Bachelor i byggeledelse - BBYGL

Innledning

I juni d.å. la Kommunal- og regionaldepartementet fram Stortingsmelding nr 28 «Gode bygg for et betre samfunn» hvor man trekker opp sentrale utfordringer for byggebransjen i de nærmeste årene. Her skriver man innledningsvis at satsningsområdene er

  • betre kvalitetar i bygg og meir merksemd rundt kostnadseffektivitet og produktivitet
  • meir energieffektive bygg – med tiltak både for nybygg og for eksisterande bygningsmasse
  • forenkling av byggjesaksprosessar, slik at alle involverte partar får redusert tidsbruk og lågare kostnader
  • eit kunnskapslyft for byggsektoren som er retta både mot utdanninga, mot forsking og innovasjon og mot betre formidling av relevant kunnskap

Stortingsmeldingen fokuserer på at bransjen må utvikle mer bærekraftige bygg og mer kostnadseffektive byggeprosesser som gir bedre kvalitet på de ferdige bygg.

Bachelorutdanning i Byggeledelse tar utgangspunkt i disse utfordringene, og legger vekt på å gi studentene en grunnleggende forståelse for teknologiske utfordringer knyttet til bygg og byggeprosesser kombinert med økonomi- og ledelsesfag. Dette vil gi studenten en kompetanse som gjør han/ henne til en attraktiv aktør i en byggeprosess hvor man kan inneha lederoppgaver på ulike nivåer.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studieprogrammet er på 180 studiepoeng i 1. syklus. Etter bestått studium tildeles kandidaten graden Bachelor i byggeledelse.

Studiet er organisert som en fleksibel deltidsutdanning over 4,5 år. Dette innebærer en forventet arbeidsinnsats på rundt 25 - 30 timer pr uke i undervisningsperioden.

Studiet kvalifiserer til opptak ved ordinære masterutdanninger, inkludert HiGs Master in Sustainable Manufacturing.

Forventet læringsutbytte

Kunnskap

  • Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig perspektiv på fagområdet bygg.
  • Kandidaten har basiskunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning.
  • Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor bygg.
  • Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

  • Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske og praktiske problemstillinger innenfor byggfaget og begrunne sine valg.
  • Kandidaten har digital kompetanse.
  • Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter.
  • Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
  • Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. 

Generell kompetanse

  • Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor bygg og kan sette disse i et livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
  • Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Internasjonalisering

Internasjonalisering omfatter både studentutveksling, muligheter for å ta emner ved utenlandske universiteter og høgskoler, engelskspråklig pensumlitteratur og undervisning samt skriftlige oppgaver på engelsk. I studieprogrammet møter studentene internasjonalisering på følgende måte:

Emne Engelsk pensumlitteratur Engelsk skriftlig Engelsk muntlig
BYG1261 Byggteknikk Kapittel i lærebok    
BYG2212 Byggeprosjektet Artikkel, forelesninger    
TØL3004 Bacheloroppgave Forelesning (metode) Abstract  
       
       

Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre 5. semester, dvs. høsten i 3. studieår, ved en av avdelingens samarbeidsinstitusjoner.

For tiden er dette:

University of Newcastle upon Tyne Storbritannia 
University of Wollongong Australia

Målgruppe

Utdanningen retter seg mot personer som tenker seg å arbeide med ledelse av - eller i tilknytning til – byggeprosjekter. Dette kan være på flere områder, både hos byggherrer, entreprenører og rådgivere. Felles er at man på ulike nivåer kan ha ansvar for gjennomføringen av hele, eller deler byggeprosjekter, og at man må ha kunnskap om lovverk, prosesser, grunnleggende byggteknikk, økonomi og ledelse.

Studiet retter seg primært mot mennesker som allerede er i en yrkessituasjon og som mangler en formell bachelorutdanning, men av ulike årsaker ikke har behov for en ingeniørutdanning i ht forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Dette kan dreie seg om utøvende med fagbrev innen byggfag, administrative mellomledere med ansvar for byggforvaltning både i privat og offentlig sektor, ulike typer saksbehandlere innen offentlige etater og personer som innehar rollen som ansvarlig søkere.

Sammenlignet med ingeniørutdanning (i ht forskrift om rammeplan) vil bachelorutdanningen i byggeledelse ha større fokus på samfunnsvitenskapelige emner som f.eks. økonomi, ledelse og kommunikasjon, og dermed ikke gi den samme naturvitenskaplige fordypningen som ingeniørutdanningen. Utdanningen følger således ikke den nevnte rammeplan, og gir dermed ikke rett til tittel som høgskoleingeniør.

Studiet er tilrettelagt for studenter som vil kombinere studier med jobb, og normert studietid er 4,5 år Det vil imidlertid være mulig å tilrettelegge det på kortere tid dersom enkeltstudenter har behov for det.

Opptakskrav og rangering

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet består av byggtekniske emner og samfunnsfagmessige emner innen områdene økonomi, ledelse, kommunikasjon og rettslære. Samfunnsfagene bygger på et teknologisk perspektiv, og bidrar til at studenten ser teknologien i et større perspektiv. Videre gis det en innføring i matematikk som redskap, uten at dette utgjør en stor del av studiet. Faginnholdet bygger opp under den kompetansen som er nødvendig for å lede eller administrere byggeprosesser på ulike nivåer.

Innhold

Studentene får i første studieår en innføring i byggfaget, sammen med en innføring i matematikk som verktøy. Andre studieår omfatter ledelsesemner, kommunikasjon og geografiske informasjonssystemer. Dette er emner som vil være viktige redskapsfag på bygge- og anleggsplasser. I tredje studieår fokuseres det ytterligere på byggfag, mens siste året tar for seg bærekraftsbegrepet generelt.

Det legges opp til at studentene mot slutten av studiet utvikler en individuell faglig profil innen avgrensede områder for ledelse av byggeprosjekter. Fagmiljøet driver forskning innen flere sider av bærekraftig bygging, og da spesielt innen universell utforming, og studentene inviteres til å delta i dette arbeidet gjennom valg av bacheloroppgaver. Emnet «Universell utforming» og «Byggeskikk, estetikk og stedsforming» gir en introduksjon til dette, og emnet «Bærekraftig bygging» går mer i dybden hvor studentene forventes å utvikle en dypere forståelse for temaene. Emnene innen økonomi og ledelse er viktige verktøy for utøvelse av byggeledelse på alle nivåer i bransjen.

Alle utdanninger på bachelorivå skal inneholde en obligatorisk del som omfatter innovasjon og entreprenørskap. I dette studiet innebærer det "3IKK" og "Idélab 24", og vil inngå som et særskilt obligatorisk arbeidskrav i emnene "BYG1261 Byggteknikk" og "BYG3261 Bærekraftig bygging"

Organisering

Studieprogrammet er organisert slik at mye skjer nettbasert, og det vil være mulig å gjennomføre studiet uten å måtte følge forelesninger på campus. De enkelte emner vil ha ulik pedagogisk tilnærming til hvordan de er tilrettelagt for studenter, men generelt kan opplegget beskrives som følger:

  • Læringsmateriell distribuert gjennom læringsplattform
  • Opptak av viktige forelesninger som distribueres gjennom læringsplattformen i ettertid
  • Forhåndsinnspilte forelesninger
  • Veiledning enten asynkront i læringsplattformen eller synkront ved webkonferanseverktøy

Det er viktig å påpeke at en slik læringsform er krevende for studentene, og betinger en realistisk arbeidsplan og selvdisiplin.

Hvert semester innledes med samling på HiG. Videre vil det i varierende grad være krav til oppmøte på campus, noe som bestemmes av eventuelt laboratoriearbeid etc.

Innpasning av andre studieprogram

Studenter som har gjennomført studieprogrammene "Byggesakskolen" (60 stp) eller "BIM" (60 stp) kan innpasse dette i programmet etter individuell søknad.

Tekniske forutsetninger

For å kunne gjennomføre utdanningen, må studentene ha tilgjengelig datamaskin med lydkort og tilkobling til internett samt headset med mikrofon.

Studenten må videre ha nødvendige rettigheter på datamaskinen må kunne laste ned programfiler uten at eventuell brannmur hindrer dette.

Emnetabeller

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V) S9(H)
BYG1261 Byggteknikk O 10                
REA1131F Grunnleggende matematikk og statistikk O 10                
BYG2212 Byggeprosjektet O   10              
SMF1181F Kvalitetsledelse med vitenskapelige metoder O   10              
SMF1212F Prosjektledelse O     10            
BIM1001 Grunnleggende BIM-modellering O     10            
BIM1012 Digital BIM-modellering O     5 15          
SMF1042F Økonomistyring O         10        
BYG2271 Universell utforming O         10        
BYG2291 VA-teknikk O           10      
GEO1271 Geografisk datafangst 1 O           10      
BYG3261 Bærekraftig bygging O             10    
BYG2261 Tilstandsanalyser i bygninger O             10    
SMF2051F Ledelse med arbeidslivsjuss O               10  
TØL3904 Bacheloroppgave O               10 10
BYG2281 Byggeskikk, estetikk og stedsforming O                 10
Sum: 20 20 25 15 20 20 20 20 20
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne