Bachelor i ingeniørfag - bygg - BIBYG

Innledning

Bygg- og anleggsnæringen består av anleggsvirksomhet, byggevirksomhet, grunnarbeid, bygginstallasjon, innredningsarbeid og utleie av bygg- og anleggsmaskiner. Dette inkluderer alt håndverkerarbeid ved oppføring, oppgradering og vedlikehold av boliger, næringsbygg, offentlige bygninger etc.

I 2007 stod næringen for ca. 4,5 pst av verdiskapingen i Norge og den hadde 175 000 sysselsatte.

Den tydeligste og mest synlige utviklingen i næringen har over tid vært knyttet til byggeprosesser og byggematerialer. Det har vært en utvikling i næringen de siste årene i retning av mer bruk av IT-systemer til prosjektering, koordinering i byggeplanleggingen, og logistikk.

Reduksjon av feil og mangler i bygg er en utfordring for bransjen. Særlig gjelder dette fuktskader i tilknytning til bad, og fuktskader i vegger, grunnmur og tak. Det er store forskjeller på de klimatiske utfordringene i Norge, og faktorer som fukt, sol, frost og vind varierer mye og danner lokale klimatiske kombinasjoner som krever tilpasning i byggeskikk.

At det er mange små aktører i byggenæringen, gjør at kompetanseoverføring kan være en utfordring. Mye av kompetansen i næringen er uformell og oppnås gjennom opplæring i praksis og gjennom erfaring.

Det har vært et økende fokus på miljø og energibruk i bygg. Kostnadene ved oppvarming har økt, og dette gjør interessen for alternative kilder til energi interessante for både næringsbygg og boligbygg. Det er forskjeller på kilder til oppvarming mellom ulike kategorier bygg. Fortsatt er det elektrisitet som er dominerende med 85-90 prosent av all oppvarming, men både fjernvarme og fyringsolje er også betydelige energikilder.

Bygg- og anleggsnæringen er også en av de største produsentene av avfall, og produserer årlig omtrent like mye avfall som husholdningssektoren. En del av dette resirkuleres, og fra 1. januar 2008 er byggenæringen pålagt å resirkulere 60 prosent av alt avfall.

Gjennom studiet vil studentene få mer innsikt i disse utfordringene, og utvikle kompetanse som bidrar til forståelse og problemløsning.

Kilder: Statistisk Sentralbyrå, Byggeindustrien 9/2007, Bygg, anlegg og eiendomsdrift  (Notat nr. 64, SSB 2006,), Byggenæringen må kildesortere ( artikkel i Teknisk Ukeblad på nett, september 2007), Bygningsnettverkets Energistatistikk ( rapport fra Enova, 2007)

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er på totalt 180 studiepoeng, og gjennomføres normert i løpet av 3 år. Studiet fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag, bygg”. Studiet følger Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning.

Studenter som har gjennomført Fagskoleutdanning etter felles nasjonal plan, kan søke om fritak i inntil 60 stp avhengig av studieretning og søkerens prestasjoner. Dersom kandidaten mangler kompetanse innen enkelte deler av det beskrevne læringsutbytte i enkeltemner, kan det likevel gis fritak om kandidaten gjennomgår avgrensa opplæringsprogrammer.

Søkere med fagbrev (Y-vei) kan søke om fritak i inntil 30 stp avhengig av studieretning. Det gis samme muligheter som fagskolekandidater til å dokumentere kompetanse i deler av emner.

Forventet læringsutbytte

Kunnskap

  • Kandidaten har inngående kunnskaper innen fagområdet plan og bygg, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse integreres i utvikling, prosjektering, produksjon og drift av plan og byggfaglige arbeider.
  • Kandidaten kjenner til hvordan byggtekniske løsninger har utviklet seg i moderne tid og byggingeniørens rolle i samfunnet og har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av de byggverk som byggingeniøren prosjekterer og produserer.
  • Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen fagfeltet. Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og praksis.

 Ferdigheter

  • Kandidaten evner å anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering.
  • Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier, og behersker metoder og verktøy som bidrar til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid.
  • Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre plan- og byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
  • Kandidaten kan finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
  • Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

 Generell kompetanse  

  • Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av de plan og byggfaglige arbeider som prosjekteres og oppføres og evner å se disse både i et lokalt og i et globalt livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk og evner å bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre hvilke konsekvenser ulike tekniske løsninger kan ha for samfunnet.
  • Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse og teamegenskaper til den aktuelle arbeidssituasjon og -forhold. Kandidaten kan delta aktivt i plan- og byggfaglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis innen byggebransjen.

Internasjonalisering

Internasjonalisering omfatter både studentutveksling, muligheter for å ta emner ved utenlandske universiteter og høgskoler, engelskspråklig pensumlitteratur og undervisning samt skriftlige oppgaver på engelsk. I studieprogrammet møter studentene internasjonalisering på følgende måte:

Emne Engelsk pensumlitteratur Engelsk skriftlig Engelsk muntlig
TØL1001 Ingeniørrollen Artikkel    
BYG1261 Byggteknikk Kapittel i lærebok    
REA Matte1, Fysikk Engelsk lærebok    
BYG2212 Byggeprosjektet Artikkel, forelesninger    
TØL3001 Bacheloroppgave Forelesning (metode) Abstract  

Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre 5. semester, dvs. høsten i 3.studieår, ved en av avdelingens samarbeidsinstitusjoner.

For tiden er dette:

University of Newcastle upon Tyne Storbritannia 
University of Wollongong Australia

Målgruppe

Byggingeniørutdanningen har to ulike målgrupper:

  • Elever fra videregående skoler og fagskoler som følger campusopplegg
  • Voksne med relevant yrkeserfaring som ønsker å fortsette sin yrkespraksis mens de studerer

Søkere med bakgrunn fra teknisk fagskole kan søke om individuell innpasning for inntil 60 studiepoeng. Tilsvarende gjelder også for personer med lang praktisk bakgrunn. I slike tilfeller vil det kunne stilles krav til tilleggskurs innen mer spesifiserte områder.

Y-vei bygg
For søkere med yrkesfaglig bakgrunn og fagbrev (Y-vei) vil det bli tilbudt et grunnleggende realfagskurs før man overføres til en tresemesterordning. Studentene følger dermed et spesielt tilrettelagt opplegg første studieåret før man går inn i ordinært studieløp fra andre årskull. For de som søker opptak via Y-VEI vil emnet Norsk for Y-VEI være obligatorisk  i tillegg.

Søkere med fagbrev fra bygg kan søke om fritak for inntil 30 studiepoeng med bakgrunn i fagbrevet. Aktuelle emner som det kan søkes fritak fra er BYG2211 Byggeprosjektet og to valgemner. Det vil kunne stilles krav til tilleggskurs innen mer spesifiserte områder.

For øvrig vil det være mulig for individuelle tilpasninger avhengig av faglig bakgrunn.

Opptakskrav og rangering

I henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning kan følgende tas opp:

  • Søkere med generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1.
  • Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk. 
  • Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998–1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. 
  • Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. 
  • Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
  • For søkere med generell studiekompetanse som blir tatt opp til treterminordning, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
  • Y-vei: For søkere som tas opp til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning, jf. § 3-3, med grunnlag i fagbrev/svennebrev og minimum 12 måneder relevant praksis, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
     

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Byggingeniørutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik tilbyr tre studieretninger:

  • Studieretning konstruksjonsteknikk
  • Studieretning prosjektledelse
  • Studieretning landmåling

Valg av studieretning gjøres innen 1. september i 3. semester. Samtlige fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag bygg”

Felles for samtlige studieretninger er at det legges vekt på følgende profilområder som skal bidra til å utvikle den kompetansen som etterspørres av næringen:

  • Bærekraft
  • Digitale løsninger
  • Kommunikasjon

Profilområdene skal på ulik vis integreres i emnene som undervises, og forsterke den faglige profil i de enkelte studieretninger. Områdene er valgt ut fra avdelingens faglige strategier basert på den samfunnsmessige utvikling innen avdelingens fagområder. Studentene får et bredt og oppdatert byggteknisk grunnlag, i tillegg til følgende spesialisering innen studieretningene:

Studieretning konstruksjonsteknikk

Studieretningen tar sikte på å utdanne byggingeniører som ønsker en videre karriere innenfor prosjektering av byggkonstruksjoner eller som ser for seg videre studier ved NTNU. Det legges vekt på en grunnleggende teoretisk forståelse for dimensjonering av betong-, stål- og trekonstruksjoner, hovedsakelig for bygging av hus med forskjellig størrelse og funksjon. Men konstruksjonsprinsippene lar seg også anvende for broer, plattformer og andre byggverk.

