Bachelor i mediedesign - BMED

Innledning

Bachelor i mediedesign er en profesjonsrettet utdanning innen grafisk design (også kalt visuell kommunikasjon, grafisk kommunikasjon eller kommunikasjonsdesign). Utdanningen forholder seg til papirbaserte medier, interaktive digitale medier, og skilt- og veifinningssystemer for bygninger og uterom.

Studiet er praktisk, men vektlegger også teori og skriftlig kommunikasjon i form av en rekke tekniske fag, samfunnsfag og humaniorafag som er spesielt relevante for praktisk designutøvelse. Bachelor i mediedesign er dermed et praktisk designstudium med en akademisk profil der evne til kritisk refleksjon og skriftlig framstillingsevne vektlegges. Målet er å utdanne designere med en kompetanse som balanserer praktiske ferdigheter og formgivningsevne med analytisk dyktighet og konseptuell kreativitet.

Bachelor i mediedesign har et todelt fokus på henholdsvis tradisjonell grafisk design og moderne informasjonsdesign.

  • Grafisk design, med hovedvekt på typografi og redaksjonell design. Typografi kan defineres som design for lesing, og dreier seg om effektiv skriftspråklig kommunikasjon og budskapsformidling ved hjelp av visuell strukturering av tekst, komposisjon og bruk av skrift som et ekspressivt virkemiddel. Det inngår oppgaver innen bokdesign, tidsskriftdesign, avisdesign, brosjyredesign, emballasjedesign, plakatdesign, webdesign, kalligrafi, skriftdesign og strategisk design i form av visuell identitet og bedriftsprofilering.
  • Informasjonsdesign, med fokus på brukervennlighet, inkluderende utforming og allmenn nytte. Begrepet «informasjonsdesign» refererer til design av komplekse grafiske brukergrensesnitt, ofte basert på ulike former for brukersentrert systemutviklingsmetode. For eksempel interaksjonsdesign for brukergrensesnitt og applikasjoner for web, lesebrett og mobil. Men også design av papirbaserte eller elektroniske blanketter, design av rutetabeller og bruksanvisninger og design av informasjonsgrafikk i form av diagrammer og tematiske kart. Og ikke minst – design av skilt- og veifinningssystemer for bygninger og uterom.

Fullført studium kvalifiserer til arbeid som grafisk designer eller andre former for designrelatert yrkesutøvelse. For eksempel i designbyråer, konsulentselskap og andre bedrifter som arbeider med webutvikling og interaksjonsdesign, reklamebyråer, PR- og kommunikasjonsbyråer, forlag, aviser, bedrifter som utvikler teknisk dokumentasjon, museer og andre organisasjoner innen kultursektoren, kringkasting og grafiske produksjonsbedrifter. Og stadig oftere, i virksomheter innen privat og offentlig sektor som har markeds- og informasjonsavdelinger med internansatte designere eller andre stillinger som krever designkompetanse. På sikt er etablering av egen designpraksis også en mulighet – mange designere gjør det etter å ha vært ansatt eller arbeidet som frilanser i noen år.

Utdanningen gir også bred kompetanse med overføringsverdi i forhold til andre yrkesområder. Fullført studium bidrar til kvalifisering for undervisningsstillinger i videregående skole, folkehøgskoler, private fagskoler og innen høgere utdanning. Utdanningen, med sin akademiske profil og vektlegging av skriftlig framstillingsevne, kvalifiserer på en særdeles god måte til mastergradsstudier innen design og visuell kommunikasjon i inn- og utland, inkludert Master i brukersentrert mediedesign ved Høgskolen i Gjøvik.

Studiets varighet, omfang og nivå

Bachelor i mediedesign er en treårig utdanning. Fullført studium gir 180 studiepoeng og fører fram til graden Bachelor i mediedesign; engelsk: Bachelor of Arts in Media Design (BA in Media Design). Studiet tilbys kun som heltidsutdanning, og krever tilstedeværelse på campus.

Forventet læringsutbytte

Etter endt utdanning skal kandidaten ha tilegnet seg en bred og anvendelig designfaglig kompetanse innen visuell kommunikasjon; dvs. teoretisk fagkunnskap, praktiske og tekniske ferdigheter, formgivningskapasitet, og evne til å kunne arbeide analytisk og konseptuelt.

