Master i gerontologi - MGERONT

Innledning

Master i gerontologi (Master of Gerontology) er en utdanning som kvalifiserer for planlegging, ledelse, fagutvikling, evaluering av og forskning om aktiviteter og tilbud som har eldre mennesker som målgruppe. Utdanningen møter krav som stilles til ledere, forskere og andre på alle nivå innen feltet - i så vel offentlig som privat sektor.

Faget gerontologi består av tre komponenter

• Biologisk aldring – dvs. aldringsprosesser som gjør seg gjeldende allerede fra tidlig voksenalder på celle- og organismenivå.
• Psykologisk aldring – dvs. endringer i væremåter og mentale prosesser gjennom voksenliv og eldre år.
• Sosial aldring – dvs. endringer i sosiale roller i det samme livsavsnittet, og det gjensidige samspillet mellom disse rollene og samfunnsstrukturen.

 Geriatri (læren om alderdommens sykdommer) er også nært knyttet til gerontologien. Mange vil si at geriatrien er en del av gerontologien, men de fleste geriatere ser sitt fag som en del av medisinen og har gerontologi som et tileggsperspektiv.

Gerontologi er ikke en selvstendig vitenskapelig disiplin. Faget er utviklet og utvikles ved at forskere fra allerede etablerte fag interesserer seg for aldring. Biologer, medisinere, psykologer, antropologer, sosiologer, demografer osv. utforsker aldringsprosesser gjennom å anvende metoder og teorier fra sine egne disipliner. Gerontologi er en tverrfaglig og flerfaglig aktivitet og et av de få akademiske områdene der tverrfaglighet dyrkes. Selv om de fleste gerontologer arbeider med avgrensede, spesialiserte problemstillinger, er interesse for og kompetanse innen andre gerontologiområder typisk for de fleste forskere innen feltet.

I gerontologien studeres aldringen i et utviklingsperspektiv. I de senere årene er gerontologi og livsløpsforskning blitt nært knyttet til hverandre. Viktige temaer i livsløpsforskningen er vekselspillet mellom samfunnsutvikling og individuell utvikling, hvordan samfunnets ytre rammer bidrar til å forme generasjoners liv, og hvordan livsløpene forandrer seg når samfunnet endrer seg. Livsløps-perspektivet er blitt viktig for de mer samfunnsfaglig orienterte delene av gerontologien og er også gitt en tydelig plass i studieplanen. Alle gerontologiens hovedområder er relevante for praktisk virksomhet. Biologisk aldring, sammen med innsikter fra geriatri, epidemiologi og demografi er et viktig kunnskapsgrunnlag for planlegging og drift av helse- og omsorgstjenester. Det samme gjelder kunnskap om psykologisk aldring, som er viktig for alderspsykiatrien, dvs. læren om alderdommens psykiske lidelser, inkludert demenstilstandene. Kunnskap om sosial aldring er særlig viktig for eldrepolitikken.

Kunnskapssynet som ligger til grunn i utdanningen er idéen om at kunnskap ikke er fast og uforanderlig, men noe som skapes og utvikles kontinuerlig. Lærestoff (teori) og praksis møtes i en prosess der målet er mer erfaring og kunnskapsutvikling hos studenten. Læring, eller kunnskapsutvikling, betraktes som en prosess som ikke kan løsrives fra sosial praksis eller den kontekst som kunnskapen skal anvendes i. Betingelsen for læring er også at den som skal lære deltar aktivt i samspill med andre. Læring synliggjøres gjennom endring hos den som lærer. Siden læring betraktes som en prosess som involverer hele mennesket, vil resultatet av læring være både endret kunnskapsforståelse, endret atferd og endrede holdninger.

