Bachelor i teknologidesign og ledelse - BTEK

Innledning

Studiet teknologidesign og ledelse (TDL) har etablert et samarbeid med regionens bedrifter. Et resultat av dette samarbeidet er Læring i bedrift (LIB) som er unikt i Norge. I et samspill mellom høgskole og bedrift gjennomfører studentene praktisk rettet faglig arbeid i ute i en bedrift. Studentene oppfatter dette som veldig nyttig og lærerik.

Gå direkte til emnetabell

Bakgrunn for studiet

Studiet er utviklet for å dekke bedrifters behov for utvikling og design av nye produkter i tråd med samfunnets behov. Videre er det utviklet for å dekke behovet for å kunne lede produksjonsprosessene på en god måte. Studiet er utviklet i samarbeid med forskningsmiljøet ved Raufoss industripark og en regional nettverksorganisasjon av bedrifter, TotAl- gruppen (Toten Aluminium).

Formålet med studiet er å utdanne kandidater som kan bistå bedriftene i å møte morgendagens utfordringer innen produktformgiving og kontinuerlig forbedring av prosessene.

Figur: Ledelse av samspill mellom produktformgiving og produksjonsvennlig prosess. Figuren skal vise at teknologidesign og ledelse er både design av ett produkt og styring av prosessene frem til ferdig produksjon av produktet.

Etterspørsel

Etterspørselen for uteksaminerte kandidater er etter skolens erfaring meget god. Mange kandidater fortsetter i bedrifter de har studert i under studietiden. Etter seksjonens erfaring får brorparten av kandidatene studierealterte stillinger. Typiske eksempel på stilling fra siste kull er:

  • Teknisk designer
  • Kvalitetsleder
  • Konstruktør (dataassistert design)
  • Møbeldesigner
  • Utviklingsfunksjonær innen bildelproduksjon.

Generelt vil uteksaminerte kandidater få jobber innen formgiving, produktutvikling, prosesstyring, kommunikasjon og merkevarebygging i teknologibedrifter. Kandidatene har ett godt grunnlag for å kunne bekle leder og mellomleder stillinger i produksjon og tjenesteytende bedrifter, særlig i små og mellomstore bedrifter (SMB).

Forankring til fagmiljøer

TDL-studiet er forankret i Faggruppe teknologi og ledelse, Avdeling for Teknologi, økonomi og ledelse (TØL) ved HiG. Fagseksjonen har også ansvaret for Bachelor i ingeniørfag- maskin, Industriell design (IDT) og -maskin, LEAN manufacturing.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studietid er normert til 3 år fulltid og studiet er en grunnutdanning på bachelornivå.

Studiet gir 180 studiepoeng og fører fram til graden Bachelor i teknologidesign og ledelse.

Studiet er i stor grad tilpasset næringslivets behov og følger ingen nasjonal rammeplan. Kandidatene har grunnleggende matematikk og statistikk som benyttes i økonomi og ledelsesfag. Studiet har ikke fordypning i realfag på samme måte som ingeniørstudiet IDT (industriell design og teknologiledelse), og gir derfor ikke grunnlag til styrkebergning av produkter/konstruksjoner (dette er forbeholdt IDT ingeniørene).

TDL kandidatene får en profesjonsutdanning i design i kulturell, estetisk og samfunnsmessig perspektiv, der anvendelse av teknologiske verktøy inngår

Forventet læringsutbytte

Etter endt studium forventes det at kandidatene skal inneha kunnskaper og ferdigheter som gjør dem skikket til å designe og utvikle nye produkter og prosesser med fokus på verdiskapning og kostnadseffektivitet.

Ved sluttført studium skal kandidaten ha kunnskaper og ferdigheter innen:

1. Produktutvikling, god design og bedriftsforståelse (basis )

  • Idéutvikling, ide formidling med frihåndstegning
  • Skisseteknikk, estetikk, fargelære og bruk av farger
  • Formgiving (kunne forme produkter selv)
  • Produksjonsmetoder (produksjon i vareproduserende industri, snekkerverksted og metallverksted)
  • Produksjonsvennlig design (design med tanke på hvordan produktet skal tilvirkes effektivt)
  • Modelltilvirkning på laboratoriet med ivaretakelse av HMS
  • Produktverifisering og utprøving i laboratoriet
  • Bedrift, forretningssystemer og bedriftorganisering
  • Teamarbeid, kommunikasjon, presentasjon, anvendelse av den nordiske ledelsesmodellen
  • Kommersialiseringstankegang i designprosessen, markedsforståelse, hvordan kommersialisere et produkt og en tjeneste.

2. Produktegenskaper og produktets sammenheng med omgivelsene

  • Valg av materialer med basis i materialteknikk, designmaterialer og gjenbruk/resirkulering
  • Prosjektledelse med kreativ problemløsning (kreative tankeprosesser, grunder tankegang, jakten på de gode løsninger)
  • Produktutvikling i en samfunnsmessig og kulturell sammenheng
  • Produktet som kommunikasjonsmedium (produktets og bedriftens identitet)
  • Konseptutvikling (med basis i sammenhenger produktet skal inngå i)
  • Grensesnittutforming med basis i designteori (ergonomi, kobling menneske og produkt)
  • Praktisk prosjektledelse av designprosessen (prosjektering, kvalitetssikring, prosjektevaluering)
  • Merkevarebygging, arbeidslivsledelse
  • Kvalitetsledelse og vitenskaplige metoder

3. Bruk av avanserte dataverktøy i designprosessen og tilvirkning av prototyper

  • 3D-modellering, dataassistert design (Solid works)
  • 3D-animasjon
  • Reverse engineering, 3D digitalisering av modeller - redesign av datamodell
  • Rapid prototyping (3D printing)
  • Funksjonsevne og oppfyllelse av krav (verdianalyse)
  • Teknologiledelse (effektiv ledelse av produksjonsbedrifter)
  • Design av en komponent, et system eller en prosess for å oppnå spesifiserte resultater
  • Bruke faglig kompetanse til å gjennomføre selvstendige utviklingsprosjekt

Det forventes at uteksaminert kandidat har tilegnet seg kunnskaper og ferdighet som gjør dem skikket til å:

  • Identifisere, formulere, planlegge og løse problemer på en systematisk måte innenfor sitt fagområde
  • Ha balanserte og sunne holdninger til produkters og prosessers kvalitet
  • Ta vare på kvalitetsbegrepet i alle sammenhenger
  • Se teknologiske løsninger i en økonomisk, organisatorisk og miljømessig sammenheng
  • Kombinere praktiske ferdigheter med teoretiske kunnskaper og være bevisst på samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn
  • Bruke faglige kilder, faglige metoder, følge lover og regelverk og standarder for planlegging, drift, vedlikehold og utvikling av bedrifter
  • Kunne vurdere eget arbeid og kjenne sitt kompetanseområde
  • Lede og drive prosesser, føre god dialog og kommunisere effektivt tverrfaglig
  • Presentere, selge og profilere ideer/produkter
  • Forstå og praktisere profesjonell og etisk ansvarlighet
  • Samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver

Internasjonalisering

Femte semester er det tilrettelagt for at studenter kan studere i utlandet, det er også mulig med forlengelse til og med 6. semester etter avtale (Bacheloroppgave). Vi har blant annet hatt studenter i Tyskland (FhS Fachhochschule Schmalkalden), Australia (Wollong), USA (South Dakota School of Mines and Technology i Rapid City) og Sveits (forskningsmiljøet ved CERN).

Faggruppe Teknologi og ledelse etablerte i 2007 et tettere utvekslingssamarbeid med University of Coventry i England. Formålet er å tilrettelegge for engelske studenter sammen med RTIM på Raufoss, og tilrettelegge for bachelor- og masterstudenter fra HIG innen produktdesign, bildesign og transportdesign. Bedriftene konkurrerer i et internasjonalt marked og kandidater som høster internasjonal erfaring i studiet er ansett som attraktive kandidater.

Målgruppe

Målgruppen for dette studiet er selvstendige og arbeidssomme personer som er interessert i:

  • Estetisk design og produktutvikling
  • Teknologi for å lage produkter
  • Ledelse av mennesker og samarbeid i team.

Det er en fordel med bakgrunn i tegning form og farge og/eller yrkespraksis. Studentgruppen vil normalt være sammensatt av søkere direkte fra videregående skole og studenter med mer erfaring og praksis.

Opptakskrav og rangering

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Teknologidesign og ledelse tar for seg kjeden fra idé til ferdig produsert produkt.

I første del av studiet tilegner studentene seg:
• Basiskunnskaper i produksjonsmetoder og bedriftslære.
• Praktisk ferdighetstrening med formgiving i skisse, form og farge.
• Kommersialiseringstankegang som bygges opp gjennom markedsføring og merkevarebygging.

I neste del av studiet etableres:
• Grunnlag for formanalyse, det å se produktet i samfunnsmessig sammenheng.
• Grunnlag for å lede designprosessen.
• Grunnlag for bruk av moderne designverktøy og det å kunne gjøre ett selvstendig prosjekt der studiets emner og metoder benyttes.

Kandidatene får et godt grunnlag for å se sammenhenger mellom produktdesign, ledelse og produksjonsprosesser. Teknologidesign og ledelse er både design av et produkt og styring av prosessene frem til ferdig produksjon av produktet.

Første studieår

I første studieår møter studentene grunnleggende verktøy og håndverksfag. Bedrifts- og forretningssystemer gir en oversikt over hvordan bedrifter organiseres. I materiallære lærer studentene om materialers oppbygging og materialteknikk, noe som gir et godt grunnlag for materialvalg i designprosessen. I første studieår gis også et teoretisk grunnlag i matematikk og statistikk. Dette er viktige realfag som benyttes videre i studiet. I det designrettede emnet Skisse, form og farge lærer studenten analytisk frihåndstegning som redskap i observasjon, analyse og gjengivelse av tredimensjonal form og rom. Studenten får også praktisk erfaring med de forskjellige formbegrepene - hva de betyr, og hvordan de kan ha anvendelse. Studenten lærer å være bevisst på hvordan mennesker ser og opplever farger.

Andre studieår

Studentene lærer idéstimulerende teknikker og videre hvordan prosjekter skal styres og gjennomføres i prosjektledelse med kreativ problemløsning. I 2. studieår går kandidaten fra håndtegnede skisser til teknisk tegning med dataverktøy, dette læres i emnet Dataassistert design med solid og flatemodellering. Dataprogrammet som benyttes her er Solid Works. Ferdighetstrening i Laboratoriearbeid og produksjonsmetoder gir grunnlag for å oppnå innsikt i produksjonsmuligheter og produksjonsvennlig design.

I emnet Fri form framstilling, FFF, lærer studenten anvendelse av avanserte teknikker:
• Rapid prototyping (lager prototyper). Studentene gis anledning til å utvikle ferdige modeller med skolens utstyr.
• Reverse engineering (lager digitale tegninger av prototype/produsert produkt).

I emnet Produkt design fokuseres det på forståelse av kultur og sammenhengene mellom produkt og marked. Betydningen av samspillet mellom formgivning, bruksaspektet og estetisk opplevelse. Studentene lærer brukerstyrt design, produktanalyse, redesign, brukerfunksjon og etablering av formgiver. Metoder ved utforming av produkter (analyser av eksisterende produkt(er), brukeraspektet, formrelatert til estetisk opplevelse og marked). Utarbeidelse av systematisk punktanalyse med forslag til produktfordeler/produktforbedringer.

Tredje Studieår

I tredje studieår legges det vekt på Endringsledelse som tar for seg organisasjonskultur og forbedringsprosesser, Teknologiledelse, valgemner og Bacheloroppgave. I Teknologiledelse fokuseres det på hvordan lede produserende næring effektivt. Teknologiledelse har fokus på produksjon, drift av produksjonssystemer og prosessledelse (Lean Manufacturing). Viktige tema er målstyring, kapasitet, lokalisering og layout, logistikk og materialflyt, overordnet planlegging og tidsplanlegging, ressursplanlegging, lean systems, etablering av produksjonsressurser, produksjonsforberedelse, ledelse av produksjons- og administrative prosesser.

I bacheloroppgaven gjennomføres et selvstendig og tverrfaglig prosjekt der studiets emner og metoder benyttes.

Samarbeid med næringslivet
Faggruppen har et nært samarbeid med regionale bedrifter og forskningsmiljøet ved Raufoss industripark (RTIM/SINTEF). Det er tilrettelagt for at en del av opplæringen skal foregå i bedrift. Bedriftene benyttes som opplæringsarena, som premissgiver for oppgaver, som kompetanseutviklere og til å oppdatere faginnhold.

Læring i bedrift (LIB)

Faggruppe Teknologi og ledelse har nært samarbeid med næringslivet og er i Norge tildelt NHO pilot for å tilrettelegge en større del av utdanningen i bedrift. Studentene ved seksjonen må derfor være beredt på at dager eller perioder av studiet kan være ute i bedrifter. I hovedsak gjelder dette regionale bedrifter innen Raufoss Industripark, TotAl (TotenAluminium nettverk) bedrifter, Moelvenkonsernet og for øvrig regionale bedrifter i Gjøvik/Toten området. Ved Læring i bedrift får studentene mulighet til å lære hvordan teknologibedrifter organiseres i det daglige. Det gis mulighet til å være ute i bedrifter i flere emner: LIB (Læring i bedrift), Laboratoriearbeid, Produksjonsmetoder, Utviklingsprosjekt, Industriprosjekt LIB, Teknologiledelse og avsluttende Bacheloroppgave. En del av disse emnene er felles med ingeniørutdanningen IDT.

Pedagogiske metoder

Det benyttes varierte pedagogiske metoder med tradisjonell undervisning, gruppe- og individuelt arbeid, ferdighetstrening, praksisveiledning, laboratoriearbeid, selvstudie og nettbasert læring. Studiet anvender i stor grad prosjekter som arbeidsform.

Prosjektarbeid

Et prosjekt (Grenseoverskridende design) inkluderer et opphold i Garpenberg (Sverige). Der deltar studenter fra flere høgskoler i Norge og Sverige. Studentene er samlet til å gjennomføre designprosjekter etter bestilling fra svenske bedrifter (et UNISKA- samarbeid med Högskolan Dalarna og Karlstad Universitet, Sverige).

Studentene vil kunne jobbe i laboratoriet med sine prosjekter som ofte er praktisk utviklingsarbeid.

Studiets særegenhet og avgrensning til beslektede studium ved seksjonen

TDL skiller seg fra andre studier som det beslektede bachelor i ingeniuørfag- maskin og bachlor i økonomi og ledelse med egne designemner og egne designverktøyemner. I studierettede designemner vektlegges formanalyse og formgiving med praktisk ferdighetstrening, kulturforståelse og produktdesign som kommunikasjonsform.

Bachelor i teknologidesign og ledelse er tilrettelagt for kandidater med generell studiekompetanse. Likevel har studiet også egne studierettede tekniske fag som benytter avanserte dataverktøy. Her nevnes spesielt Fri form fremstilling (rapid prototyp maskiner) og Reverse engineering. Det gis helst bedriftsrelaterte oppgaver, gjerne som ledd i utviklingsprosjekter. Dette gir bedriftsrelatert spisskompetanse og en unik fordypning innen bruk av disse verktøyene.

