Innledning

Bachelor i medieproduksjon gir en innovativ kombinasjon av teori og praktisk innholdsproduksjon, prosjektutvikling, opplevelsesproduksjon og storytelling til prosjektledere, utviklere og produsenter i moderne medier.

Utdanningen er knyttet til Avdeling for informatikk og medieteknikk (IMT). Forholdene er lagt til rette for en interessant tverrfaglig studiesituasjon med tilgang til velutstyrte laboratorier for papirbasert og elektronisk publisering, studioer og laboratorier for multimedieproduksjon, digital video, digital lyd, digital fotografi, fargevitenskap, telepresens og brukskvalitet i digitale medier. Høgskolebiblioteket har et godt utvalg av medietekniske og designfaglige tidsskrifter.

Studiets varighet, omfang og nivå

 Fulltids studium av lavere grad over 3 år / 180 studiepoeng (ECTS) som gir tittelen Bachelor i medieproduksjon.

Forventet læringsutbytte

Etter endt studium skal studenten:

Kunnskap

• ha grunnleggende kunnskaper innen moderne digital multimedieproduksjon, mediefag og relevante samfunns- og forretningsfag samt om hvordan disse utnyttes i kreativt arbeid og aktuelle problemløsninger
• ha inngående kunnskaper innen fagområdet digital multimedieproduksjon, medieproduksjonsledelse, kreativ prosess, tekst-, informasjon-, og innholdsproduksjon, storytelling/dramaturgi og digital publisering
• ha kunnskap som muliggjør et perspektiv på medieproduksjon i en større sammenheng for anvendelse også utenfor mediebransjen - med særlig henblikk på helse, omsorg, sykepleie, teknologi, økonomi og ledelse samt IT og andre mediafag - der HiG har en særlig forutsetning for å realisere tverrfaglig samarbeide.
• ha sentrale kunnskaper som inkluderer følgende: Problemløsning og planlegging (med ulike prosjekt og verktøy), prinsipp for oppbygging av en produksjon etter analyse av hele prosessen fra ide til publisert produkt, digital representasjon av informasjon, et utvalg av relevante programmer og verktøy for produksjonssystemer og kommunikasjon, kvalitetsikring, konseptutvikling og kvalitetssikring av prosjekter, events, nettbaserte publikasjoner og utvalgte fordypningsområder.
• kjenne til elementær mediahistorie, medias rolle i samfunnet og teknologiutvikling, relevante lovbestemmelser for ikke-matrielle verdier og programvare, og har kunnskaper om innovasjon og entreprenørskap samt bærekraftig utvikling og en reflektert holdning til de miljømessige, 
etiske og økonomiske konsekvenser bruk av medieprodusert innhold kan muliggjøre for individ og samfunn.
• kjenne til forskningsutfordringer innen aktuelle deler av mediefeltet, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter som nyttes i faget.
• kunne selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt

Ferdigheter

• beherske metoder og verktøy som bidrar til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid. Kandidaten evner å anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering.
• vise ferdighetheter som inkluderer, men ikke begrense seg til:
  • Bruk av mobilt medieproduksjonsutstyr, produksjonssystemer og programvare
  • Spesifikasjon, oppbygging, klargjøring og gjennomføring av flere typer (samt kombinert) medieproduksjon
  • Integrering og kritisk bruk av forskjellige typer innhold og formater
  • Innhenting og utsending av kravspesifikasjoner og evaluering av disse
  • Vurdering og kalkulering av utstyr og systemer
  • Modellering, programmering og planlegging av produksjoner
  • Bruk av kreative utviklingsmetoder og kundemedvirkning
  • Modeller for klassisk og tilrettelagt storytelling/dramaturgi
  • Bruk av evaluerings- og oppfølgingsmodeller
• kunne identifisere, planlegge og gjennomføre multimedieproduksjons prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
• kunne finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
• kunne bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger der medieproduksjon og innholdsutvikling inngår.

Generell kompetanse

• være bevisst medieprodusentens og innholdsutviklerens rolle og kjenner til de muligheter dette kan gi - samt miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv.
• kunne formidle kunnskap om medieproduksjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, samt på norsk og engelsk (evt alternativt tredjespråk) evner å bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre denne teknologiens og produksjonsarenaens betydning og konsekvenser i samfunnet.
• ha et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner og kan bidra i tverrfaglig samarbeide.
• kunne delta aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er primært søkere fra videregående skole med interesse for produksjon, storytelling, utvikling og bearbeiding av digitale medier. Studiet vil passe både for kreative og arbeidslystne studenter som ønsker å fokusere på bruk av ulik teknologi, de som har ønske om å utvikle sin ferdigheter innen produksjon av lyd og video, samt de som vil utvikle sin forståelse for produksjonssystemer i ulike former for medieproduksjon.

Studieprogrammet fordrer at studenten har gode norskkunnskaper.

Opptakskrav og rangering

 Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse. Søkere som er 25 år eller eldre kan også bli tatt opp på bakgrunn av realkompetansevurdering.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er bygget opp med en grunnstamme av emner som er obligatorisk for alle studenter. I tillegg velger studentene i tredje studieår fordypningsområde i et eget fordypningsemne, samt bacheloroppgaven, som strekker seg over et helt semester. Skolen har gode utvekslingsavtaler for fordypning og dette er tilrettelagt i 5. semester.

Studenten skal fordype seg i produksjon og publisering av lyd, video, tekst og bilder i ulike medier. Dette skal gjøre at studentene tilegner seg innsikt i produksjonssystemer for video, lyd, papirbårne medier og webproduksjon på en slik måte at de er i stand til å forstå og delta i en medieproduksjon på ulike nivåer i en produksjonskjede. For å oppnå en slik innsikt må studentene forstå ulik teori som beskriver oppbyggingen av de ulike medieelementene, systemene som benyttes og samspillet mellom ulike medier. Videre må studentene omsette sine teoretiske ferdigheter i praktisk gjennomføring av ulike type produksjoner.

Som valgemner kan velge emner innen økonomi eller markedsføring. Disse emnene finnes ikke blant de obligatoriske i studiet, men inneholder temaer som er viktige for å kunne forstå ulike valg som må gjøres i forbindelse med planlegging og gjennomføring av en produksjon. De fleste studentene vil gå ut i jobber som innebærer en prosjekt- eller mellomlederposisjon. Forståelse for bl.a. marked og økonomi vil da være en forutsetning.

 Emnene som inngår i kan i hovedsak deles inn i to hovedkategorier. Dette er emner relatert til produksjon og emner relatert til publisering.

 I kategorien produksjon  vil følgende tema være sentrale:

•  sentrale tekniske og samfunnsmessige aspekter ved moderne informasjonsteknologi sett i sammenheng med digital publiseringsteknologi
•  innsikt i produksjon av de ulike medietypene som kan inngå i en multimedieproduksjon
•  Kunnskaper om produksjon av medieelementer og de systemer som benyttes innen så vel mindre som større produksjoner.
•  3-dimensjonale objekter og animasjon
•  teknisk operativ produksjonsledelse, planlegging, vedlikehold og kalkulasjon av digitale nettbaserte produksjonssystemer

 Den publiseringsrelaterte delen av studiets emner vil inneholde følgende sentrale tema:

•  kunnskaper og ferdigheter innen utvikling og publisering av informasjon på web
•  praksiskunnskaper om typografisk design
•  grunnleggende kunnskaper og praktiske ferdigheter omkring fremstilling av trykte papirmedier
•  kunnskaper om farge, bilderepresentasjon og digital, bilderelatert teknologi
•  menneskelige faktorer og sluttbrukerers behov og forutsetninger ved design av brukergrensesnitt i digitale medier

I tillegg vil studentene bli introdusert for temaer av mer generell karakter, slik som mediekunnskap og kvalitet i de ulike ledd av produksjonen. Målsettingen med disse emnene er at studentene skal utvikle sine evner til å vurdere produksjoner blant annet sett i lys av planleggingsmessige og kvalitetsmessige aspekter.

Studiets pedagogiske opplegg tar utgangspunkt i ordinære forelesninger. I tillegg baserer studiet seg på ulike arbeidsformer. Dette kan være praktiske øvinger, prosjektarbeid, teoretiske øvingsoppgaver, laboratoriearbeid, og skriving av essay. Arbeidsformene kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Vurderingsformene gjenspeiler de pedagogiske metodene. De mest benyttede vurderingsformene er skriftlig eksamen, prosjektarbeider (individuelt eller i gruppe), og essayinnleveringer. I tillegg kan karaktersettingen også basere seg på obligatoriske arbeider, muntlige høringer og laboratoriearbeider.

Høgskolen har moderne medie- og publiseringslaboratorier for bredbåndsanvendelse i produksjon og distribusjon i flere mediekanaler. Disse laboratoriene skal benyttes av studentene i arbeid med obligatoriske emner, innen fordypningsemner, og det er også en målsetting at studentene på egenhånd skal ha mulighet til å utforske sin egen kreativitet og utstyrets tekniske muligheter.

Tekniske forutsetninger

 Selv om det vil være en fordel at studentene disponerer egen PC/Mac, er dette ingen forutsetning. Skolen stiller maskiner til disposisjon på datalaboratorier med godt arbeidsmiljø.

 Studiet inneholder emner som til dels baserer seg på kunnskap om digital teknologi brukt i bearbeiding og formidling av medier. Det er dog ingen forutsetninger om at studentene har forkunnskaper om emnene, undervisningen starter på et grunnleggende nivå som gjør at alle skal være i stand til å tilegne seg det samme grunnlaget.

Sensorordning

Bruken av intern og ekstern sensor varierer fra emne til emne, og detaljert informasjon om sensorordning finnes i hver enkelt emnebeskrivelse.

Internasjonalisering

Emnene undervises normalt på norsk (det må påregnes enkelte engelskspråklige forelesninger). Det er åpnet for at studenter ved Bachelor i medieproduksjon som ønsker et semesters opphold ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon kan gjøre avtale om dette. Primært vil 5. semester tilrettelegges slik at studentene får innpasset et utenlandsopphold i sin utdanning.