Elektriske kretser
2011-2012 - ELE1041 - 10sp

Anbefalt forkunnskap

Emnet bygger på følgende fra matematikken: Komplekse tall, derivasjon, integrasjon, 1.ordens differensiallikninger, oppsett av lineære likninger på matriseform. Fra fysikken er det ønskelig med kjennskap til elektrisk og magnetisk fluks, elektriske felt og magnetiske felt og Gauss og Amperes lov.

Forventet læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten ha en forståelse av de elektriske egenskapene til grunnleggende lineære kretser og kunne konstruere enklere koplinger etter spesifikasjoner.

Kunnskap

Studenten skal:

  • Studenten skal kjenne til elektriske størrelser og deres målenheter.
  • Kunne anvende Ohms lov og Kirchoffs spenning og strømlov.
  • Kunne anvende kompleks regning til beregning av vekselstrømsketser.
  • Kunne anvende nodespenningsanalyse og maskestrømsanalyse til å analysere kretser.
  • Kunne anvende Thevenin og Norton ekvivalenter.
  • Kunne anvende Superposisjonsprinsippet.
  • Kunne beregne forsterkningen med bruk av ideell operasjonsforsterker i enkle forsterkerkretser.
  • Kunne gjøre beregninger med en ideell transformatormodell.
  • Kunne regne med koblede kretser og gjensidig induktans
  • Kunne anvende Matlab til løsning av linære likningssett.

Ferdigheter

  • Kunne konstruere enkle kretser etter spesifkasjoner og foreta oppkobling og kontrollmålinger av disse.
  • Kunne anvende instrumenter som spennings- og strømkilder, voltmeter,ampermeter, multimeter, funksjongenerator og oscilloscope
  • Kunne etterleve sikkerhetsinstrukser for laboratoriarbeid
  • Kunne rapportere laboratoriearbeid i rapporter 

Generell kompetanse:

  • Kjenne norske og engelske faguttrykk for komponenter/størrelser og måleenheter
  • Kjenne til noen personer betydning for den historiske utviklingen innen fagområde elektrisitet

Emnets temaer

  • Nettverksteoremer
  • Kretsanalyse
  • Kompleks regning og Viserdiagrammer
  • Gjensidig induktans/koblede kretser
  • Målemetoder

Pedagogiske metoder

Forelesninger
Lab.øvelser
Nettbasert Læring
Nettstøttet læring
Oppgaveløsning

Pedagogiske metoder (fritekst)

Emnet baserer seg i stor grad på laboratoriearbeider som er praktisk anvendelse av forelest stoff. To og to studenter jobber med å konstruere elektriske kretser i teorien, for deretter å lage dem og foreta målinger på om de samsvarer med konstruksjonsmålsetningene.

For de studentene som tar kurset nettbasert vil det bli arrangert en oppstartssamling. Dessuten må nettstudentene til campus to ganger to dager for å gjennomføre obligatoriske laboratorieoppgaver.

Et nettbasert studieløp innebærer at kommunikasjon mellom lærer og studenter vil skje igjennom en digital læringsplattform, hvor også forelesninger og veiledning gjøres tilgjengelig.

Vurderingsformer

Hjemmeeksamen, 24 timer
Skriftlig eksamen, 5 timer

Vurderingsformer

  • Skriftlig eksamen 5 timer (teller 50% av endelig karakter)
  • Individuell hjemmeeksamen 24 timer (Det trekkes ut 1 laboratorieroppgave som studentene skal skrive laboratorierapport til igjennom hjemmeeksamen. Det er laboratorierapporten som leveres inn som følge av hjemmeeksamen som sensureres. Den teller 50% av sluttkarakter i emnet.)
  • Hver av delene må bestås separat.

Karakterskala

Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått)

Sensorordning

Sensureres av intern sensor. Ekstern sensor benyttes periodisk, neste gang i 2012/2013.

Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon)

Ordinær kontinuasjon på skriftlig eksamen og hjemmeeksamen.

Tillatte hjelpemidler (gjelder kun skriftlig eksamen)

Formelsamling(er)

Obligatoriske arbeidskrav

5  øvinger må være levert inn i henhold til gitte frister og godkjent for å få gå opp til skriftelig eksamen.
Gjennomføring av alle laboratorieoppgavene og innlevering av et gitt antall laboratorierapporter til angitte frister for å få gå opp til hjemmeeksamen. Antallet laboratorierapporter angis ved semesterstart.

Læremidler

Engineering Circuit Analysis

J.David Irwin & R.Mark Nelms

10.utgave

Wiley

ISBN:978-0-470-87377-9

Supplerende opplysninger

Inngår både for campusstudier og i fleksibel ingeniørutdanning