Kandidaten:

Kunnskap

  • vil ha solid kunnskap om typografi og informasjonsdesign
  • vil ha kunnskap om sentrale emner innen skrift- og typografihistorie, grafisk designhistorie, fotografihistorie og bildekommunikasjon, informasjonsgrafikkens historie og teori, generell designhistorie og designteori, samt mediehistorie og tekstteori
  • vil ha kunnskap om prosjektstyringsmetode
  • vil ha kunnskap om ulike utviklingsmetoder som i dag anvendes innen strategisk design og innen brukersentrert design
  • vil ha relevant kunnskap om produksjonsteknikk og produksjonsprosesser innen medieindustrien
  • vil ha relevant kunnskap om markedsføring og medierett (herunder opphavsrett, patentrett, designrett og varemerkerett)
  • vil kjenne til aktuell internasjonal litteratur og til en viss grad forsknings- og utviklingsarbeid innenfor utdanningens sentrale fagområder

Ferdigheter

  • skal kunne initiere bruk av og anvende designutviklingsmetoder og prosjektstyringsverktøy
  • skal inneha et grunnleggende og bredt repertoar av grafiske grep, normer og løsningstyper for en rekke trykksakssjangrer og digitale medietyper
  • skal besitte solide håndverksmessige ferdigheter (for effektiv håndtering av programvare for design og sideombrekking, og for kompetent håndtering av tegnsetting og detaljtypografi)
  • skal besitte relevante tekniske ferdigheter (spesielt håndtering av applikasjonsorientert fargestyring).
  • kan på en profesjonell måte – alene eller i team – håndtere et bredt spekter av designoppgaver innen visuell kommunikasjon. Fra analyse og idéutvikling via formgivning til ombrekking og teknisk implementering. Eksempelvis innen sjangrer som bok-, tidsskrift- og avisdesign, informasjonsarkitektur for web, bedriftsprofilering og design av skilt- og veifinningssystemer for bygninger og uterom.

Generell kompetanse

  • skal kunne arbeide selvstendig, men også kunne samarbeide med yrkesutøvere fra andre fagområder og hevde seg i tverrfaglig prosjektsammenheng.
  • skal ha en bred og kritisk forståelse av designhistorien og den visuelle kulturen i samfunnet omkring seg og ha et reflektert forhold til egen yrkesutøvelse, herunder juridiske og etiske problemstillinger
  • har et godt grunnlag for en karriere innen design, og for å kunne oppdatere og videreutvikle seg faglig i forhold til et omskiftelig arbeidsliv og en medieverden i stadig endring.

Særegenheter ved studiet

Selv om utdanningen er praktisk og studentene ender opp med en forseggjort portefølje (mappe) med designprosjekter, skiller utdanningen seg ut fra de fleste andre designutdanninger innen visuell kommunikasjon med sin markante akademiske profil der det på en systematisk og forpliktende måte legges vekt på designrelevant teori og skriftlig kommunikasjon. Evne til kritisk refleksjon, etisk overveielse, informert situasjonsanalyse, kreativ konseptbygging, brukersentrert fokus, uttrykksfull formgivning, solid håndverk – og skriftlig framstillingsevne – er alle viktige og nødvendige aspekter ved moderne designutøvelse.

Selv om Bachelor i mediedesign er en praktisk formgiverutdanning inneholder studiet en rekke designrelevante tekniske fag (som fargestyring og trykksaksproduksjon), designrelevante samfunnsfag (som prosjektstyring og medierett) og designrelevante humaniorafag (som fotografihistorie og typografihistorie). Studiet er orientert mot både papirbaserte og elektroniske medier.

Selv om egenferdigheter i skissering, tegning og illustrasjon verdsettes, vektlegges dette forholdsvis lite i studieopplegget. Det samme gjelder eksperimenterende og utforskende prosjekter som tradisjonelt involverer arbeid i verksteder med eldre trykk- og reproduksjonsteknikker eller for eksempel innbinding av bøker for hånd. Ikke fordi slike kreative prosjekter ikke har verdi, men fordi studiets profil engang er som det er – der en rekke andre ferdigheter og mer aktuelle kompetanseområder er prioritert.

Internasjonalisering

Undervisningen er normalt på norsk, men engelsktalende gjesteforelesere forekommer. En stor del av læremidlene er på engelsk. Fagmiljøet forholder seg aktivt til nasjonale og internasjonale nettverk innen designfaglig utdanning, forskning og profesjonell yrkesutøvelse. Studenter som ønsker et semesters opphold ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon gjør dette i femte semester. For Bachelor i mediedesign har HiG avtaler om plasser ved to prestisjefulle britiske designutdanningsinstitusjoner som studieprogrammet har særlig gode relasjoner til: Central Saint Martins College of Art and Design i London (Graphic Design) og University of Reading (Department of Typography & Graphic Communication). Det er imidlertid også mulig å ta femte semester ved andre utenlandske universiteter. Høgskolens internasjonale kontor og studieprogrammets fagmiljø bistår med hjelp.

Målgruppe

Utdanningen passer spesielt godt for søkere med generell studiekompetanse fra Medier og kommunikasjon på videregående skole, og for kandidater som har tatt grafisk design ved private fagskoler eller folkehøgskoler. Utdanningen er ellers egnet for alle med generell studiekompetanse og interesse for design (som Studiespesialisering, med eller uten formgivningsfag), samt for typografer og mediegrafikere med generell studiekompetanse eller adekvat realkompetanse. I praksis tar studiet hvert år også opp søkere som allerede har årsstudier eller komplette bachelorutdanninger fra andre universiteter og høgskoler.

Opptakskrav og rangering

Studiet søkes gjennom Samordna opptak. Studiet bygger på generell studiekompetanse, og er ikke basert på vurdering av portefølje eller opptaksprøver og intervju.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Til tross for mange ulike emner og stor bredde er Bachelor i mediedesign bygget opp som et helhetlig studium med indre sammenheng og progresjon. Alle emner er obligatoriske og det tilbys ikke valgfag. I tillegg til ordinære forelesninger og gjesteforelesninger, samt selvstudium og ansvar for egen læring, er studiet basert på:

  1. En kontinuerlig rekke av praktiske designprosjekter – med utvikling av et bredt spekter av grafiske kommunikasjonsløsninger. Det fokuseres på analyse og konseptbygging, formgivning og håndverksmessig soliditet. De praktiske prosjektene er basert på metodisk mangfold. Dette reflekterer en uensartet designverden i stadig forandring, der det i praksis anvendes mange ulike metodiske tilnærminger – og der oppgaven vel så mye kan dreie seg om problemdefinisjon som problemløsning. Oppmerksomheten rettes mot behov hos både oppdragsgiver, målgruppe, sluttbruker og samfunnet rundt. For flere av prosjektenes vedkommende anvendes brukersentrerte systemutviklingsmetoder (for eksempel personas og scenarier). De praktiske designprosjektene øker i kompleksitet og vanskelighetsgrad i løpet av studietiden. Flertallet av de praktiske prosjektene er individuelle, men de mest komplekse og omfattende prosjektene utføres gjerne som gruppeprosjekter. Flere av de praktiske designprosjektene i siste del av studiet er ofte reelle prosjekter på oppdrag fra eksterne bedrifter og organisasjoner. Selv om alle de praktiske prosjektene er basert på gjentatte omganger med formativ underveisveiledning, er det pedagogiske opplegget fra prosjekt til prosjekt og fra lærer til lærer gjerne ulikt. Dvs. det varierer med hensyn til hvor «åpen» eller detaljorientert veiledningen er. Veiledning av prosjekter i første del av studiet er noe mer fokusert på innøving av håndverksmessige ferdigheter og begrunnet «mester/svenn»-veiledning. Etterhvert blir prosjektene mer basert på systematisk konseptutvikling, og veiledningen blir dermed mer åpen, spørrende og problematiserende. De praktiske designprosjektene blir i stor grad veiledet av lærere ved Bachelor i mediedesign som i tillegg til lærerjobben også er profesjonelle praktiserende designere.
  2. Essayskriving, for effektiv og forpliktende teoriformidling, for å fremme kritisk refleksjon og analytiske ferdigheter, for å lære å skrive poengtert og flytende, for øving i innhenting og syntetisering av informasjon og for øving i kildekritikk og etterrettelig referanse- og siteringspraksis. Og ikke minst: For å fremme ferdigheter i redaksjonell behandling av tekst – av avgjørende betydning for grafiske designere som arbeider med redaksjonell design. Et viktig premiss for studiets vektlegging av essayskriving er erkjennelsen av at den skriftlige formuleringsevnen kun kan oppøves ved skriving (med veiledning underveis). Det er for sent å vente til det som for mange utdanninger er siste semesters hovedprosjekt. God skriftlig fremstillingsevne blir stadig viktigere i ulike designfaglige sammenhenger, bl.a. i forbindelse med utarbeiding av velbegrunnede prosjektbeskrivelser og innsalg av designløsninger i et stadig mer konkurransebetont marked. Omfattende essayskriving vil på en utmerket måte også forberede studentene til masterstudier i inn- eller utland. Et annet premiss for utstrakt bruk av essayskriving og en omfattende og forpliktende teorikomponent i utdanningen, er erkjennelsen av at evne til konseptualisering som er mer enn overflatisk, i det lange løp må basere seg på en basis av faktiske kunnskaper og evne til informert situasjonsanalyse. Essayskrivingen vil også bidra til å utvikle studentens evne til å oppdatere og videreutvikle seg på egen hånd etter endt studium. Likeledes: Studiets systematiske integrering av design- og praksisrelevante historiefag er basert på premisset om at det i dagens situasjon er viktigere enn noensinne å kjenne egen faghistorie. Blant annet for å kunne generalisere og se latente sammenhenger på tvers av medieformer og tidsperioder – for på kreativt og produktivt vis å kunne utvikle gode designløsninger for elektroniske dokumenter eller interaksjonsmiljøer der konvensjoner eller standarder ennå ikke er etablert (og der designløsningen ikke matcher designerens etablerte repertoar av «løsningstyper» for etablerte kommunikasjons- og artefaktsjangrer). Og ikke minst: For å kunne ha et bevisst og reflektert forhold til designhistorien for å unngå enkle «oppskrift-løsninger», innholdsløse konvensjoner eller uinformerte historiske pastisjer.
  3. Øvelsesoppgaver og praktiske prosjekter , ofte av mer teknisk karakter, i skolens medielaboratorier (for eksempel innen fargestyring eller produktfoto). Både de praktiske designprosjektene og essayskrivingen er basert på utstrakt bruk av underveisveiledning i flere omganger («formativ-iterativ evaluering»). Både skolens egne lærere (flere er praktiserende designere på høyt nivå) og eksterne designere er involvert som veiledere i de praktiske prosjektene. Læring er imidlertid en sosial prosess, og den formelle og uformelle samhandlingen studentene og studentkullene imellom anses som svært viktig. De praktiske designprosjektene (som kjøres kontinuerlig gjennom det treårige studieløpet) representerer i overkant av én tredjedel av det treårige studiet. Den andre tredjedelen av studiet består av design- og praksisrelevante tekniske fag (for eksempel trykksaksproduksjon og fargestyring) og design- og praksisrelevante samfunnsfag (for eksempel prosjektstyring, medierett, markedsføring og ergonomi i digitale medier). Den siste tredjedelen av studiet består av design- og praksisrelevante fortolkningsorienterte humaniorafag (for eksempel fotografihistorie, typografihistorie, designhistorie og mediehistorie).

Utdanningen har ikke en tradisjonell bacheloroppgave i siste semester. I stedet satses det bevisst på en integrert og inkrementell læringsform ved at studentene skriver minimum to essay hvert semester gjennom hele studieløpet og i tillegg utfører en rekke til dels omfattende designprosjekter i løpet av studietiden. De mest omfattende prosjektene resulterer i designløsninger i form av forseggjorte prototyper, designmanualer og rapporter (rapporter som kan inneholde dokumentasjon av designløsningen i form av analyse og konseptbeskrivelse, typografiske spesifikasjoner, skisser, prosessbeskrivelse og refleksjoner). Attpåtil kommer siste semesters produksjon av presentasjonsmappe og tilhørende avgangsutstilling.

Utdanningen er veiledningsintensiv og bærer preg av et pedagogisk opplegg basert på konstruktiv kritikk og veiledning ansikt til ansikt. Studenter og lærere blir godt kjent med hverandre i løpet av studietiden, og uformell coaching og rådgivning av enkeltstudenter er ikke uvanlig.

I løpet av studietiden vil studentene besøke designstudioer og grafiske produksjonsbedrifter i inn- og utland, samt historiske museer, samlinger, arkiv og spesialbibliotek med relevans for utdanningen (bl.a. på områder som kunstindustri, design, boktrykk, fotografi og skrifthistorie).

I det faglige opplegget inngår en studietur til Roma i 3. semester (for å studere vår klassiske skrifttradisjon i en kunst-, arkitektur- og politiskhistorisk kontekst), og en studietur til London i 5. semester (for å besøke medieselskap, designbyråer, designmuseer, spesialbibliotek, historiske arkiv og universiteter som tilbyr masterstudier innen design). Studieturene må i utgangspunktet finansieres av studentene selv.

Som en del av studieopplegget tilbys innføring i essayskriving og studieteknikk, innføringskurs i programvare som InDesign, Photoshop og Illustrator, og innføring i web-standarder som HTML og CSS.

Utdanningen er knyttet til Medielaboratoriet ved Avdeling for informatikk og medieteknikk, og drar fordel av omgivelser med god teknisk infrastruktur. Forholdene er lagt til rette for en interessant tverrfaglig studiesituasjon med tilgang på velutstyrte laboratorier for papirbasert og elektronisk publisering, studioer og laboratorier for multimedieproduksjon, videoproduksjon, stillbildeopptak, fargestyringsøvelser og brukertesting. Høgskolens laboratorier er åpne 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Høgskolen har Macbaserte medielabber – med store skjermer, alltid oppdatert programvare og et omfattende skriftbibliotek. Høgskolebiblioteket har en omfattende og stadig voksende samling av historisk og dagsaktuell faglitteratur innen typografi, grafisk design og informasjonsdesign. I tillegg abonnerer høgskolebiblioteket på en lang rekke designfaglige og medietekniske tidsskrifter og årbøker. Campus-bokhandelen fører et godt utvalg av designfaglig og medieteknisk litteratur.

Utdanningen, som ble opprettet i 2003, er i dag veletablert, med en særegen profil i forhold til de fire andre profesjonsorienterte utdanningene på bachelornivå innen visuell kommunikasjon og grafisk design i Norge (dvs. ved Kunsthøgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo, Høgskolen i Buskerud i Drammen og Westerdals School of Communication i Oslo). Høgskolen i Gjøvik er representert i Universitets- og høgskolerådets nasjonale profesjonsråd for designutdanning.

Utdanningen avsluttes med en avgangsutstilling av studentenes porteføljer med praktiske designløsninger (for eksempel innen redaksjonell design for papirbaserte og elektroniske medier, emballasjedesign, bedriftsprofilering og design av skilt- og veifinningssystemer).

Tekniske forutsetninger

Ingen, men det kan være en fordel å ha erfaring med bruk av programvare som Indesign og Photoshop. Selv om skolen har velutstyrte døgnåpne datamaskinlabber vil det allikevel være en fordel å disponere en egen bærbar datamaskin (fortrinnsvis Mac) med egen studentlisensiert programvarepakke (Adobe Creative Suite).

Emnetabeller

Bachelor i mediedesign 2014-2017, 1. studieår

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
IMT1101 Typografi O 10          
IMT1112 Fotografihistorie og bildekommunikasjon O 10          
IMT1401 Informasjons- og publiseringsteknologi O 5          
IMT1412 Grunnleggende fotografi O 5          
IMT1051 Informasjonsgrafikk O   10        
IMT1451 Trykksaksformgiving og digital publisering O   10        
IMT3950-1 Emneoverbyggende prosjekter I (Bachelor mediedesign) O   5        
IMT3950-2 Emneoverbyggende prosjekter II (Bachelor mediedesign) O   5        
Sum: 30 30 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Bachelor i mediedesign 2014-2017, 2. studieår

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
IMT2072 Ergonomi i digitale medier O     10      
IMT2312 Typografihistorie O     10      
IMT3950002 Manuskriptredigering og typografi O     5      
IMT3950003 Emneoverbyggende prosjekter III (Bachelor mediedesign) O     5      
IMT2342 Designhistorie og designteori O       10    
IMT2411 Fargestyring O       5    
IMT3950-3 Emneoverbyggende prosjekter VII (Bachelor mediedesign) O       5    
IMT3950004 Strategisk design O       5    
IMT3950005 Emneoverbyggende prosjekter IV (Bachelor mediedesign) O       5    
Sum: 0 0 30 30 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Bachelor i mediedesign 2014-2017, 3. studieår

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
IMT3950006 Informasjonsarkitektur O         5  
IMT1161 Medierett O         5  
SMF1202 Prosjektstyring O         5  
IMT2651 Innføring i medievitenskap: Teori og metode O         10  
IMT3950007 Emneoverbyggende prosjekter V (Bachelor mediedesign) O         5  
IMT3950-6 Emneoverbyggende prosjekter IX (Bachelor mediedesign) O           5
IMT3950009 Emneoverbyggende prosjekter VI (Bachelor mediedesign) O           5
IMT3950-4 Design, identitet og stiluttrykk O           5
IMT3950008 Veifinningssystemer O           5
IMT3950-7 Emneoverbyggende prosjekter X (Bachelor mediedesign) O           5
SMF2062 Markedsføring O           5
Sum: 0 0 0 0 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne