Bachelor i ingeniørfag - data - BIDAT

Innledning

Studiets innhold følger "Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning" og "Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning". Disse gir begge veletablerte, klart definerte, aktuelle og fremtidsrettede rammer for faglig innhold. Studentene vil oppleve gode muligheter for overgang til videre studier, samt et studium og studiested som er kjent for virksomheter ved rekruttering av personell.

Hovedfokuset i studiet er på programmering, men det dekker også hele spekteret fra tekniske til anvendelsesorienterte datafag. Studiet kvalifiserer til opptak ved IT-relaterte masterstudier (blant annet Master in Applied Computer Science og Master i informasjonssikkerhet ved HiG). Enkelte masterutdanninger vil ha særskilte krav til det faglige innholdet i bachelorutdanningen, eksempelvis må studenter som planlegger videre studier med sivilingeniørutdanning/master i teknologi ha bestått REA3011 Matematikk 3. Utdanningen følger i stor grad internasjonale maler for tre-årig laveregrads datautdanninger. Dette gjør studiet godt tilrettelagt for overgang til utenlandske mastergradsstudier innen informatikk.

Studiet kvalifiserer kandidatene til karrieremuligheter innen privat og offentlig sektor. Aktuelle arbeidsoppgaver vil være systemutvikling (analysere brukernes behov, designe løsninger og modellere datasystemer), programmering (utforme programvare i både lavnivåspråk og høynivåspråk og programmere distribuerte systemer) og systemadministrasjon (sette opp nettverk, planlegge driftsrutiner, konfigurere og sikre datasystemer).

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er en 3-årig utdanning (180 studiepoeng) på lavere grad (syklus 1) der kandidatene etter fullført utdanning tildeles graden Bachelor i ingeniørfag - data. 

Forventet læringsutbytte

Målsettingen er at kandidatene skal ha en bred faglig plattform som danner grunnlag for jobb og videre læring. Gjennom å legge stor vekt på grunnleggende informatikkfag blir kandidatene i stand til å tilpasse og utvikle seg etter de stadig vekslende trender innen fagfeltet som dataingeniørene kommer til å operere innen.  Rammeplanen for ingeniørutdanning legger også vekt på å gi studentene kompetanse innen klassiske real- og naturfag. På den måten gjøres kandidatene i stand til å delta som ingeniører i tverrfaglig utviklingsarbeid og de kan kommunisere med andre ingeniører ved hjelp av et felles realfaglig grunnlag.

Kunnskaper:

  • Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i dataingeniørfaget. Sentrale kunnskaper for alle som omfattes av studieprogram data inkluderer problemløsning, programvareutvikling og grensesnitt, samt prinsipper for oppbygging av datasystemer og datanettverk.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan benyttes i informasjonsteknologiske problemløsninger.
  • Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare, og har kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av informasjonsteknologi.
  • Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet, samt relevante metoder og arbeidsmåter.
  • Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjons-innhenting og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis.
  • Kandidaten kan gjøre rede for profesjonell arbeidsmetodikk for utvikling av datasystemer.

Ferdigheter:

  • Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor dataingeniørfaget og begrunne sine valg.
  • Kandidaten behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer ferdigheter til å: 
    • Anvende operativsystemer, systemprogramvare og nettverk
    • Utarbeide krav og modellere, utvikle, integrere og evaluere datasystemer
    • Bruke programmeringsverktøy og systemutviklingsmiljø
  • Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
  • Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
  • Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger der informasjonsteknologi inngår.
  • Kandidaten behersker verktøy til støtte for utvikling av datasystemer.

Generell kompetanse:

  • Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser.
  • Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. 

Internasjonalisering

Emnet IMT2431 Datakommunikasjon og nettverkssikkerhet undervises på engelsk med skriftlige innleveringer på engelsk. Også emnet TØL1001 Ingeniørrollen har en engelsk skriftlig innlevering.

Studentene kan reise til utlandet i 5. semester, forutsatt at man finner et studiested som tilbyr relevante emner. Oversikt over steder du kan utveksles til. Kontakt internasjonalt kontor ved HiG for konkret informasjon, hjelp og rådgivning. Studiet ved HiG er også meget godt egnet som grunnlag for videre mastergradsstudier innen informatikk i utlandet.

Målgruppe

Målgruppene for studiet er:

  • elever fra videregående skole med interesse for datafag
  • fagskolekandidater (datalinje) (med mulighet for innpass av inntil 40 studiepoeng )
  • innehavere av fagbrev (IT-relaterte) (kan bli dataing. på 3 år som Y-VEI-student via TRES (tresemester-ordning))

Det er ikke nødvendig med forkunnskaper utover kjennskap til vanlig bruk av datamaskin.

Opptakskrav og rangering

I henhold til generelle opptakskrav for ingeniørutdanning kan følgende tas opp:

  • Søkere med generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1
  • Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk
  • Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998–1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • For søkere med generell studiekompetanse som blir tatt opp til tresemester-ordning, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • For søkere som tas opp til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning, jf. § 3-3, med grunnlag i fagbrev/svennebrev og minimum 12 måneder relevant praksis, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

  • Hele studiet er på 180 studiepoeng, fordelt på 30 studiepoeng i hvert semester. Studiet inneholder emner, hvert på 10 studiepoeng, og alle går over ett semester. 
  • Emnene er i henhold til rammeplanen inndelt i fellesemner, programemner, tekniske spesialiseringsemner og valgemner. Felles- og programemner er primært lagt til de to første studieårene. 
    • Det første året vil bl.a. inneholde et ingeniørfaglig innføringsemne, de to matematikkemnene og to emner med programmering. Dette siste er for å gi studentene en plattform innen programmeringsferdigheter, da dette danner basis for mange av de påfølgende informatikkemnene. 
    • Andre studieår inneholder to programemner (fysikk & kjemi og statistikk & økonomi), samt fire tekniske spesialiseringsemner. Det er lagt vekt på å dekke hele spektret fra teknisk orienterte emner om operativsystemer og datamaskinarkitektur til mer virksomhets- og anvendelsesorienterte emner om systemutvikling, informasjonsstrukturer og databaser. Studentene gis også ytterligere kunnskaper i programmering (algoritmiske metoder). 
    • Tredje studieår - det femte semesteret inneholder kun valgemner (se tabeller nederst). Dette skal også være med å gjøre det enklere å kunne ta et helt semester med utenlandsopphold i løpet av studiet. Det sjette semesteret inneholder et ingeniørfaglig systememne, samt den sentrale og avsluttende bacheloroppgaven. I denne gjennomfører studentene et prosjektarbeid i samarbeid med en oppdragsgiver fra næringsliv eller offentlig virksomhet. Ofte vil det være snakk om et praktisk utviklingsarbeid, der det legges vekt på at studentene viser evne til å tilegne seg ny kunnskap med utgangspunkt i det teoretiske fundament de har fra studiets ulike emner. Bacheloroppgaven gir også erfaring med muntlig (også på engelsk) og skriftlig presentasjon av et større gruppearbeid. Stipendiater og forskere vil ofte stå som oppdragsgivere og/eller veiledere for en del bacheloroppgaver og gir studentene innblikk i forskningsmetodikk og anvendelse av eksisterende forskningsresultater.

Fellesemner (30 studiepoeng):

  • Ingeniørrollen
  • Matematikk I
  • Ingeniørfaglig systememne

Programemner (50 studiepoeng):

  • Matematikk II
  • Fysikk og kjemi
  • Statistikk og økonomi
  • Grunnleggende programmering
  • Objekt-orientert programmering

Tekniske spesialiseringsemner (70 studiepoeng):

  • Datakommunikasjon og nettverkssikkerhet
  • Algoritmiske metoder
  • Informasjonsstrukturer og databaser
  • Operativsystemer og datamaskinarkitektur
  • Systemutvikling
  • Bacheloroppgave (20 studiepoeng)

Valgfrie emner (30 studiepoeng):

Det må velges minst 10 st.p. fra de ingeniørfaglige valgemnene (se tabell under), og minst 10 st.p. fra de datatekniske valgemnene (se tabell under). De øvrige 10 st.p. velges fritt fra de tre nederste tabellene.

Arbeids- og undervisningsformer:  

Totalt i studiet omfatter disse:

  • Forelesninger
  • Øvelser på datalab med veiledning av faglærer og/eller studentassistenter. 2. og 3.års studenter rekrutteres som assistenter
  • Teoretiske og praktiske øvinger i grupper med veileder
  • Ukeoppgaver
  • Obligatoriske øvingsoppgaver (=oblig'er)
  • Prosjektarbeider
  • Mindre prosjektarbeid integrert i ordinære kurs
  • Selvstudium

Vurderingsformer:

Når det gjelder vurderingsformer er det lagt spesielt vekt på å la emneansvarlig tilpasse dette etter karakteristika ved det enkelte emne. Studentene får på denne måten erfaring med ulike vurderingsformer som ved skriftlig eksamen, flerdagseksamen, kombinert prosjekt og skriftlig eksamen, muntlig og mappevurdering. Nærmere opplysninger om vurderingsform fremkommer i den enkelte emnebeskrivelse.

Næringslivsforankring:

Kontakten med (det lokale) næringslivet skjer primært via bacheloroppgaven i 3.studieår, der en reell og ekstern (lokal) bedrift er oppdragsgiver. Annen næringslivskontakt er ekskursjoner og gjesteforelesere. Periodevis er det også mange firmaer innom for å (faglig) presentere seg og sine behov for arbeidskraft.

Tilknytning til forskning og uvikling:

En betydelig andel av dem som underviser på studieprogrammet er selv forskningsaktive ved høyskolens laboratorier: Norsk informasjonssikkerhetslaboratorium (NISlab), Fargelaboratoriet (The Norwegian Colour and Visual Computing Laboratory) og Medieteknologilaboratoriet. Disse fagmiljøene har store og gode nasjonale og internasjonale nettverk, og tilbyr utdanning på master- og PhD-nivå. Eksempler fra forskningen vil tas inn i emnene der dette er naturlig. I tillegg vil studentene trenes i vitenskapelig tenkning, skriving og kildekritikk i emnene Ingeniørrollen, Vitenskapelig programmering, og ikke minst gjennom bacheloroppgaven.

Emnetabeller

1. studieår 3-årig dataingeniør 2014/2015

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
TØL1001 Ingeniørrollen O 10          
IMT1031 Grunnleggende programmering O 10          
REA1141 Matematikk 1 O 10          
REA2091 Matematikk 2 for data O   10        
IMT1082 Objekt-orientert programmering O   10        
IMT2431 Datakommunikasjon og nettverkssikkerhet O   10        
Sum: 30 30 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

2. studieår 3-årig dataingeniør 2015/2016

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
IMT2021 Algoritmiske metoder O     10      
IMT2571 Datamodellering og databasesystemer O     10      
REA2101 Fysikk og kjemi O     10      
IMT2243 Systemutvikling O       10    
IMT2282 Operativsystemer O       10    
SMF2251 Statistikk og økonomi O       10    
Sum: 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

3. studieår 3-årig dataingeniør 2016/2017

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
Ingeniørfaglig valgemne, 10 st.p. V         10  
Datateknisk valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O           10
IMT3912 Bacheloroppgave O           20
Sum: 0 0 0 0 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Y-VEI:

TRES:

  • Eget realfagsopplegg sommeren før 1.studieår
  • Delvis spesialtilpassede emner i noen av realfagene i tabellene over
  • Les mer om Tres

Ingeniørfaglige valgemner:

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
IMT3881 Vitenskapelig programmering V         10  
ELE3343 Datatransmisjon V         10  
Sum: 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Datatekniske valgemner:

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H)
IMT3662 Mobile Development Theory V         5
IMT3672 Mobile Development Project V         5
IMT3861 Stormaskiner V         10
IMT3005 Programmerbar infrastruktur V         10
IMT3281 Applikasjonsutvikling V         10
IMT3501 Programvaresikkerhet V         10
Sum: 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner:

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H)
IMT3612 GPU-programmering V       5  
IMT2291 WWW-Teknologi V       10  
IMT2072 Ergonomi i digitale medier V         10
IMT2521 Nettverksadministrasjon V         10
IMT2531 Grafikkprogrammering V         10
IMT3102 Objektorientert systemutvikling V         10
IMT3601 Spillprogrammering V         10
REA3011 Matematikk 3 V         10
IMT3491 Ethical Hacking and Penetration Testing V         5
IMT3551 Digital Forensics V         5
IMT3771 Introduction to Cryptology V         5
Sum: 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne