Sosial aldring og eldrepolitikk
2015-2016 - MGE4021 - 15sp

Anbefalt forkunnskap

MGE4001 Innføring i gerontologi

Forventet læringsutbytte

Innen kunnskaper:

Studenten

•     kan anvende kunnskap om hovedtrekkene ved eldres levekår i dagens norske samfunn

•     kan drøfte kunnskap om eldres rolle i arbeidslivet, pensjoneringsønsker og pensjonsrettigheter

•     kan drøfte kunnskap om de viktigste områdene der eldre utgjør en ressurs i samfunns- og familieliv

•     kan anvende og drøfte kunnskap om oppbygning, finansiering og funksjonsmåte til de viktigste velferdstilbudene som eldre bruker

Innen ferdigheter:

Studenten

•     kan anvende de viktigste teoriene om sosial aldring i egen yrkesutøvelse og drøfte de sentrale begrepene i livsløpsforskningen

•     kan anvende kunnskaper om demografiske forhold i aldrende samfunn nasjonalt og internasjonalt, og drøfte hvordan disse setter nye rammer for livsløp og familieliv og utfordrer samfunnets ressursbruk

•     kan forstå og anvende kunnskap om ledelsesspørsmål og administrative utfordringer av særlig betydning for arbeid med og for eldre

Innen generell kompetanse:

Studenten

kan bidra aktivt i drøftingen av de viktigste mål og virkemidler i dagens eldrepolitikk

Emnets temaer

  • Demografi og befolkningsutvikling
    • Aldring i et globalt perspektiv
    • Teorier om sosial aldring
    • Livsløp og rolleoverganger, den tredje og den fjerde alderen
    • Familie og pårørendes rolle
    • Eldres levekår
    • Holdninger og eldrebilder, alderisme
    • Eldre som ressurs
    • Arbeid, pensjonering og pensjoneringsatferd
    • Alderspensjon og pensjonsreform
    • Helse- og omsorgstilbud til eldre
    • Aktuell velferdsteknologi
    • Hovedelementer i eldrepolitikken
    • Administrasjon og ledelse i eldrefeltet
    • Innovasjon
  • Viktige forskningmetoder innen feltet sosial aldring

Pedagogiske metoder

Essay
Forelesninger
Gruppearbeid
Nettstøttet læring
Samling(er)/seminar(er)
Veiledning
Annet

Pedagogiske metoder (fritekst)

MGE4021 (Emne 3) inneholder to fellessamlinger a fire dager på HiG. Disse samlingene benyttes for en stor del til ressursforelesninger knyttet til temaer i MGE4021 (Emne 3), og studentene får utdelt studieoppgaver knyttet til disse (se ”Obligatoriske arbeidskrav”). Studiet skal vektlegge studentenes kliniske kompetanse. Et ledd i dette er å legge til rette for presentasjoner fra enkeltstudenter på disse plenumssamlingene, i samarbeid med studentgruppen i plenum.  Det er lagt opp til at deler av lærestoffet tilegnes ved den enkeltes gjennomgang av pensum, individuelt eller som aktiv deltaker i sin basisgruppe.Gruppeinndelingen fra MGE4011 (Emne 2) videreføres.

Det vil bli gitt veiledning underveis på essay.

Vurderingsformer

Essay

Vurderingsformer

Studenten skriver et essay på 4000 ord knyttet til ett av temaene i MGE4021 (Emne 3). Problemstilling avklares i samsvar med veileder.

Vurderingskriteriene er:

•     Problemstilling, mål og hensikt er klart presentert

  • Studenten har funnet fram til og brukt faglitteratur på en relevant måte

•     Faglig forståelse

•     Språklig klar framstilling

•     Logisk oppbygging

•     Etiske refleksjoner

•     Oppsummering/ konklusjon har god dekning i teksten

Essayet føyes til mappen.

Karakterskala

Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått)

Sensorordning

2 interne sensorer

Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon)

Nytt essay legges fram for vurdering etter avtale med emneansvarlig

Tillatte hjelpemidler (gjelder kun skriftlig eksamen)

Alle

Obligatoriske arbeidskrav

  1. Hver studentgruppe jobber med studieoppgaver knyttet til hovedtemaene i forelesningen (se ”Pedagogiske metode)
  2. Deltakelse i veiledning på essay

Læremidler

Frønes, I., K. Heggen og J. O. Myklebust (red) (1997) Livsløp. Oppvekst, generasjon og sosial endring. Oslo: Universitetsforlaget:

Elder, G. H. og Shanahan, M.J. (1997). Oppvekst, sosial endring og handlingsevne. Et livsløpsperspektiv (19-45) (27 sider)

Frønes, I., Heggen K. og Myklebust, J. O. (1997). Livsløpanalyse - begreper og forståelsesformer (9-17) (9 sider)

Hagestad, G. O. (1997). Første etappe: Historiske endringer i barns familiemønstre (47-57) (11 sider)

Hatland, A, S. Kuhnle og T. I Romøren (red) (2011). Den norske velferdsstaten (4.utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk

Hatland, A. Trygd og arbeid  (102-147) (46 sider)

Romøren, T. I. Spesialisthelsetjenesten: Sykehus og psykisk helsevern (169 - 198) (30 sider)

Romøren, T. I. Helse- og omsorgstjenestene i kommunene (199 - 226) (28 sider)

Johnson, M. L. (ED) (2005). The Cambridge Handbook of Age and Ageing. Cambridge: Cambridge University Press

Bengtson, V.L., Elder, G. H. og Putney, N. The Lifecourse Perspective on Ageing: Linked Lives, Timing, and History. (493-501) (9 sider)

Estes, C. L. Women, ageing, and inequality: A feminist perspective. (552-559) (8 sider)

Johnson, M.L. The Social Construction of Old Age as a Problem. (563-571) (9 sider)

Phillipson, C. The Political Economy of Old Age. (502-509) (8 sider)

Mørk, E. (red.) (2011) Seniorer i Norge 2010. Statistiske analyser 120. Oslo: SSB:

  • Andreassen, K.K. Befolkningens størrelse og aldersfordeling (9-16) (8 sider)
  • Berglund, F. og Kleven, Ø. Politisk deltakelse blant seniorer. Engasjerte borgere med svak representasjon (65-75) (11 sider) 
  • Epland, J. og Mørk, E. Seniorenes økonomi stadig bedre (17-32) (16 sider)
  • Henriksen, K. og Mørk, E. Seniorer blant innvandrerne (143-165) (23 sider).
  • Normann, T.M. Sosial kontakt og organisasjonsaktivitet (s.167-188) (22 sider)
  • Sæther, J.-P. Boforhold og nærmiljø (33-44) (12 sider)
  • Vaage, O.F. Tidsbruk og fritidsaktiviteter (45-63) (19 sider)

Settersten, R. A. og J. L. Angel (red) (2011). Handbook of the sociology of ageing. New York: Springer:

Bengtson, V. L. Gerontology with a ”J”: Personal Reflections on Theory-Building in the Sociology of Aging. (619-626) (8 sider)

Hagestad, G:O Studying Age Across Borders. (651-654) (4 sider)

Higo, M. & Williamson, J. B. Global Aging. (117-129) (13 sider)

_________________________________________________

Brevik, I. (2010) De nye hjemmetjenestene – langt mer enn eldreomsorg . NIBR rapport 2010-2. Sammendrag (s. 13-18) (6 sider)

Gautun, H. & Hermansen, Å. (2011) Eldreomsorg under press. Kommunenes helse- og omsorgstilbud til eldre. Fafo rapport 2011:12. Sammendrag (s. 7-13) (7 sider)

Herlofson, K. og G. Hagestad (2011). Challenges in moving from macro to micro: Population and family structures in ageing societies. Demographic research, 25:337-370 (34 sider)

Hyde, M. and P. Higgs (2004). The Shifting Sands of Time. Results from the English longitudinal Study of Ageing on Multiple Transitions in Later Life. Ageing International, Vol.29, No 4, 317-332 (16 sider)

Ingebretsen, R. (2010) Omsorg for eldre innvandrere. Samlede prosjekterfaringer. Sammendrag, innledning og del I (7-26) og del III (47 sider). NOVA rapport nr.15/2010. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Iversen, T:N.; L. Larsen og P:E:Solem (2009) A conseptual analysis of ageism. Nordic Psychology 61 (3):4-22 (19 sider)

NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg . Kap.2: Perspektiv og sammendrag ( 9 sider), kap.3: Omsorgsmyter og framtidstema (12 sider), kap.4: Innovasjon og omsorg (17 sider), kap.7: Ny teknologistøtte (31 sider)

Oeppen, J. & J:W:Vaupel (2002). Broken limits to Life Expectancy. Science, Vol.296,10 May, 1029-1031 (3 sider)

Phillipson, C. (2011) Extending Working Life and Re-defining retirement: Problems and Challenges for Social Policy. I Ennals, R. & R:H:Salomon (red) Older workers in a Sustainable Society. Peter Lang  Internationaler Verlag der Wissenchaften (11 sider)

Romøren, T.I. (2006). Ledere i pleie- og omsorgstjenesten: Kompetanse, yrkeskarriere og lokal tilhørighet. I Aldring og livsløp, 23 (2): 8-15 (8 sider)

Tornstam, L. (2010) Åldrandets socialpsykologi. Stockholm: Nordstedts Akademiska Förlag. 8.utg. Kap 3 (27 sider), kap. 5 (116 sider).

Supplerende opplysninger

Komplett og oppdatert litteraturliste vil foreligge før oppstart høsten 2016.