Bachelor i radiografi - BRAD

Innledning

Som ferdig radiograf skal du framskaffe informasjon om menneskekroppen gjennom egnet bildemateriale i den hensikt å oppdage eller behandle/lindre sykdom og lidelser. Radiografer skal ivareta pasienten og basere sin yrkesutøvelse på radiografifagets grunnleggende verdier, tradisjon og yrkesetiske retningslinjer.

Radiografifaget omfatter kunnskap om medisinsk diagnostisk utredning og behandling som baserer seg på bildediagnostisk utstyr, samt kunnskap om strålebehandling og nukleærmedisinsk undersøkelse og behandling. Det bildediagnostiske utstyret og tilhørende bildedannende metoder som brukes, deles gjerne inn i det man kaller ulike modaliteter.  Eksempler på modaliteter er CT, MR, generell røntgen, mammografi, stråleterapi, ultralyd, intervensjon osv. Høyt kunnskapsnivå innen medisinsk bruk av stråler og strålevern er en forutsetning. Radiografifaget omfatter også omsorg, både som et verdiforankret, teoretisk og praktisk ferdighetsmessig begrep.

Vi fokuserer spesielt på to fagområder (utdanningens fagprofil):

  • Akuttsituasjoner på radiologiske avdelinger. Dette gjøres blant annet gjennom utstrakt bruk av simuleringstrening.
  • Digital bildebehandling. I denne inngår bildeanalyse, optimering og bearbeiding.

Vi vektlegger læringsmetoder som fremmer selvstendighet, ansvarlighet, kritisk refleksjon og evne til endring. Studenten deltar aktivt i utformingen av studiet, noe som fremmer studentens evne og vilje til å samarbeide med andre. Vi har et nært samarbeid med praksisfeltet, andre utdanninger og fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt.

Gå direkte til emnetabell 

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er en heltids grunnutdanning i radiografi med normert studietid 3 år. Omfanget er 180 studiepoeng. Utdanningen fører frem til graden Bachelor i radiografi, og kvalifiserer til autorisasjon som radiograf i henhold til Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) med tilhørende forskrifter av 1. januar 2001. Studiet tilbys som en heltidsutdanning.

 Fagplanen er hjemlet i Rammeplan for radiografutdanning av 1. desember 2005, fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

Forventet læringsutbytte

Studentene skal utdannes til reflekterte og ansvarsbevisste radiografer som har et helhetlig syn på mennesket, viser respekt for menneskets integritet og rettigheter, og ivaretar pasientenes autonomi. Radiografen skal utøve et etisk forsvarlig arbeid, selvstendig og i samarbeid med andre. Han/hun skal ha en fagkompetanse som innebærer å planlegge og utføre bildediagnostiske undersøkelser og behandling, samt behandle bildemateriale i henhold til henvisning og problemstilling.

Studiet er inndelt i åtte teoretiske moduler og seks veiledede praksisperioder. Praksisperiodene fordeles på alle tre studieår. Praksis utgjør tilsammen 60 studiepoeng. Vi bruker i hovedsak problembasert læring som vår pedagogiske metode.

  1. studieårs hovedtema er Basiskunnskap i radiografi og består av modulene 1 og 2, samt praksisperiode 1.
  2. studieårs hovedtema er Modaliteter for diagnostikk og behandling, og består av modulene 3 - 6, og praksisperiode 2 og 3.
  3. studieårs hovedtema er Onkologi, fagutvikling og fordypning i radiografi, og består av modulene 7 og 8, og praksisperiode 4 - 6.

Kunnskaper
Studentene skal etter endt utdanning:

  • Ha kunnskaper om mennesker i alle aldere med ulik grad av helse, sykdom og funksjonshemming i henhold til krav om forsvarlig yrkesutøvelse.
  • Ha kunnskaper og kompetanse i å utføre undersøkelser og behandling ved hjelp av ulike modaliteter innen strålebehandling og radiografi.
  • Forstå, forklare og handle i forhold til den somatiske og genetiske skade som medisinsk bruk av ioniserende stråler kan føre til.
  • Forstå, benytte og bidra til forskning, formidling og utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt, samt nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse.
  • Vise forståelse for radiografens plass i helsevesenet, og kjenne beslutningsstrukturene og forvaltningsnivåene i helse- og sosialsektoren samt relevante lover, forskrifter og avtaler.
  • Kjenne til helse- og sosialpolitikk i nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og hvordan en kan påvirke denne.

