Vitenskapsteori og forskningsmetode i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid
2014-2015 - MHL4021 - 15sp

Anbefalt forkunnskap

MHL 4001, MHL 4011 eller tilsvarende kompetanse

Forventet læringsutbytte

Kunnskap

Ved gjennomført emne har studenten inngående kunnskap om sammenhengen mellom vitenskapsteori, forskningsmetoder og intervensjonsmetoder, samt hvordan deltagere i forskning kan bli medforskere i kunnskapsdannelsen.
Studentene skal etter gjennomført emne ha avansert kunnskap om de sentrale vitenskapsteoretiske grunnposisjonene som empirisme, hermeneutikk, fenomenologi, kritisk teori og konstruktivisme.

Ferdigheter

Ved gjennomført emne skal studenten vurdere kvaliteten på vitenskapelig kunnskap, hvilke muligheter og begrensninger kunnskapen har og hvordan denne kan anvendes i konkrete situasjoner.

Generell kompetanse

Studenten skal etter gjennomført emne ha etisk bevissthet i forhold til bruk av vitenskapelig kunnskap og metoder i forhold til ulike brukergrupper.

Emnets temaer

Emnet har et særlig fokus mot nyere forskningsparadigmer knyttet til aksjonsforskning. Et viktig mål for emnet er å synliggjøre sammenhengen mellom vitenskapsteori, forskningsmetoder og intervensjonsmetoder (sosial aktivisme, deltagerbasert aksjonsforskning, innovasjons- og forandringsarbeid), samt hvordan deltagere i forskning kan bli medforskere i kunnskapsdannelsen. I tillegg skal emnet gi den innsikten i vitenskapens filosofiske grunnlag og metoder som er nødvendig for et høgere grads studium, slik at studentene kan vurdere kvaliteten på vitenskapelig kunnskap, hvilke muligheter og begrensninger kunnskapen har og hvordan den kan anvendes i konkrete situasjoner. Det siste punktet krever at det oppøves fortrolighet gjennom praktiske øvelser med både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder.

Innenfor vitenskapsteorien skal studentene tilegne seg kunnskap om de sentrale vitenskapsteoretiske grunnposisjoner som empirisme, rasjonalisme, hermeneutikk, fenomenologi, kritisk teori og konstruktivisme. Hovedvekten vil bli lagt på debatter som har relevans for handlingsorientert og helsefremmende arbeid i lokalsamfunnet. Studentene skal oppøve etisk bevissthet i forhold til bruk av vitenskapelig kunnskap og metoder og i forhold til ulike brukergrupper.

Aksjonsforskning i teori og praksis - med vekt på handlingsorientert forskningssamarbeid og deltagerbasert forskning. Gjennomgang av eksempler.
Øvrige kunnskapstradisjoner: Positivisme, hermeneutikk, fenomenologi og kritisk teori
Forskningsetikk
Forskningsprosessen: Hovedtyper av kvantitative og kvalitative forskningsdesign og metoder, inklusive vitenskapsteoretisk forankring.
Aksjonsforskning

Pedagogiske metoder

Annet

Pedagogiske metoder (fritekst)

Forelesninger, gruppearbeid, samlinger, seminarer, basisgruppearbeid, nettbasert veiledning, individuell pensumlesning

Vurderingsformer

Annet

Vurderingsformer


Eksamen består av en skriftlig individuell oppgave i form av et essay om en vitenskapsteoretisk og/eller forskningsmetodisk problemstilling. 
Lengde: Essayoppgaven skal være på ca. 10 maskinskrevne sider med linjeavstand 1,5 (3500 ord, pluss/ minus 10 %).

Karakterskala

Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått)

Sensorordning

Sensureres av to interne sensorer

Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon)

Innen utgangen av påfølgende semester. Avtales nærmere med emneansvarlig.

Obligatoriske arbeidskrav

Det er obligatorisk frammøte på samlingene. Fravær utover 20 % per emne kan eventuelt kompenseres på annen måte, etter nærmere avtale med emneansvarlig

Læremidler

Pensum, MHPCC, emne MHL4021. Det vil bli noen endringer i pensum høsten 2014

Bøker:

Jacobsen, Dag Ingvar (2010): Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i metode for helse- og sosialfagene Kristiansand: Høyskoleforlaget (266 sider)
Järvinen, M. og Mik-Meyer Nanna (2005): Kvalitative metoder i et interaktionistisk perspektiv. Interview, observationer og dokumenter. København: Hans Reitzels forlag.  Hele boka, unntatt kap. 3 og 12 (255 sider)
Aadland, Einar  (2011)  Og eg ser på deg-" : Vitenskapsteori i helse- og sosialfag Oslo: Tano Aschehoug (286 sider)  
Kapitler i bok og artikler tilgjengelige på nettet (fra bibliotek, Hil):
Flyvbjerg, Bent (2001): Making Social Science Matter Cambridge University Press. Kapittel 6: ”The Power of example”, side 66 – 87 (22 sider). Tilgjengelig som e-bok på bibliotek.  (finnes også på dansk i bokform) 
Huang, Hilary Bradbury (2010) What is good action research? Why the resurgent interest? I Action Research 2010 8(1):93 (17 sider)
Kvale, S. (1997): Det kvalitative forskningsintervju. Oslo : Ad Notam Gyldendal. Kap. 9-11.  (57 s). Tilgjengelig som e-bok via bibliotek. (finnes også i ny og utvidet utgave i bokform: Kvale og Brinkmann 2009)

Artikler i kompendium (legges på fronter)

Brante, T. (1997): Kausal realism och sociologi. Sociologisk forskning, 37 (1 - 2),  311 – 334 (24 sider)
Bregnballe,  A. (2012): En faglig, pedagogisk og demokratisk genistrek? – om science shops. I Uniped, årgang 35, 2/2012 (12 sider)
Guldvik, I. (2002):Troverdighet på prøve : om gruppeintervju som metode for å produsere valide data om politiske diskurser. Tidsskrift for samfunnsforskning (43) 1, 31-47. (16 sider)
Hummelvoll, JK (2008): Etiske problemstillinger i handlingsorientert forskningssamarbeid med mennesker med psykiske problemer og funksjonshindringer, Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 5(2): 131-140 (10 sider)
Hummelvoll, JK (2008): The multistage focus group interview. A relevant and fruitful method in action research based on a co-operative inquiry perspective. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, (10)  1,  3-14 (11 sider)
Reason, Peter and Bradbury, Hilary (2006): Preface i Handbook of Action Research London: Sage Publications Ltd. (11 sider)
Skirbekk, Gunnar (1976): Fenomenologi - livsverd og meiningskonstitusjon (s. 235 - 240). I:  Politisk Filosofi 2. Oslo: Universitetsforlaget (6 sider)

I alt: 993 sider