Videre studier
Studentene er kvalifisert for opptak til breddemastergradsstudier og noen fordypningsmastere, blant annet har seksjonen avtale med University of Coventry, der uteksaminerte kandidater er kvalifisert til masterstudiet i Product Design (se forøvrig avsnitt om internasjonalisering).

Studiets emnesammensetning og organisering er vist i emneoversikten sist i studieplanen. Alle emnene som er listet i det etterfølgende har en detaljert beskrivelse. Denne inneholder læringsutbytte, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler.

Kvalitetssikring
Kvalitetsnivået i studiet bygger på:
• Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
• Godkjent kvalitetssystem*
• Forskningsbasert undervisning
• Sensorordning
• Kontinuerlig forbedringsarbeid som involverer studenter, ansatte og næringsliv.
• Aktivt bruk av samarbeidspartnere i industri og næringsliv til utvikling og revidering av emner og studieplan.

* HiG var en av de første høgskoler som fikk sitt kvalitetssystem godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Forskningsbasert undervisning
Gjennom studiet vil studentene bli introdusert i metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til å delta i FoU prosjekter og selv gjennomføre enkle FoU-arbeider.

Allerede fra 1. studieår skrives det rapporter hvor det legges vekt på at studentene viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god systematikk i litteratur- og referansebruk. I siste studieår skal studentene gjennomføre en avsluttende Bacheloroppgave, der hovedelementene fra utdanningen inngår.

Tekniske forutsetninger

Det forutsettes at studenten har tilgang på en bærbar PC med standard programvare (Word, Excel, power point), trådløst nettverkskort og tilgang på internett-tilkobling. Det forutsettes også at studenten har hodesett med høytalere med USB kontakt og minijack (lydkort-tilkopling). PC bør ha internminne på minst 1 Gb, godt skjermkort og god lagringskapasitet (minst 50Gb) for innleggelse av programmer benyttet i Dataassistert design og nettbasert undervisning. I emnet Laboratoriearbeid forutsettes det at studenten har og benytter godkjent verneutstyr.

Studiet er tilrettelagt for at en del av opplæringen kan foregå i bedrift. Der det ikke kan benyttes kollektivtransport, forutsettes det at studenten har mulighet til å benytte eget fremkomstmiddel.

Emnetabeller

Emnetabell for studentkull 2010-2013 Teknologidesign og ledelse

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA1131 Grunnleggende matematikk og statistikk O 10          
SMF1301 Bedrifts- og forretningssystemer O 10          
TEK2091 Materiallære O 10          
SMF1261 Merkevarebygging O   5        
SMF1271 Skisse, form, farge O   10        
SMF1181 Kvalitetsledelse med vitenskapelige metoder O   10        
SMF2062 Markedsføring O   5        
TEK1002 Dataassistert design O     10      
SMF1212 Prosjektledelse O     10      
TEK2082 Fri form fremstilling O     10      
TEK1021 Læring I Bedrift (LIB) O       10    
TEK2111 Produksjonsmetoder O       10    
SMF2261 Produktdesign marked O       10    
TEK2031 Teknologiledelse O         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
SMF3011 Endringsledelse V         10  
TØL3901 Bacheloroppgave 20 O           20
SMF2051 Ledelse med arbeidslivsjuss V           10
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studierettede valgemner, kan byttes ut med tre valgbare emner i tabellen over.

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V)
SMF1042 Økonomistyring V 10  
TEK2051 Utviklingsprosjekt V 5  
TEK2071 Utviklingsprosjekt, Læring i Bedrift V 10  
Sum: 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Forbehold - valgemner

Det tas forbehold om igangsettelse av emner dersom for få deltakere (færre enn 10).

  • Emnene TEK2051 og TEK2071 kan kjøres i sin helhet både høst og vår etter avtale med fagmiljøet. Spesielle opptakskriterier gjelder, se emnebeskrivelse.