Ferdigheter
Studentene skal etter endt utdanning:

  • Håndtere sensitiv medisinsk informasjon om pasienten i henhold til gjeldende lovverk.
  • Vurdere og administrere medikamenter som benyttes i yrkesutøvelsen og ivareta hygieniske prinsipper.
  • Fremstille det optimale medisinske bilde for diagnostisk formål, samt vurdere og verifisere bildemateriale i forhold til gitt problemstilling.
  • Ha handlingsberedskap i forhold til en akuttsituasjon.
  • Organisere eget arbeid, arbeide tverrfaglig i team, samt lede andre.
  • Veilede, undervise og informere pasienter, pårørende, studenter samt annet helsepersonell.
  • Reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter på samfunnsplan, i praktisk helsearbeid og sosialt arbeid.
  • Utøve yrket i henhold til gjeldende lover og regler for ioniserende stråler.
  • Ha forståelse for ulike radioaktive isotopers nytte og skade og håndtere disse forsvarlig.

Generell kompetanse
Studentene skal etter endt utdanning:

  • Utøve omsorg på en etisk forsvarlig måte til alle pasienter som er til undersøkelse eller til behandling; friske, akutt syke, kronisk syke, alvorlig syke og til pasienter i livets sluttfase, uavhengig av kultur og bakgrunn.
  • Gjennomføre bildediagnostiske undersøkelser i forhold til problemstilling og ut fra en helhetsvurdering av pasientens tilstand.
  • Vise en kritisk holdning til teknologiens muligheter og begrensninger i møte med mennesket.
  • Vise evne til etisk refleksjon i arbeidet. Foreta kritisk gjennomgang av egne holdninger i forhold til yrkesetiske retningslinjer for radiografer.
  • Oppdatere og utvikle prosedyrer, metoder og behandling innenfor sitt fagområde (innovasjon). Dette gjøres i tråd med medisinsk, metodisk, teknisk og bærekraftig utvikling der universell utforming vektlegges.
  • Bidra aktivt i kvalitetsarbeidet og ha forståelse for og ta initiativ til kvalitetskontroller.

Internasjonalisering

Modul 8 og Praksis 5 utgjør til sammen vår modul som åpner for internasjonalisering. Det legges til rette for at studentene kan ta deler av sin utdanning i utlandet, og det åpnes også for innreisende studenter fra våre samarbeidspartnere. Modul 8 legger til rette for en 3 mnd. utvekslingsperiode. Denne modulen foregår i sin helhet på engelsk med tanke på innreisende studenter når dette er aktuelt. For utreisende studenter kreves at man har bestått alle eksamener og interne prøver i studiet.

Målgruppe

 Søkere med generell studiekompetanse eller realkompetansesøkere. Studiet kvalifiserer til opptak på videreutdanninger innen radiografi og stråleterapi.

Opptakskrav og rangering

 Bestått generell studiekompetanse eller på bakgrunn av realkompetansevurdering. Søkere med realkompetanse vil bli rangert etter en helhetlig faglig vurdering. Her gjelder egne kriterier.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

1. studieår
Modul 1 Innføring i radiografi
 Denne modulen skal gi studentene innsikt i radiografifaget og yrkesfunksjonen, samt en innføring i studentrollen. I modulen er noe tid satt av til HiG sitt fadderprogram, som fokuserer på å gjøre studentene kjent med høgskolen og medstudenter. Modulen gir også en innføring i problembasert læring (PBL) som pedagogisk metode. Fag/tema i denne modulen er: Radiograffaglig yrkesfunksjon, radiografiens historie, kort introduksjon til vitenskapsteori og forskning, litteratursøk, forvaltningsnivåer og beslutningsstrukturer (helsevesenets oppbygning, funksjons og ansvarsfordeling), PBL som arbeidsmetode, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, etikk, IKT, bruk av data som arbeidsverktøy, mikrobiologi, anatomi, fysiologi, biokjemi, grunnleggende strålefysikk, strålevern og apparatlære.

