Innledning

Palliativ omsorg
Omsorg for alvorlig syke og døende er et fagfelt som omtales med ulike begreper i Norge. Palliasjon, palliativ medisin, lindrende behandling, palliativ omsorg og hospice er begreper som oftest knyttes til fagfeltet. Internasjonalt brukes begrepet palliative care om det tverrfaglige fagfeltet som har sin rot i hospice-filosofien slik Cicely Saunders presenterte det på 1960-tallet.

I Norge kom hospice-bevegelsen på 1980-tallet. De siste 15 årene har fagområdet hatt en sterk utvikling både med hensyn til utdanning, fagutvikling /forskning og med hensyn til. helsetjenesteutvikling. Tverrfaglig videreutdanning i palliativ omsorg har sitt utgangspunkt i hospicebevegelsens filosofi og WHO`s definisjon av palliative care. I Norge knyttes fagfeltet først og fremst til palliasjon:

"Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet." (www.legeforeningen.no/asset/24404/2/24404_2.pdf)

Behov for utdanning
Omsorg for alvorlig syke og døende har siden 1984 (NOU 1984:30) blitt omtalt som et viktig satsingsområde i helsevesenet. I løpet av de siste ti årene har dette blitt spesielt fulgt opp via ulike utredninger og nasjonale retningslinjer. Helsevesenet står overfor store utfordringer de neste tiårene og Stortingsmelding nr. 47 2008-2009 (Samhandlingsreformen) varsler store omlegginger innen samhandling og oppgavefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Omsorg for alvorlig syke og døende er en av flere grupper pasienter med deres pårørende hvor det forventes et utvidet tilbud i kommunene i tillegg til at spesialisthelsetjenesten følger opp sitt ansvar. Å utvikle kompetanse har stått og står sentralt og det har blitt utviklet ulike monofaglige og tverrfaglige utdanninger innen palliativ omsorg i Norge. HiG var tidlig ute og har siden 2002 tilbudt en 60 studiepoengs tverrfaglig videreutdanning: Palliativ omsorg; Helhetlig lindring i livets sluttfase.

Videreutdanning i palliativ omsorg ved HiG
Studiet i palliativ omsorg er tverrfaglig. Det betyr at samarbeid mellom ulike profesjoner og fagtradisjoner i møte med aktuelle problemstillinger står sentralt. Studiet vil gi deg et nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere ulike kliniske problemstillinger, samtidig som vi ønsker å gi deg en mulighet til å utvikle kompetanse som fagperson med hensyn til etisk refleksjon og evne til å møte utfordrende situasjoner. Studiet legger stor vekt på kommunikasjons og relasjonskompetanse.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet tilrettelegges som et deltidsstudium over 2 år. Normert studietid er 2 år (4 semestre) med progresjon svarende til halvtid, det vil si en forventet studieinnsats på 20 timer pr. uke. Studiet består av fire emner som alle er obligatoriske. Studiet gir 60 studiepoeng innen høyere utdanning, og er en videreutdanning innen omsorg for alvorlig syke, døende og deres familier. Studiet er tverrfaglig og tilrettelagt for sykepleiere og andre med 3-årig helse- og sosialfaglig utdanning.

Studentene vil samles jevnlig til undervisningsdager fastsatt av Høgskolen (3-4 undervisningsdager i måneden).

Studiet kvalifiserer til søknad om opptak til tredje året i Master i klinisk sykepleie ved Høgskolen i Gjøvik (et deltidsstudieum over fire år).

Forventet læringsutbytte

Studiets overordnede mål er å utvikle engasjerte og reflekterte medarbeidere som ivaretar den lindrende omsorg for den uhelbredelige syke og pårørende i hele det palliative forløp, med respekt for pasientens og pårørendes integritet og ønsker.
Etter fullført studie skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap  

• Kandidaten har avansert kunnskap innenfor følgende tema i palliativ omsorg:
  • sykdoms-/ symptomutvikling og symptomlindring
  • ulike perspektiver på kommunikasjon
  • etiske og juridiske aspekter i møte med alvorlig sykdom og død
  • sosiale, åndelige og eksistensielle forhold ved det å være menneske.
  • andre kulturers møte med alvorlig sykdom og død
• Kandidaten kjenner til forsknings og utviklingsarbeid innen palliativ omsorg og har kunnskap om fagets vitenskapsteori og metoder
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap og anvende kunnskap på nye områder innenfor palliativ omsorg
• Kandidaten har kunnskap om hospicefilosofiens grunnverdier, fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

• Kandidaten kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teorietiske problemstillinger og treffe begrunnede valg.
• Kandidaten kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning.
• Kandidaten kan finne, kritisk vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer.
• Kandidaten har evne til å identifisere og reflektere over utfordrende situasjoner i møte med den alvorlig syke, døende pasient og hans/hennes familie, og handle i takt med, og med varhet for, den andres situasjon i et tempo som ivaretar pasient og pårørende.

Generell kompetanse:

• Kandidaten kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger i møte med alvorlig syke, døende og deres familier og ta initiativ til faglige og etiske diskusjoner.
• Kandidaten kan analysere ulike kliniske situasjoner, inngå i det tverrfaglige samarbeidet og ivareta det flerfaglige perspektivet innen palliativ omsorg.
• Kandidaten kan formidle relevant kunnskap om palliativ omsorg både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten har et handlingsreportuar på avansert nivå i kommunikasjon med alvorlig syke, døende og deres nærmeste.
• Kandidaten har utviklet en personlig og faglig trygghet til å gå inn i utfordrende situasjoner med pasienter og pårørende og kan arbeide meningsfullt i et lidelsesfylt rom.
• Kandidaten kan ta ansvar for egne reaksjoner i møte med alvorlig sykdom og død, samt de kollegiale samarbeidsrelasjoner som de inngår i.
• Kandidaten kan kommunisere om faglige problemstillinger innen fagområdet, både med spesialister og til allmennheten.
• Kandidaten kan initiere fagutvikling og delta i planlegging og utvikling av framtidige helsetjenestetilbud for alvorlig syke, døende og deres familier."

Målgruppe

Målgruppen er tre-årige helsefagutdanninger på bachelornivå eller tilsvarende

Opptakskrav og rangering

For opptak til videreutdanning i palliativ omsorg kreves helsefaglig utdanning på bachelornivå, samt minimum 1 års yrkeserfaring i omsorg for alvorlig syke og døende mennesker.

Det forutsettes at studentene har tilgang på kliniske situasjoner/erfaringer i møte med pasienter som har behov for lindrende behandling og omsorg da refleksjon over praksis er en viktig del av studiet.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiets fokus er kompetanseheving i palliativ omsorg på alle områder hvor pasienter mottar helsehjelp i livets siste fase.

VIU8401:
Grunnlagstenkning i palliativ omsorg, kunnskap, læring og fagutvikling, 10 studiepoeng (semester 1)
Tema:

• Hospicefilosofi
• Innføring i vitenskapsteori
• Kunnskap, læring og fagutvikling innen palliativ omsorg
• Refleksjon individuelt og i grupper
• Ressurser og rammeverk, organisering av palliativ omsorg i helsetjenesten
• Pasientens og de pårørendes økonomiske rettigheter
• Undervisning/formidling; planlegging og gjennomføring
• Litteratursøk
• Grunnleggende IKT/skriving av fagtekster

Arbeidskrav:

• Individuell skriftlig oppgave (800-1200 ord)
• Gruppeoppgave som presenteres for medstudenter og lærere
• Studentene leverer litteraturliste på 700 sider selvvalgt litteratur.

Vurderingsform:
Individuell hjemmeeksamen som vurderes til bestått/ikke bestått

VIU8411 :  
Sykdomsutvikling og symptomlindring, 15 studiepoeng (semester 1 og 2)
Tema:

• Sykdom- og symptomutvikling
• Kartlegging, vurdering og dokumentasjon av pasientens symptomer
• Symptomlindring i et helhetsperspektiv (tverrfaglig tilnærming)
• Komplementære og alternative metoder
• Ernæring
• Den døende pasient.

Arbeidskrav:

• Gruppeoppgave som presenteres for medstudenter og lærere
• Studentene leverer litteraturliste på 1200 sider selvvalgt litteratur

Vurderingsform:
Hjemmeeksamen. Gradert karakter A-F

VIU8421 :
Møte med alvorlig syke, døende og deres familier; etikk, kommunikasjon og relasjoner. 20 studiepoeng (semester 2 og 3)
Tema:

• Kommunikasjonsteori
• Jeg i møte med den/de andre, relasjoner
• Ivaretagelse av pårørende
• Tverrfaglig samarbeid
• Sorg, kriser, mestring
• Å være hjelper, egne reaksjoner, forhold til egen død.
• Etisk teori
• Nærhetsetikk
• Etiske problemstillinger nær livets grense; behandlingsbegrensning, eutanasidebatten, prioriteringsdebatten, beslutningsprosesser.
• En respektfull død/verdig livsavslutning.
• Døden som en del av livet. Ulike perspektiver på lidelse, død og sorg.

Arbeidskrav:

• Fem individuelle skriftlige oppgaver (800-1200 ord)
• Hospiteringspraksis, 2-4 dager. 
• Studentene leverer litteraturliste på 1300 sider selvvalgt litteratur

Vurderingsform:
Mappevurdering, individuell muntlig høring. Bestått/ikke bestått

VIU8431
Kunnskapsutvikling og fordypning. 15 studiepoeng (semester 4)
Tema:

• Forskningsprosessen
• Kvalitativ og kvantitative metoder
• Kritisk granskning av vitenskapelig arbeid
• Søk etter litteratur

Temaene for selve fordypningsoppgaven vil være avhengig av den enkelte oppgaves problemstilling, men tema fra alle emneområdene i utdanningen vil være relevante. Problemstillingen må velges innenfor fagområdet palliativ omsorg.