Studiets erfaringsbaserte karakter skal ivaretas ved at teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og klinisk kompetanse vektlegges. Arbeidsformene i studiet skal ivareta mangfold, personlig uttrykksform og faglig forståelse for å fremme den enkelte students yrkes- og samhandlingskompetanse innen gerontologi. Studentaktive metoder og kunnskap om voksenpedagogikk vil medføre at det tilrettelegges for en læringsprosess med høy grad av selvstendighet fra studentens side. Opplegget vil veksle mellom samlinger på høgskolen og nettstøttede studieaktiviteter. Studentenes kompetanse i å finne relevante og pålitelige kilder til kunnskap vil prioriteres høyt (bibliotek- og databasesøk).

Studiets varighet, omfang og nivå

Studieprogrammet utgjør 120 studiepoeng. Studiet organiseres som et emnebasert deltidsstudium over fire år. I henhold til Forskrift om krav til Mastergrad er studieprogrammet klassifisert som mastergrad etter § 5. Begrunnelsen for å tilrettelegge studietilbudet som en erfaringsbasert master (§ 5), er behovet for og vektleggingen av studentenes relevante yrkespraksis som et vesentlig bidrag til kunnskapsdannelsen i løpet av studiet.

Forventet læringsutbytte

Kunnskapsdepartementet fastsatte i 2009 et Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Dette består av kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Rammeverket er videre delt inn i tre sykluser, hvor masternivået er plassert i syklus 2. Med en mastergrad i gerontologi skal kandidaten etter dette ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

Studenten

• har grundige kunnskaper om biologisk, psykologisk og sosial aldring
• kan drøfte årsakene til og konsekvensene av det aldrende samfunn og aldringsprosesser på individnivå
• kan anvende kunnskaper om faktorer som påvirker eldres helse, levekår og livskvalitet, og om behandlings- og omsorgstilbud av særlig betydning for eldre mennesker
• kan vurdere de viktigste akutte og kroniske sykdommer som rammer eldre

Ferdigheter:

     Studenten

• kan initiere, planlegge og gjennomføre utviklingsarbeid innen eldreomsorg og eldrepolitikk og evaluere slikt arbeid
• kan vurdere og gjøre seg nytte av forskningsbasert kunnskap i planlegging, endrings- og utviklingsarbeid.
• kan anvende de vanlige forskningsmetodene som benyttes innen aldersforskning

Generell kompetanse:

Studenten

• kan utføre kartleggings- og dokumentasjonsarbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå på en faglig og etisk forsvarlig måte
• kan veilede og gi råd til eldre og deres pårørende, helse- og sosialpersonell på det utøvende nivå, og til administratorer og politikere på det bevilgende og besluttende nivå.
• kan bidra til nytenkning og delta i innovasjonsprosesser

Internasjonalisering

Høgskolen har innledet samarbeid med Universitet i Lund og Högskolan i Jönköping, begge Sverige, og Islands Universitet om NORDIC MASTER’S PROGRAMME IN GERONTOLOGY (NordMag) fra opptaket høsten 2013.  Dette innebærer at studenter ved disse utdanningsinstitusjonene kan ta en nordisk master (NordMag) enten som selvstendig studium eller som supplement til en lokal master. Programmet kan ta opp inntil fem studenter fra hver deltakende institusjon. Studentene er innskrevet ved deltakende universitet/høgskole i eget land.

Undervisningskravet i NordMaG er først en 5 ECTS (stp) nettbasert introduksjon til gerontologi, deretter 3 x 10 ECTS (stp) ved minimum to av lærestedene. Hvert lærested tilbyr Intensivkurser a 10 ECTS. Til slutt skrives en Mastergroppgave på 30 ECTS lokalt innen et gerontologisk emne. Aktuelle bidrag til NordMag ved de ulike lærestedene vil sannsynligvis være

• Introduksjonskurs (5 stp) og emnet ”Environmental gerontology” (10 stp) ved Universitetet i Lund
• ”Policymaking and services” (10 stp) ved Islands universitet
• “Aging in the Nordic Countries” (10 stp) eller “Aldrande och hâlsa” (10.stp) ved Högskolan I Jönköping
• “Psychology of Aging” (10 stp) ved Høgskolen I Gjøvik.

