Innledning
Studiet teknologidesign og ledelse (TDL) har etablert et samarbeid med regionens bedrifter. Et resultat av dette samarbeidet er Læring i bedrift (LIB) som er unikt i Norge. I et samspill mellom høgskole og bedrift gjennomfører studentene praktisk rettet faglig arbeid i ute i en bedrift. Studentene oppfatter dette som veldig nyttig og lærerik.
Gå direkte til emnetabell
Bakgrunn for studiet
Studiet er utviklet for å dekke bedrifters behov for utvikling og design av nye produkter i tråd med samfunnets behov. Videre er det utviklet for å dekke behovet for å kunne lede produksjonsprosessene på en god måte. Studiet er utviklet i samarbeid med forskningsmiljøet ved Raufoss industripark og en regional nettverksorganisasjon av bedrifter, TotAl- gruppen (Toten Aluminium).
Formålet med studiet er å utdanne kandidater som kan bistå bedriftene i å møte morgendagens utfordringer innen produktformgiving og kontinuerlig forbedring av prosessene.
Figur: Ledelse av samspill mellom produktformgiving og produksjonsvennlig prosess. Figuren skal vise at teknologidesign og ledelse er både design av ett produkt og styring av prosessene frem til ferdig produksjon av produktet.
Etterspørsel
Etterspørselen for uteksaminerte kandidater er etter skolens erfaring meget god. Mange kandidater fortsetter i bedrifter de har studert i under studietiden. Etter seksjonens erfaring får brorparten av kandidatene studierealterte stillinger. Typiske eksempel på stilling fra siste kull er:
- Teknisk designer
- Kvalitetsleder
- Konstruktør (dataassistert design)
- Møbeldesigner
- Utviklingsfunksjonær innen bildelproduksjon.
Generelt vil uteksaminerte kandidater få jobber innen formgiving, produktutvikling, prosesstyring, kommunikasjon og merkevarebygging i teknologibedrifter. Kandidatene har ett godt grunnlag for å kunne bekle leder og mellomleder stillinger i produksjon og tjenesteytende bedrifter, særlig i små og mellomstore bedrifter (SMB).
Forankring til fagmiljøer
TDL-studiet er forankret i Faggruppe teknologi og ledelse, Avdeling for Teknologi, økonomi og ledelse (TØL) ved HiG. Fagseksjonen har også ansvaret for Bachelor i ingeniørfag- maskin, Industriell design (IDT) og -maskin, LEAN manufacturing.
Studiets innhold, oppbygging og sammensetning
Teknologidesign og ledelse tar for seg kjeden fra idé til ferdig produsert produkt.
I første del av studiet tilegner studentene seg:
• Basiskunnskaper i produksjonsmetoder og bedriftslære.
• Praktisk ferdighetstrening med formgiving i skisse, form og farge.
• Kommersialiseringstankegang som bygges opp gjennom markedsføring og merkevarebygging.
I neste del av studiet etableres:
• Grunnlag for formanalyse, det å se produktet i samfunnsmessig sammenheng.
• Grunnlag for å lede designprosessen.
• Grunnlag for bruk av moderne designverktøy og det å kunne gjøre ett selvstendig prosjekt der studiets emner og metoder benyttes.
Kandidatene får et godt grunnlag for å se sammenhenger mellom produktdesign, ledelse og produksjonsprosesser. Teknologidesign og ledelse er både design av et produkt og styring av prosessene frem til ferdig produksjon av produktet.
Første studieår
I første studieår møter studentene grunnleggende verktøy og håndverksfag. Bedrifts- og forretningssystemer gir en oversikt over hvordan bedrifter organiseres. I materiallære lærer studentene om materialers oppbygging og materialteknikk, noe som gir et godt grunnlag for materialvalg i designprosessen. I første studieår gis også et teoretisk grunnlag i matematikk og statistikk. Dette er viktige realfag som benyttes videre i studiet. I det designrettede emnet Skisse, form og farge lærer studenten analytisk frihåndstegning som redskap i observasjon, analyse og gjengivelse av tredimensjonal form og rom. Studenten får også praktisk erfaring med de forskjellige formbegrepene - hva de betyr, og hvordan de kan ha anvendelse. Studenten lærer å være bevisst på hvordan mennesker ser og opplever farger.
Andre studieår
Studentene lærer idéstimulerende teknikker og videre hvordan prosjekter skal styres og gjennomføres i prosjektledelse med kreativ problemløsning. I 2. studieår går kandidaten fra håndtegnede skisser til teknisk tegning med dataverktøy, dette læres i emnet Dataassistert design med solid og flatemodellering. Dataprogrammet som benyttes her er Solid Works. Ferdighetstrening i Laboratoriearbeid og produksjonsmetoder gir grunnlag for å oppnå innsikt i produksjonsmuligheter og produksjonsvennlig design.
I emnet Fri form framstilling, FFF, lærer studenten anvendelse av avanserte teknikker:
• Rapid prototyping (lager prototyper). Studentene gis anledning til å utvikle ferdige modeller med skolens utstyr.
• Reverse engineering (lager digitale tegninger av prototype/produsert produkt).
I emnet Produkt design fokuseres det på forståelse av kultur og sammenhengene mellom produkt og marked. Betydningen av samspillet mellom formgivning, bruksaspektet og estetisk opplevelse. Studentene lærer brukerstyrt design, produktanalyse, redesign, brukerfunksjon og etablering av formgiver. Metoder ved utforming av produkter (analyser av eksisterende produkt(er), brukeraspektet, formrelatert til estetisk opplevelse og marked). Utarbeidelse av systematisk punktanalyse med forslag til produktfordeler/produktforbedringer.
Tredje Studieår
I tredje studieår legges det vekt på Endringsledelse som tar for seg organisasjonskultur og forbedringsprosesser, Teknologiledelse, valgemner og Bacheloroppgave. I Teknologiledelse fokuseres det på hvordan lede produserende næring effektivt. Teknologiledelse har fokus på produksjon, drift av produksjonssystemer og prosessledelse (Lean Manufacturing). Viktige tema er målstyring, kapasitet, lokalisering og layout, logistikk og materialflyt, overordnet planlegging og tidsplanlegging, ressursplanlegging, lean systems, etablering av produksjonsressurser, produksjonsforberedelse, ledelse av produksjons- og administrative prosesser.
I bacheloroppgaven gjennomføres et selvstendig og tverrfaglig prosjekt der studiets emner og metoder benyttes.
Samarbeid med næringslivet
Faggruppen har et nært samarbeid med regionale bedrifter og forskningsmiljøet ved Raufoss industripark (RTIM/SINTEF). Det er tilrettelagt for at en del av opplæringen skal foregå i bedrift. Bedriftene benyttes som opplæringsarena, som premissgiver for oppgaver, som kompetanseutviklere og til å oppdatere faginnhold.
Læring i bedrift (LIB)
Faggruppe Teknologi og ledelse har nært samarbeid med næringslivet og er i Norge tildelt NHO pilot for å tilrettelegge en større del av utdanningen i bedrift. Studentene ved seksjonen må derfor være beredt på at dager eller perioder av studiet kan være ute i bedrifter. I hovedsak gjelder dette regionale bedrifter innen Raufoss Industripark, TotAl (TotenAluminium nettverk) bedrifter, Moelvenkonsernet og for øvrig regionale bedrifter i Gjøvik/Toten området. Ved Læring i bedrift får studentene mulighet til å lære hvordan teknologibedrifter organiseres i det daglige. Det gis mulighet til å være ute i bedrifter i flere emner: LIB (Læring i bedrift), Laboratoriearbeid, Produksjonsmetoder, Utviklingsprosjekt, Industriprosjekt LIB, Teknologiledelse og avsluttende Bacheloroppgave. En del av disse emnene er felles med ingeniørutdanningen IDT.
Pedagogiske metoder
Det benyttes varierte pedagogiske metoder med tradisjonell undervisning, gruppe- og individuelt arbeid, ferdighetstrening, praksisveiledning, laboratoriearbeid, selvstudie og nettbasert læring. Studiet anvender i stor grad prosjekter som arbeidsform.
Prosjektarbeid
Et prosjekt (Grenseoverskridende design) inkluderer et opphold i Garpenberg (Sverige). Der deltar studenter fra flere høgskoler i Norge og Sverige. Studentene er samlet til å gjennomføre designprosjekter etter bestilling fra svenske bedrifter (et UNISKA- samarbeid med Högskolan Dalarna og Karlstad Universitet, Sverige).
Studentene vil kunne jobbe i laboratoriet med sine prosjekter som ofte er praktisk utviklingsarbeid.
Studiets særegenhet og avgrensning til beslektede studium ved seksjonen
TDL skiller seg fra andre studier som det beslektede bachelor i ingeniuørfag- maskin og bachlor i økonomi og ledelse med egne designemner og egne designverktøyemner. I studierettede designemner vektlegges formanalyse og formgiving med praktisk ferdighetstrening, kulturforståelse og produktdesign som kommunikasjonsform.
Bachelor i teknologidesign og ledelse er tilrettelagt for kandidater med generell studiekompetanse. Likevel har studiet også egne studierettede tekniske fag som benytter avanserte dataverktøy. Her nevnes spesielt Fri form fremstilling (rapid prototyp maskiner) og Reverse engineering. Det gis helst bedriftsrelaterte oppgaver, gjerne som ledd i utviklingsprosjekter. Dette gir bedriftsrelatert spisskompetanse og en unik fordypning innen bruk av disse verktøyene.
Videre studier
Studentene er kvalifisert for opptak til breddemastergradsstudier og noen fordypningsmastere, blant annet har seksjonen avtale med University of Coventry, der uteksaminerte kandidater er kvalifisert til masterstudiet i Product Design (se forøvrig avsnitt om internasjonalisering).
Studiets emnesammensetning og organisering er vist i emneoversikten sist i studieplanen. Alle emnene som er listet i det etterfølgende har en detaljert beskrivelse. Denne inneholder læringsutbytte, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler.
Kvalitetssikring
Kvalitetsnivået i studiet bygger på:
• Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
• Godkjent kvalitetssystem*
• Forskningsbasert undervisning
• Sensorordning
• Kontinuerlig forbedringsarbeid som involverer studenter, ansatte og næringsliv.
• Aktivt bruk av samarbeidspartnere i industri og næringsliv til utvikling og revidering av emner og studieplan.
* HiG var en av de første høgskoler som fikk sitt kvalitetssystem godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).
Forskningsbasert undervisning
Gjennom studiet vil studentene bli introdusert i metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til å delta i FoU prosjekter og selv gjennomføre enkle FoU-arbeider.
Allerede fra 1. studieår skrives det rapporter hvor det legges vekt på at studentene viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god systematikk i litteratur- og referansebruk. I siste studieår skal studentene gjennomføre en avsluttende Bacheloroppgave, der hovedelementene fra utdanningen inngår.