Denne kompetansen setter studentene i stand til å gjennomføre planlegging og dimensjonering av enkle konstruksjoner i betong, tre og stål.

Studieretning prosjektledelse

Studieretningen tar sikte på å utdanne byggingeniører som ønsker en karriere der man kombinerer praktisk fagkunnskap med ledelse, som for eksempel i entreprenørbedrifter eller som prosjektledere i ulike byggherreorganisasjoner. Det legges vekt på å utvikle lederkunnskaper samt å reflektere over egen profesjonsutøvelse. Studentene gis tilbud om å integrere praksis som en del av utdanningen gjennom eget valgemne. Høgskolen er her behjelpelig med å gjøre avtale med ulike bedrifter/ organisasjoner.

Denne kompetansen setter studentene i stand til å identifisere ulike roller og aktører samt deres ansvar, utøve ledelse, budsjettere samt planlegge fremdrift i byggesaker.

Studieretning landmåling

Studieretningen tar sikte på å utdanne byggingeniører som ønsker å arbeide med oppmåling av bygg i forbindelse med oppføring av bygg/anlegg og geografiske informasjonssystemer, både på byggherresiden og på entreprenørsiden.

Profilområdenes progresjon og inngripen i emner

Profilområde 1 – bærekraftig byggebransje

Ingeniørfaglig innføring Introduksjon til temaet. Inngår i prosjekt som er del av grunnlaget for vurdering.
Byggteknikk Eget tema med ”Bærekraftig bygging”. Sees i sammenheng med emnet ”Ingeniørrolla”.
Effektiv byggeprosess Inngår som del av holdningsskapende lederadferd.
Materialer og konstruksjoner Bærekraftighet ved valg av materialer

Profilområde 2 – digital byggebransje

Ingeniørrolla Introduksjon til temaet. Inngår i prosjekt som er del av grunnlaget for vurdering.
   
Byggeprosjektet Bruk av kilder, egen produksjon.
Materialer og konstruksjoner Bruk av dataprogram for analyse av konstruksjoner
Building Smart Bruk av dataprogram for planlegging, administrering og visualisering.

Profilområde 3 – kommunikasjon

Ingeniørrolla Introduksjon til temaet. Inngår i prosjekt som er del av grunnlaget for vurdering. Akademisk skrivning.
Byggeprosjektet Artikkelskrivning og presentasjonsteknikk.
Bacheloroppgave Rapportskrivning og presentasjonsteknikk.
   
   
   

 

Videre studier

Bachelorutdanningen gir på generelt grunnlag kvalifikasjoner til å søke opptak på masterutdanning. Enkelte masterutdanninger vil ha særskilte krav til det faglige innholdet i bachelorutdanning, og dette må avklares nærmere med den institusjon som tilbyr masterutdanningen.

Eksempelvis vil studenter som planlegger videre studier ved Norges Tekniske Naturvitenskaplige universitet (NTNU) ha fordel av å gjennomføre Matte 3 og Geoteknikk for å få optimal innpasning i masterprogrammene innen Konstruksjonsteknikk.

For overgang til Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) er det pr d. d. ikke gitt tilsvarende føringer.

Fysikk

Omfanget av fysikk skal ifølgede nasjonale retningslinjenefor ingeniørutdanning være minst 10 studiepoeng, og dette er oppfylt gjennom obligatoriske emner i studiet:

Emnet «Fysikk og kjemi» inneholder omtrent 7 studiepoeng fysikk. Konkret dekkes følgende temaer:

  • Mekanikk: Kinematikk og dynamikk for translatorisk bevegelse og rotasjonsbevegelse, inkl. bl.a. Newtons lover, arbeid og energi, kraftmoment og spinn, og momentsetningen.
  • Svingninger
  • Fluidmekanikk:
    • Hydrostatikk: Trykk. Oppdrift. Krefter på neddykkede flater.
    • Hydrodynamikk: Kontinuitetslikningen. Bernoulli's likning.

Emnet «Mekanikk» inneholder omtrent 5 studiepoeng statikk. Sammen med emnet «Fysikk og kjemi» går derfor studiet i dybden innen fysikk-fagfeltet «mekanikk», slik dette er beskrevet i rammeplanen. Området «termisk fysikk» dekkes i emnet«Byggteknikk». Dette gjelder særlig varmetransport, varmekapasitet og temperatur.

Til sammen utgjør dermed fysikk ca. 15 studiepoeng.

Forskningsbasert undervisning

Det har vært reist kritikk (Hyllseth 2001) mot studieopplegget i flere utdanninger fordi man tilbyr for skolerettede studieopplegg som i liten grad ivaretar krav til problemløsning og selvstendige og kreative læringsprosesser. Byggingeniørutdanningen ved HiG vil derfor ha et spesielt fokus på dette.

Med forskningsbasert undervisning menes at undervisningen skal gi innsikt i utvikling og metoder i fagområdene.

Studentene skal øves opp i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner.

Undervisningen skal også tilføres perspektiver og faglige momenter med utgangspunkt i forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU) innen fagområdet.

Alle studentene ved avdelingen har FoU-basert undervisning gjennom laboratorieøvelser. I laboratoriene øves studentene i FoU-basert metodikk og rapportering.

Fagmiljøet driver forskning innen flere sider av bærekraftig bygging, og da spesielt innen universell utforming, og studentene inviteres til å delta i dette arbeidet gjennom valg av bacheloroppgaver.

Laboratoriearbeid/ praksis

For å forbedrede studentene til et praktisk ingeniøryrke vil studiet innholde både laboratoriearbeid og praksis. Med laboratoriearbeid menes her praktiske oppgaver som studentene utfører og hvor måleteknikk, analyse, statistikk og rapportering er sentrale elementer.

Laboratoriearbeidet vil for samtlige studieretninger omfatte betongteknologi, bæreevne og bygningsfysikk.

Studenter ved studieretningen ”Prosjektledelse” vil tilbys yrkespraksis som del av utdanningen. Gjennom dette skal studentene erfare praktisk ingeniørarbeid og reflektere over sammenhengen mellom teori og praksis. Det gis egne utfyllende bestemmelser for omfang, kvalitet og godkjenning av praksis.

Studenter ved studieretningen ”Landmåling” vil i løpet av studieperioden gjennomføre flere feltøvelser innen oppmåling og stikking.

Sammensetning

Se emnetabell for den enkelte studieretning bakerst i fagplanen. Merk at emnene som er listet opp i femte semester kun er eksempler på emner som kan velges. Studentene velger fritt fra høgskolens faglige portefølje, med den begrensing at emnet må kunne sees i sammenheng med studentens faglig profil og dermed innretningen på bacheloroppgaven. De foreslåtte emner er anbefalinger fra eget fagmiljø.

Det vil for studenter på studieretning "Prosjektledelse" være mulig å erstatte emnet "Ledelse og arbeidslivsjuss" med emnet "VA-teknikk".

Valg av studieretning gjøres innen 1. september i 3. semester

Tekniske forutsetninger

Det forutsettes at alle studenter ved byggstudiet disponerer egen bærbar PC/Mac med muligheter for tilkobling til høgskolens trådløse nettverk, og at PC-en/Mac-en har kamera/lydtilgang.

For å kunne gjennomføre utdanningen, må følgende være tilgjengelig:

Hardware:

  • Datamaskin med lydkort og tilkobling til internett.
  • Headset med mikrofon.

Brukeren må ha nødvendige rettigheter på datamaskinen må kunne laste ned programfiler uten at eventuell brannmur hindrer dette.

Emnetabeller

Bachelor i ingeniørfag, bygg 2013-2016, konstruksjonsteknikk

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA1141 Matematikk 1 O 10          
BYG1261 Byggteknikk O 10          
TØL1001 Ingeniørrollen O 10          
BYG2212 Byggeprosjektet O   10        
REA2071 Matematikk 2 for bygg og maskin O   10        
BYG2251 Mekanikk O   10        
BYG2221 Byggstatikk O     10      
REA2101 Fysikk og kjemi O     10      
BYG2201 Materialer og konstruksjoner O     10      
SMF2251 Statistikk og økonomi O       10    
BYG3281 Stål- og trekonstruksjoner O       10    
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O       10    
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
BYG3211 Betongkonstruksjoner O           10
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O           20
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Bachelor i ingeniørfag, bygg 2013-2016, prosjektledelse

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
BYG1261 Byggteknikk O 10          
TØL1001 Ingeniørrollen O 10          
REA1141 Matematikk 1 O 10          
BYG2212 Byggeprosjektet O   10        
REA2071 Matematikk 2 for bygg og maskin O   10        
BYG2251 Mekanikk O   10        
GEO1191 Grunnleggende landmåling 1 O     10      
REA2101 Fysikk og kjemi O     10      
BYG2201 Materialer og konstruksjoner O     10      
SMF2251 Statistikk og økonomi O       10    
BYG3231 Effektiv byggeprosess O       10    
SMF2051 Ledelse med arbeidslivsjuss O       10    
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O           10
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O           20
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Bachelor i ingeniørfag, bygg 2013-2016, landmåling

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
TØL1001 Ingeniørrollen O 10          
BYG1261 Byggteknikk O 10          
REA1141 Matematikk 1 O 10          
BYG2212 Byggeprosjektet O   10        
BYG2251 Mekanikk O   10        
REA2071 Matematikk 2 for bygg og maskin O   10        
GEO1191 Grunnleggende landmåling 1 O     10      
GEO1201 Grunnleggende landmåling 2 O     10      
REA2101 Fysikk og kjemi O     10      
SMF2251 Statistikk og økonomi O       10    
GEO2151 Landmålingsanalyse O       10    
GEO2282 Grunnleggende landmåling 3 O       10    
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O           10
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O           20
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Bachelor i ingeniørfag, bygg 2013-2016, anleggsteknikk

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA1141 Matematikk 1 O 10          
BYG1261 Byggteknikk O 10          
TØL1001 Ingeniørrollen O 10          
BYG2212 Byggeprosjektet O   10        
BYG2251 Mekanikk O   10        
REA2071 Matematikk 2 for bygg og maskin O   10        
BYG2201 Materialer og konstruksjoner O     10      
GEO1191 Grunnleggende landmåling 1 O     10      
REA2101 Fysikk og kjemi O     10      
SMF2251 Statistikk og økonomi O       10    
BYG1351 VA-teknikk for ingeniører O       10    
BYG2321 Veg og geoteknikk O       10    
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O           10
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O           20
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner ingeniørfag bygg - komplett liste

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S 5(H)
BYG3261 Bærekraftig bygging V 10
BYG3331 Elementbygg V 10
REA3011 Matematikk 3 V 10
GEO1201 Landmåling 2 V 10
TEK2001 Elementmetoden V 10
GEO1121 GIS Intro V 10
SMF1212 Prosjektledelse V 10
BYG2221 Byggstatikk V 10
GEO3061 Stikking V 10
BIM1001 Grunnleggende BIM-modellering V 10
GEO3071 Satellittgeodesi V 10
GEO3093 Geomatikk prosjektoppgave V 10
Sum: 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Godkjente valgemner det er mulig å ta via Høgskolen i Narvik:

Emnene undervises av Høgskolen i Narvik høsten 2015, og er tilrettelagt for off campus studenter. Informasjon om påmelding er i Fronter.

For alle studieretninger, unntatt landmåling, kan obligatoriske emner som ikke tilhører egen studieretning, velges som valgemner, i tillegg til valgemner fra tabellen.