Modul 2 Basiskunnskap i radiografi
 I modul to skal studentene tilegne seg forståelse for grunnleggende patologi, sykdomslære, omsorgsteori og basisferdigheter i relevante skjelett og thorax prosedyrer, samt sykepleieprosedyrer. Det forutsettes at studenten selv tar initiativ til å trene på prosedyrer og ferdigheter som presenteres. Studenten utarbeider en prosedyrebok som senere kan brukes/prøves ut i praksis. Fag/tema i denne modulen er: etikk, psykologi, pasientomsorg og sykepleie, generell patologi og farmakologi, medikamenthåndtering og regning, kontrastmiddellære, sykdomslære i sirkulasjon, respirasjon, ortopedi og autoimmune sykdommer, prosedyrer i skjelett, thorax, strålefysikk, apparatlære, grunnleggende prinsipper i radiografi, strålevern, innføring i digitale bilder og bildekriterier, dokumentasjon og kvalitetssikring.

Praksis 1
 I denne praksisperioden vil halve kullet være ute i klinisk praksis på somatiske avdelinger, mens halve kullet vil være i generell radiografi på radiologiske avdelinger.

2. studieår
Modul 3 Radiograffaglige emneområder
 I modul tre skal studentene tilegne seg innsikt i gjennomlysningsundersøkelser, gå dypere inn i radiografifaget og få en innføring i CT, samt prosedyrer knyttet til gjennomlysningsundersøkelser. Modulen setter også søkelys på yrkesetikk, og møte med pasienter med ulik bakgrunn, alder, kjønn og kultur. Digitale bildemedier samt digitale bilder er også vektlagt i denne modulen. Fag/tema i denne modulen er: sykdomslære gastrointestinaltraktus, nyrer og urinveier, kontrastmidler, strålefysikk, strålevern, gjennomlysningsprosedyrer, eksponeringsteknikk. informasjonsteknologi i helsetjenesten, apparatlære, grunnleggende prinsipper for CT, radiografens funksjon ved gjennomlysnings- og CTundersøkelser, bildeframstilling, psykologiske emner, yrkesetikk, aktuelle lover og forskrifter og tverrfaglig samarbeid.
 
Praksis 2
 I denne praksisperioden vil halve kullet være ute i klinisk praksis på somatiske avdelinger, mens halve kullet vil være i CT og generell radiografi på radiologiske avdelinger.

Modul 4 CT og MR
 Denne modulen inneholder emner knyttet til modalitetene CT og MR. Fag/tema i denne modulen er: CT og MR-apparaturens oppbygning, virkemåte og bildedannelse, strålevern, radiografens arbeidsområder, Anatomi, sykdomslære/diagnostikk, kontrastmidler, bildefremstilling, bildebehandling, bildeanalyse og metodiske teknikker, biopsitaking, intervensjon ved CT og MR, yrkesfunksjon og tverrfaglig samarbeid, kvalitetsutvikling, artikkelanalyse, statistikk og metode, traumatologi og de spesielle pasientutfordringer man kan møte ved undersøkelser på CT og MR.

Praksis 3
 I denne praksisperioden vil studentene være ute i ulike modaliteter som CT, MR, mammografi, nukleærmedisin og generell radiografi på radiologiske avdelinger.

Modul 5 Intervensjon og ultralyd
 Denne modulen består av intervensjon og ultralyd. Modulen omhandler radiografens arbeidsoppgaver i forhold til å utføre undersøkelser og behandlinger av vaskulær og non-vaskulær art. Fag/tema i denne modulen er: intervensjonsprosedyrer, bildedannelse og bildebearbeiding, administrasjon av medikamenter og kontrastmidler, hygieniske og sterile prosedyrer, diagnostikk og anatomi/fysiologi, sykdomslære, teamarbeid, strålevern, fysikk og apparatlære samt intervensjonsprosedyrer ved ultralyd.

Modul 6 Vitenskapsteori og forskningsmetode
 Modulen fokuserer på vitenskapens plass i fagkunnskap og fagutvikling. Studenten skal oppøve evne til å anvende ulike forskningsmetoder, samt lære å dokumentere og utvikle et kritisk og analytisk forhold til radiografifagets teoretiske og praktiske sider. Aktuelle tema er vitenskaps- og teknologiteori, kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, forskningsprosesser, vitenskapelig dokumentasjon, helsefaglig metodevurdering, forskningsetikk og vitenskapsetikk.

3. studieår
Praksis 4
 I denne praksisperioden vil studentene være ute i ulike modaliteter som CT, MR, mammografi, nukleærmedisin, intervensjon og generell radiografi på radiologiske avdelinger.

Modul 7 Onkologi og tilhørende modaliteter
 Denne modulen omhandler onkologi og modalitetene mammografi, nukleærmedisin, stråleterapi, og radiografens arbeidsoppgaver i forhold til disse modalitetene. Modulen setter fokus på de medisinske, fysiske, tekniske og biologiske aspekter som ligger til grunn for planlegging og gjennomføring av strålebehandling. Videre vektlegges pasientomsorg i forhold til den onkologiske pasientens spesielle behov underveis i diagnostisering og behandling. Tema/fag i modulen er: screening og klinisk mammografi, fysikk og apparatlære, bildeframstilling, pasientomsorg, onkologi, strålebiologi, radiofarmaka, helsepolitiske prioriteringer i samfunnet, kvalitetsutvikling, diagnostikk og etikk.

Praksis 5
 I denne praksisperioden vil studentene være ute i ulike modaliteter som CT, MR, mammografi, nukleærmedisin, stråleterapi, intervensjon og generell radiografi på radiologiske avdelinger.

Modul 8 Bacheloroppgave i radiografi
 Denne modulen er delt i to der første del åpner for studentutveksling. De første tre månedene av modulen foregår på engelsk ved behov. Modulen fokuserer på aspekter ved radiografens roller, oppgaver og ansvar i samhandling med pasienten individuelt og i et samfunnsperspektiv. Studenten skal ha en handlingskompetanse der pasientsituasjoner ikke går som planlagt. Fag/tema i denne modulen er: etikk, aktuelle lover og forskrifter, den profesjonelle radiograf, velferdsstatens utvikling, helse og sosialsektorens beslutningsprosesser og kvalitetsutvikling, ledelse, veiledning, tverrfaglig samarbeid, strålevern i et samfunnsperspektiv og ansvarsområder, prosedyreutvikling, bildekvalitet, simulering og kommunikasjon i utfordrende pasientsituasjoner. Andre del av modulen er avsatt til bacheloroppgaven.

Praksis 6
 I denne praksisperioden vil studentene være ute i ulike modaliteter som CT, MR, mammografi, nukleærmedisin, stråleterapi, intervensjon og generell radiografi på radiologiske avdelinger.

Praksisoversikt

 Det er 60 studiepoeng praksis i løpet av utdanningen. Ved Høgskolen i Gjøvik har vi lagt opp til 6 praksisperioder. Praksis gjennomføres på radiologiske -, nukleærmedisinske -, kliniske - og stråleterapeutiske avdelinger. Det er utarbeidet en praksisplan som blant annet beskriver læringsutbytte for de ulike praksisperiodene, progresjonskrav og praktisk informasjon.

 I praksisperiodene blir studentene veiledet av radiograf/sykepleier og utdanningens lærere. Studentene vil få de ulike praksisperiodene i noe ulik rekkefølge, men alle studenter vil gjennomføre alle praksisperiodene i løpet av studiet. Høgskolen i Gjøvik avvikler sin praksis innen Sykehuset Innlandet med unntak av praksis i stråleterapi som i hovedsak avvikles i Oslo. Alle studenter må påregne praksis på ulike sykehus. Dette medfører reising i mange av praksisperiodene. Alle studenter vil få praksis i generell radiografi, CT og stråleterapi. Resten av praksisperiodene vil i tillegg tilby spesialmodalitetene MR, mammografi, nukleærmedisin, ultralyd og intervensjon. Alle studenter vil få praksis i minst 2 av spesialmodalitetene.

Praksis 1
10 studiepoeng
Veiledet praksis i klinisk sykepleie eller generell radiologi
 RPR 2031, RPR 2041
 
Praksis 2
10 studiepoeng
Veiledet praksis i klinisk sykepleie eller ved radiologiske modaliteter RPR 2031, RPR 2041

Praksis 3
10 studiepoeng
Radiologisk praksis innen alle modaliteter. Gjennomføres 4 semester. RPR 2051
 
Praksis 4
10 studiepoeng
Radiologisk praksis innen alle modaliteter. Gjennomføres i 5. semester. RPR3031
 
Praksis 5
15 studiepoeng
Radiologisk praksis innen alle modaliteter inkludert stråleterapi. 2 studiepoeng i denne praksisperioden er klinisk praksis. Gjennomføres i 5. og 6. semester. Halve kullet har her 3 uker stråleterapipraksis. RPR 3041

Praksis 6
5 studiepoeng
Radiograffaglig praksis. Gjennomføres i 6. semester. Halve kullet har her 3 uker stråleterapipraksis. RPR 3051

Pedagogiske metoder
I tråd med utdanningens overordnede mål om å utdanne ansvarsbevisste, handlekraftige og reflekterte radiografer, vektlegges studentenes egenaktivitet. Studiet anvender derfor problembasert læring (PBL) som hovedarbeidsform. Problembasert læring kjennetegnes ved at studentene lærer faget mens de arbeider med virkelighetsnære oppgaver i grupper. Lærerne fungerer som veiledere og ressurspersoner/støttepersoner som vektlegger studentenes egen læring. Det forventes at studentene viser ansvar for egen personlig og faglig utvikling. Dette innebærer aktiv studiedeltakelse gjennom hele studieforløpet med drøfting underveis av både faglige og pedagogiske sider ved studiet. Studenten skal gjennom utdanningen bli bevisst på at kompetanse er et produkt av kunnskap og egen erfaring gjennom organisering og gjennomføring av arbeidet, rolleoppfatning og holdninger.
 

Arbeidsformer som benyttes:

  • Gruppearbeid. Ved radiografutdanningen vil studentene bli organisert i basisgrupper fra oppstart av studiet. Alle grupper får veiledning. Gruppene jobber både med veileder tilstede i gruppen og med veileder tilgjengelig ved behov. Basisgruppene er formelle samarbeidsgrupper som møtes regelmessig og holder sammen gjennom to moduler. Arbeidet i basisgruppene vil bestå av situasjoner som resulterer i skriftlige oppgaver, seminarer, dialog og/eller diskusjon omkring faglige problemstillinger. Studentene skal i basisgruppene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjennom bearbeiding og utvikling blir deres egen kunnskapsbasis og handlingsgrunnlag.
  • Ressursforelesninger gir oversikt og problemstillinger for eget studiearbeid.
  • Ferdighetstrening er rettet mot den praktiske del av yrkesutøvelsen. Dette innebærer f.eks.: trening i ferdigheter i klinikklaboratoriet og røntgenlaboratoriet, ferdighetstrening på sykehusets radiologiske avdelinger innen ulike modaliteter. Ferdighetstrening er nødvendig for studentens tilegnelse av grunnleggende ferdigheter og danne grunnlag for studentenes videre dyktiggjøring i disse.
  • Seminarer. Det avholdes seminarer der studentene presenterer sine kunnskaper for lærere og medstudenter med påfølgende tilbakemelding og diskusjoner.
  • Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er viktig for gjennomføring av studiet og i utøvelse av radiografi. Høgskolen i Gjøvik har valgt Fronter som læringsplattform og alle studenter vil være brukere av denne. Dette forutsetter både kunnskaper om og teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse, bearbeiding, strukturering og formidling av informasjon. Det er derfor viktig at studenten gjennom prosjektoppgaver, bruk av datasystemer og bibliotektjenester oppøver disse ferdighetene.
  • Selvstudier. Det stilles store krav til studentenes egenaktivitet, og forventes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke, ca 40 timer.
  • Praksis. Studenten skal ut i praksis i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder. Hensikten er at studenten skal få mulighet til å anvende kunnskap, innarbeide ferdigheter og utvikle holdninger i tråd med målsettinger studiet har for den enkelte praksisperiode. HiG tilbyr praksisplasser fortrinnsvis ved Sykehuset Innlandet, HF i Hedmark og Oppland. Studenten må påregne reise til, og opphold på praksisstedet.
  • Eksamen. Eksamen er i tillegg til å være en vurderingsform også en viktig læringsarena. Studentene får her trening i skriftlig formulering og faglig argumentasjon gjennom ulike eksamensformer.

Obligatorisk deltagelse

Begrunnet i radiografutdanningens anvendelse av PBL som pedagogisk modell er deler av timeplanfestet arbeid obligatorisk. Dette fordi studentene vanskelig kan tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som inngår i denne undervisningen som selvstudium. 

Ved avslutning av hver modul må studentene kunne dokumentere at de har deltatt i minst 90 % av obligatorisk undervisning for å få gå opp til påfølgende eksamen. Ved fravær utover 90 % må studenten kontakte modulansvarlig om hvordan studenten kan ta igjen tapt læring. Studenten har selv ansvar for å ta kontakt snarest mulig med ansvarlig lærer og inngå avtalen.

Vurderingsformer
 Vurderingsformene skal:

  • sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for autorisasjon
  • vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring videre i studiet
  • bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læreprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøver deres vurderingsevne med sikte på framtidig arbeid.

Det benyttes følgende vurderingsformer:

Eksamen

 Studentene prøves individuelt eller i grupper, og eksamen kan bestå av skoleeksamen, hjemmeeksamen, praktisk prøve, praksis, muntlig høring og mappevurdering. Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer A-F.

Praksisvurdering  

Praksisstudiene skal være planlagte og målrettede, samtidig som studentens læring knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. Radiografutdanningen har utarbeidet spesifikke læringsmål og ansvarsfordeling som beskrives i Praksisplan. Hver praksisperiode regnes som en eksamen. All praksis er obligatorisk og fravær utover 10% gir ikke bestått praksis. Den læring som forekommer på de respektive praksissteder er knyttet til selve utøvelsen av radiografyrket og dermed vanskelig å tilegne seg andre steder. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått.

Mappevurdering 

Utdanningen tilrettelegger for mappevurdering på første og tredje studieår. Alle arbeid skal foreligge i mappen ved innleveringsdato jmf. eksamensplan. 

Litteratur

 Radiografutdanningen benytter ikke pensumlitteratur da det er viktig at studentene gjennom hele studiet utvikler ferdigheter i å kritisk velge og vurdere relevant litteratur innen fagområdet. Dette er i tråd med den pedagogiske metoden (PBL) der fokus er å fremme at studentene tar ansvar for egen læring og utvikler en handlingskompetanse de kan nyttiggjøre seg gjennom sin profesjon. Liste over ressurslitteratur er utarbeidet med tanke på at studenten selv skal kunne velge relevant litteratur til studiets målsetning. Denne listen finnes på HiGs hjemmesider. Studentene vil få opplæring i søk i databaser og bruk av bibliotek. Modulansvarlig vil gi studentene veiledning i valg av litteratur. 

Skikkethetsvurdering

Radiografutdanningen er underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Alle studenter må levere gyldig politiattest ved oppstart av studiet.

Tekniske forutsetninger

 Studentene vil få opplæring i bruk av Fronter. Oppgaver og hjemmeeksamener skal leveres elektronisk, i pdf-format. Plagiatkontroll gjennomføres. Det er en forutsetning at studentene har tilgang til PC med internettilknytning.

Emnetabeller

Bachelor i radiografi 2013-2016

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
RAD1021 Naturvitenskapelige fagområder og introduksjon til radiografi O 25          
RPR1011 Praktisk ferdighetsprøve i skjelett/thoraxradiografi og sykepleie, samt medikamentregning. O   10        
RAD1031 Basiskunnskap i radiografi O   15        
RPR2031 Veiledet praksis i klinisk sykepleie O   10        
RAD2051 Radiograffaglige emneområder O     15      
RPR2041 Veiledet praksis ved radiologiske modaliteter O     10      
RAD2041 Vitenskapsteori og forskningsmetode O       5    
RAD2031 Intervensjon og ultralyd O       10    
RAD2061 Magnetisk Resonans (MR) O       10    
RPR2051 Veiledet praksis ved radiologiske modaliteter, praksis 3 O       10    
RPR3031 Veiledet praksis ved radiologiske modaliteter, praksis 4 O         10  
RAD3011 Onkologi og tilhørende modaliteter O         15  
RPR3041 Veiledet praksis i radiologiske modaliteter og stråleterapi, praksis 5 O         5 10
RAD3911 Bacheloroppgave i radiografi O           15
RPR3051 Veiledet praksis i radiologiske modaliteter og stråleterapi, praksis 6 O           5
Sum: 25 35 25 35 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne