Bachelor i ingeniørfag - elektro - BIELE

Innledning

Det er et stort behov for Elektroingeniører (og andre typer ingeniører) i årene som kommer, viser undersøkelser som er foretatt av NITO (www.nito.no), NAV (www.nav.no) og Statistisk Sentralbyrå (www.ssb.no). 

Elektro er et samlebegrep for Elektronikk, Teleteknikk, Automatisering og Elkraft (Sterkstrøm). Ved HiG har vi i dag to studieretninger som dekker disse fagområdene.

Studiet ”Bachelor i ingeniørfag – Elektro” passer for deg som har:

og ønsker å satse på en fremtidsrettet utdanning.

Omsetningen av forbrukerelektronikk i 2011 var på 26 milliarder kroner bare i Norge (kilde: www.Elektronikkbransjen.no). I tillegg kommer det profesjonelle elektronikkmarkedet. Elektroingeniøren må utvikle all denne elektronikken.

Norsk industri omsatte i 2011 for 566 milliarder kroner (kilde: www.norskindustri.no). All norsk industri som driver konkurranseutsatt produksjon er avhengig av høy grad av automatisering for å overleve. Slike bedrifter trenger elektroingeniører med automatiseringskunnskaper.

Telekommunikasjonsbransjen går godt for tiden da vi bruker mer og mer mobile teknologier. Fremtiden vil bli enda mer trådløs med nye sensorer innebygd i nye produkter som skal snakke sammen. Det trådløse samfunn, telemedisinske løsninger og mobil kommunikasjon vil kreve mange elektroingeniører med kunnskaper innen teleteknikk i årene fremover.

For at vårt moderne samfunn skal kunne fungere er vi svært avhengig av elektrisk kraft. I Norge importerer og eksporterer vi store mengder elektrisk kraft (kilde: www.statnett.no). Vi produserer store mengder elektrisk kraft fra regulerte vassdrag og fossefall. For at alt dette skal fungere må elkraftingeniøren ha gjort jobben sin.

Elektroingeniøren er i dagens digitale samfunn en svært viktig person. Ved HiG gis Elektroingeniøren en god grunnkompetanse før en spissing gjøres inn mot Elkraftingeniøren eller en bred Elektronikkingeniør. Elektronikkingeiøren vil få en breddekomeptanse innen elektronikk, automatisering og teleteknikk. Kunnskapene som Elkraft og Elektronikk ingeniørene får vil gi jobbmuligheter i lokale, nasjonale og internasjonale firma.

Elkraft er et samarbeid mellom HiØ og KaU (mer om dette under Studiets innhold, oppbygging og sammensetning).

Fullført studium kvalifiserer til å søke opptak til videre studier (master) ved for eksempel NTNU eller tilsvarende utdanningsinstitusjoner i inn- og utland.
Fullført studium kvalifiserer også til opptak på Master in Sustainable Manufacturing ved HiG.

Studiets varighet, omfang og nivå

Normert studietid er 3 år.

Studieprogrammet gir totalt 180 studiepoeng, og fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – Elektro” .

Utdanningen følger nasjonale krav gitt i "Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning".

Forventet læringsutbytte

Etter fullført utdanning skal studentene ha tilegnet seg solide basiskunnskaper innen Elkraft eller Elektronikk. Dette gir et godt grunnlag for å utvikle og tilegne seg ytterligere kunnskap og kompetanse i en yrkesaktiv karriere.

Utdanningen skal gjøre studentene kvalifisert til å jobbe i en rekke forskjellige virksomheter både nasjonalt og internasjonalt. Fullført studium gir kompetanse til å arbeid innen blant annet:

  • Elektronikkindustri – utvikling, testing, salg, oppfølging
  • Rådgivingsfirmaer – planlegging, utbygging, igangsettelse
  • Offentlige etater – drift, oppfølging av prosjekter, konstruksjon av løsninger
  • Mindre elektrofirmaer – utvikling, testing, installering, opplæring, salg

Det konkrete læringsutbyttet vil ut fra NKR (Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk) gi følgende læringsutbytte fra elektroingeniørutdanningen ved HiG:

Kunnskap

  • Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget.
  • Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning.
  • Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
  • Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektrofaget.
  • Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

 Ferdigheter

  • Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektrofaget og begrunne sine valg.
  • Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
  • Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
  • Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
  • Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Generell kompetanse

  • Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle elektrofaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre elektroteknologiens betydning og konsekvenser.
  • Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Internasjonalisering

Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre 5. semester, dvs høsten i tredje årstrinn, ved en av avdelingens samarbeidsinstitusjoner.

For tiden er dette:

Elektrofaggruppen har gjennom de fem siste årene hatt flere studenter som har tatt sin Bacheloroppgave ved det internasjonale forskningssenteret CERN, ved Geneve i Sveits.
Høgskolen har også avtaler med en rekke andre universitet og høgskoler i utlandet som også kan være aktuelle for et opphold som del av din utdannelse. Ta kontakt med Internasjonalt kontor for mer informasjon.

Målgruppe

Studiet retter seg til søkere som ønsker en ingeniørutdanning rettet mot interessante og utfordrende arbeidsoppgaver knyttet til enten automatisering, elektronikkutvikling, elkraft eller telekommunikasjon. Dette dekkes gjennom våre to studieretninger elektronikk og elkraft. Dette kan enten være personer som nettopp har avsluttet sin videregående skole, eller personer med yrkeserfaring som ønsker en utdanning innen elektrofag rettet mot en av de nevnte kategoriene. For søkere med fagbrev er studiet tilpasset gjennom Y-VEI.

Samspillet mellom teori og praksis, selvstendig jobbing og teamjobbing stiller krav til selvstendighet og evne til å planlegge sin egen læringssituasjon. Studiet vil dermed egne seg best for personer som enten innehar slike egenskaper, eller ønsker bevisst å utvikle disse sidene ved seg selv.

Opptakskrav og rangering

I henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning kan følgende tas opp:

  • Søkere med generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1
  • Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk
  • Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998–1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • TRES: For søkere med generell studiekompetanse som blir tatt opp til treterminordning, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • Y-vei: For søkere som tas opp til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning, jf. § 3-3, med grunnlag i fagbrev/svennebrev og minimum 12 måneder relevant praksis, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er bygd opp etter og følger rammeplan for ingeniørutdanning. Vi benytter våre moderne elektrolaboratorier til praktisk rettede oppgaver og ferdighetstrening med vekt på kreativ problemløsing. Den avsluttende Bacheloroppgaven gjennomføres vanligvis i samarbeid med en bedrift. Vi har svært gode kontakter med bedrifter gjennom nettverket Elektronikk Innlandet (www.EL-IN.no) og vårt Energilaug. Nettverkene gir studentene muligheter til å reise på bedriftsbesøk og få dyktige gjesteforelesere innen spesialisttema.

Gjennom et variert faglig tilbud med høyt nivå utdanner vi selvstendige, ansvarsbevisste og endringsdyktige ingeniører. Gjennom mye praktisk bruk av nye og moderne elektrolaboratorier får studentene oppleve at teori og praksis henger sammen. Laboratoriene inneholder mye forskjellig signal- og måleutstyr. Laboratoriene og utstyret der er tilgjengelig for studentene også utenom de timeplanfestede timene. Noen av spesiallaboratoriene inneholder svært avansert måleutstyr som ikke mange av høgskolene i Norge har tilgjengelig for sine studenter.

Det er lagt vekt på at studentene skal ha et godt studiemiljø på laboratoriene. Utstrakt bruk av datamaskin og spesialsoftware går igjen i mange av elektrofagene. Laboratoriene er tilrettelagt for bruk av bærbar datamaskin gjennom trådløse nettverk. Mye av fagstoffet er tilgjengelig på egne fagsider (web/Moodle/Fronter).

Lærerne ved elektro har høy faglig kompetanse gjennom mange års undervisning, 10-15 år med industri/næringslivserfaring, publikasjoner i internasjonale tidsskrifter, flere driver aktiv forskning innen sitt fagområde og noen har utgitt lærebøker. Bruk av egne kompendier der det aller nyeste av teknologi og forskning er inkludert, brukes i stor grad i undervisningen for siste års studenter. I siste semester utføres et større prosjekt (bacheloroppgave) for en bedrift. Det er stor etterspørsel fra bedriftene, slik at studentene har mange svært interessante bacheloroppgaver å velge mellom. Dette gir også ofte jobbmuligheter i etterkant.

Elektrostudiet ved HiG er oppbygd slik at de første 2 årene er felles for alle studieretningene (med unntak av ett fag i 4. semester). Dette gir deg bedre tid til å velge hvilken retning innen elektro du ønsker å fordype deg i. Høsten i 3. semester avholdes et orienteringsmøte der fordypning og valgfag for studieretninger for årene fremover  gjennomgås.

Studieretning Elektronikk  gir kunnskaper og ferdigheter i utvikling av moderne elektroniske systemer der bruk av mikroprosessorer/mikrokontrollere er en naturlig komponent og det fokuseres på programutvikling i tilknytning til denne. Kunnskaper om digitale og trådløsesystemer samt  roboter, PLS og reguleringsteknikk inngår også i denne studieretningen.

Studieretning *Elkraft legger hovedvekt på å gi kunnskaper om og ferdigheter knyttet til infrastruktur for produksjon, transport og fordeling av elektrisk energi. Kvalitetssikring av strømforsyningen er et viktige tema som også dekkes. Valgemner innen fornybare energikilder kan velges fra studiet Fornybar Energi.

*Studieretning Elkraft er et samarbeid med Høgskolen i Østfold (HiØ) og Universitet i Karlstad (KaU). Studentene får undervisning via videokonferanse her på HiG fra samarbeidspartnere. Øvrig kontakt med faglærer er nettbasert, men man må påregne utgifter til reise og opphold i forbindelse med utføring av obligatoriske labber.

Pedagogiske metoder  
Det pedagogiske opplegget er variert og en benytter forskjellige metoder:

  • Selvstendige prosjekter med skriftlig eller muntlig presentasjon
  • Gruppearbeid (rullerende, faste og selvvalgte grupper)
  • Forelesninger (introduksjon, ressurs, faste, pensum)
  • Oppgaveregning
  • Laboratoriearbeid
  • Bedriftsbesøk

I studiet er det lagt vekt på å bruke relevante dataverktøy og andre instrumenter der en oppnår ferdigheter som det forventes at en elektroingeniør skal ha.

Studiet avsluttes med en Bacheloroppgave på 20 studiepoeng som studentene utfører i grupper for en bedrift eller offentlig etat.

Elektrolaboratoriene som læringsarena  

Vi benytter elektrolaboratoriene i stor utstrekning til å gi studentene praksis som de kan anvende når de senere begynner i en jobb. Praksisen er i stor grad med på å underbygge teorien som de lærer seg gjennom studiet. Våre elektrolaboratorier er satt opp med datamaskin og måleutstyr. Dette gir en kombinasjon av datalab og elektrolab. Studieretning Elkraft er et samarbeid med Høgskolen i Østfold (HiØ) og Universitetet i Karlstad (KaU) slik at noen av laboratorieoppgavene vil bli utført i deres laboratorier.

Oppbygning og innhold  

De første fire semestre er lik for alle studieretninger (med ett unntak i 4. semester). Her kommer fellesemner og programemner samt noen tekniske spesialiseringsemner. Dette er emnene "Matematikk 1", "Ingeniørrollen", "Grunnleggende programmering", "Matematikk 2", "Elektriske kretser", "Digitalteknikk og mikrokontrollere", "Fysikk og kjemi", "Elektronikk", "Statistikk og økonomi" og "Reguleringsteknikk med PLS og robot".

Emnet "Elektriske kretser" inneholder 5 stp fysikk som sammen med emnet "Fysikk og kjemi" gir tilstrekkelig kompetanse i fysikk til å kunne fortsette på videre masterstudier.

4. semester inneholder i tillegg 10 stp med tekniske spesialiseringsemner for hver av studieretningene.

5. semester inneholder 20 stp med studieretningsvalgfag som gir fordybning i hver av studieretningene. Man sikrer dermed en dybdekompetanse som gir muligheter for å studere videre innen denne retningen. I tillegg er det 10 stp  valgemne (se tabell).

6. semester er likt for alle studieretninger ved at en nå har 20 stp med Bacheloroppgave og 10 stp med Ingeniørfaglig systememne. Bacheloroppgaven bygger på kunnskapene og ferdighetene som man har lært i studiet og innen valgte studieretning.  Bacheloroppgaven tar ofte utgangspunkt i en problemstilling gitt av en bedrift.

Tabellen nedenfor viser de enkelte emner som inngår i studieprogrammet og studieretningene. Det tas forbehold om mindre endringer i den oppsatte planen.

I de 10 stp som er fritt valgbare kan disse velges fritt blant alle fag som tilbys ved HiG, og det kan eventuelt også søkes godkjenning for emner fra andre tilsvarende utdanningsinstitusjoner. Ved valg utenom de oppsatte studieretninger med tilhørende studieretningsvalgfag vil en på vitnemålet ikke få angitt studieretning, og en vil ikke kunne garantere at det er mulig å studere videre til en mastergrad.

Tekniske forutsetninger

Studiet stiller krav til at man skal ha egen bærbar PC. Det vil være tilgjengelige noen datamaskiner i laboratorier på HiG. Elektrolaboratoriene er også utrustet med spesialsoftware og annet måleutstyr som er svært dyrt i anskaffelse.

Det god tilgang på trådløse nettverk både i elektrolaboratoriene og på resten av HiG for bærbare datamaskiner.

Emnetabeller

Bachelor i ingeniørfag - elektro, studieretning Elektronikk 2014-2017

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA1141 Matematikk 1 O 10          
IMT1031 Grunnleggende programmering O 10          
ELE1071 Elektriske kretser O 10 10        
TØL1051 Ingeniørrollen for elektro O   10        
REA2081 Matematikk 2 for elektro O   10        
ELE2131 Digitalteknikk og Mikrokontrollere O     10      
REA2101 Fysikk og kjemi O     10      
ELE1051 Elektronikk O     10      
ELE3381 Reguleringsteknikk med PLS og robotprogrammering O       10    
SMF2251 Statistikk og økonomi O       10    
ELE3411 Digital signalbehandling O       10    
ELE3391 Elektro prosjekt O         10  
ELE3343 Datatransmisjon O         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O           10
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O           20
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Y-VEI

Y-VEI følger opplegget for tresemesterstudentene i 1. studieår. For de som søker opptak via Y-VEI vil emnet SMF1171 Norsk for Y-VEI være obligatorisk i tillegg.


Bachelor i ingeniørfag - elektro, studieretning Elkraft 2014-2017

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA1141 Matematikk 1 O 10          
IMT1031 Grunnleggende programmering O 10          
ELE1071 Elektriske kretser O 10 10        
TØL1051 Ingeniørrollen for elektro O   10        
REA2081 Matematikk 2 for elektro O   10        
ELE1051 Elektronikk O     10      
REA2101 Fysikk og kjemi O     10      
ELE2131 Digitalteknikk og Mikrokontrollere O     10      
SMF2251 Statistikk og økonomi O       10    
ELE3381 Reguleringsteknikk med PLS og robotprogrammering O       10    
ELGB31 Grunnlag, trefas/maskiner og trafo, Undervises av Karlstads Universitet O       10    
ELE3341 Elektriske anlegg og høyspenningsteknikk O         10  
IRE35013 Kraftelektronikk og relevern, Undervises av Høgskolen i Østfold O         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O           10
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O           20
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Øvrige valgemner

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
ELE3342 Programmerbare kretser V         10  
ENE1031 Elektriske energisystem og fjernvarme V         10  
ENE2042 Energimarkeder V         10  
IRE36213 Energiteknikk og bygningsinstallasjoner, Valgemne undervises av Høgskolen i Østfold V         10  
IRE36313 Forskrifter og elinstallasjoner i bygg, Valgemne undervises av Høgskolen i Østfold V         5 5
SMF1212 Prosjektledelse V         10  
Sum: 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Anbefalt valgemne for de som skal gå videre på et masterløp

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA3011 Matematikk 3 V         10  
Sum: 0 0 0 0 10 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Det tas forbehold om mindre endringer i den oppsatte planen


Om valgemner:

Valgemner kan velges fritt blant alle emner som tilbys ved HiG, og det kan eventuelt også søkes om godkjenning for emner tatt ved andre tilsvarende utdanningsinstitusjoner.

Ved valg utenom de oppsatte studieretninger med tilhørende valgfag vil en på vitnemål ikke få angitt studieretning og en vil ikke kunne garantere at det er mulig å studere videre til en mastergrad.