Arbeidskrav:

• Prosjektplan leveres i gruppe (800-1200 ord)
• Gruppeoppgave: Kritisk granskning av forskningsartikkel
• Studentene leverer litteraturliste på 800 sider selvvalgt litteratur.

Vurderingsform:
Hjemmeeksamen i gruppe på 2-3. Muntlig høring gjennom et eksamensseminar. Gradert karakter A-F

Palliativ omsorg er en disiplin hvor en benytter kunnskap fra ulike tradisjoner, naturvitenskap, samfunnsvitenskap, humaniora. Dette innebærer at studiet anvender ulike tilnærminger for å stimulere og utvikle studentenes ulike ressurser. Læring synliggjøres gjennom endring hos den som lærer. Vi mener at læring er en kontinuerlig prosess som ikke kan løsrives fra sosial praksis eller den kontekst som kunnskapen anvendes i. Siden læring betraktes som en prosess som involverer hele mennesket, vil resultatet av læring være både endret kunnskapsforståelse, endret adferd og endrede holdninger. Studentene har i utgangspunktet erfaring fra klinisk felt knyttet til omsorg for alvorlig syke og døende. Med det utgangspunkt skjer læring gjennom at den som lærer deltar aktivt, i samspill med andre. Refleksjon over egen praksis og arbeid med refleksjon over seg selv og sin posisjon i møte med alvorlig syke og døende er gjennomgående i studiet.

For å sikre både teoretisk og klinisk fordypningskompetanse, foregår en stadig veksling mellom kunnskapstilegnelse og refleksjon knyttet til egne kliniske erfaringer. Portefølje-metoden blir gjennomført med digital innlevering av skriftlige oppgaver i Fronter. Studentene arbeider i basisgrupper med vekt på kommunikasjon, drøfting av kliniske situasjoner, tilbakemelding på individuelle oppgaver og gjensidig læring.
Høgskolen vil tilrettelegge undervisnings- og arbeidsformer som fremmer utvikling av kunnskap, innsikt og ferdigheter.

Arbeidsformene er valgt med henblikk på at studentene skal bli dyktige kliniske praktikere:

Ressursforelesninger
Studentene gis innføring i utvalgte temaer som innledning til delemner og inspirasjon til videre lesning.

Nettstøttet undervisning
Det elektroniske klasserommet Fronter brukes til kommunikasjon og informasjonsutveksling. Det forutsettes at studentene er villige til å dele personlige erfaringer fra jobb og utdanning med sine medstudenter. Mye av kommunikasjonen vil foregå skriftlig i det virtuelle klasserommet.

Gruppearbeid
Studentene vil ved studiestart bli organisert i basisgrupper. Gruppene fungerer som studiegrupper på undervisningsdagene på høgskolen.

Veiledning
Studentene kan på forespørsel få individuell veiledning i forhold til arbeid med obligatoriske arbeidskrav.

Medstudentveiledning
Medlemmene i gruppen og klassen gir hverandre respons på framlegg, skisser og ferdige skriftlige arbeider.

Refleksjon
Refleksjon er et redskap for personlig utvikling og vekst. Refleksjon kan enten foregå i basisgruppen eller individuelt, skriftlig eller muntlig.

Hospitering
Hospiteringspraksis på 2-4 dager. Studentene er selv ansvarlige for å avtale tid og sted for hospitering. Dette godkjennes av emneansvarlig før hospiteringen finner sted.

Pensum
Det er utarbeidet ressurslister for litteratur innen hvert delemne. Listene vil være tilgjengelig på web. Studiet legger vekt på studentaktive metoder og det forventes at studentene aktivt søker kunnskap fra ulike kilder for å oppnå forventet læringsutbytte. Studentene leverer litteraturliste på til sammen 4000 sider selvvalgt litteratur fordelt over studiets fire emner. Det forventes at hovedtyngden ligger i vitenskapelig arbeid/forskningsartikler/avhandlinger og fagbøker. Skjønnlitteratur kan godtas med begrunnelse for valg.

Frammøte til undervisning og deltaking i det virtuelle klasserommet
Det er obligatoriske samlingsdager, noe som innebærer 80% frammøte for å ha rett til å gå opp til eksamen.

Tekniske forutsetninger

Studentene må ha adgang til PC med internettilkopling.

Sensorordning

VIU8401, VIU8411 og VIU8421:To interne sensorer
VIU8431: En ekstern og en intern sensor vurderer både skriftlig og muntlig del.

Internasjonalisering

Det finnes ingen utvekslingsmuligheter for dette studiet.