De som følger NordMag må oppholde seg ved minst to av de aktuelle lærestedene utenlands. Oppholdet skal være på minimum én uke a fem dager fra kl.09.00 – kl.16.00/17.00 hvert sted i løpet av to år (heltiidsstudium) eller fire år (deltidsstudium). Undervisningsspråket vil være engelsk dersom det deltar studenter som ikke snakker ”skandinavisk”.

Høgskolen er for øvrig tilknyttet Nordplus Gerontology Network. Dette nettverket av akademiske institusjoner i Norden tilbyr også kurs innen gerontologi innen emnene 2, 3 eller 4 som kan godkjennes som likeverdige med studiene her. Hvis det er aktuelt å ta et kurs innen dette nordiske nettverket må dette avklares med Høgskolen i Gjøvik først.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er yrkesutøvere innen eldreomsorgen med bachelorgrad eller tilsvarende.

Opptakskrav og rangering

Retningslinjene for opptak bygger på Forskrift om krav til mastergrad § 5, 120 studiepoeng. Det kreves:

• bachelorgrad (alle godkjente helse- og sosialfaglige bachelorutdanninger)
• cand.mag.-grad med relevant fagbakgrunn
• utdanning som i henhold til § 3-4 i Lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp
• minst to års relevant yrkespraksis etter gjennomført grunnutdanning.

HiG kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis vurderes som likeverdige med utdanningsløpene ovenfor. Det kan også gis dispensasjon for deler av studiet dersom studenten kan dokumentere kompetanse tilsvarende studiekravet innen én eller flere emner, for eksempel fra videreutdanningen Aldring og eldreomsorg.

 Søkere rangeres etter konkurransepoeng med utgangspunkt i hovedkarakter i sin grunnutdanning, samt evt. praksiserfaring. Konkurransepoeng beregnes slik:

Tilleggspoeng for praksis gis etter følgende skala:

• ett års praksis i full stilling = 0,50 poeng;
• ett års praksis i halv stilling = 0,25 poeng.

Det gis maksimalt 3 poeng for praksiserfaring.

Tilleggspoeng for utdanning ut over opptaksgrunnlaget på 180 studiepoeng etter følgende regel:

• 0,5 poeng for 30 studiepoeng.

Det gis maksimalt 2,0 poeng for tilleggsutdanning. 

Kravene vil bli justert i henhold til nasjonale krav for opptak til mastergradsstudier.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studieplanen består av i alt seks emner:

1. MGE4001 Innføring i gerontologi (15 stp)
2. MGE4011 Psykologisk aldring og alderspsykiatri (15 stp)
3. MGE4021 Sosial aldring og eldrepolitikk (15 stp)
4. MGE4031 Kroppslig aldring og helsegerontologi (15 stp)
5. MGE4041 Forskningsmetode, forskningsetikk og vitenskapeteori (15 stp)
6. MGE4901 Mastergradsoppgave (45 stp)

Alle emnene 1-5 kan også tas som separate, enkeltstående videreutdanninger. Dette forutsetter imidlertid deltakelse i studieintroduksjonen som er skissert i MGE4001 Innføring i gerontologi . Emnene ”MGE4011 Psykologisk aldring og alderspsykiatri” og ”MGE4031 Kroppslig aldring og helsegerontologi” svarer til delemnene 2 og 3 i rammeplanen for dagens ”Videreutdanning i aldring og eldreomsorg”.

Undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer

Det legges opp til to fellessamlinger på høgskolen for hvert emne, hver på fire dager, i Emne 1 t.o.m. 5. I disse emnene legges det videre opp til gruppesamarbeid og individuelle studier. Fordi nettstøttede metoder er en viktig del av studietilbudet, vil det bli gitt grundig opplæring i elektronisk kommunikasjon. De tre siste semestrene er viet fordypning gjennom arbeidet med mastergradsoppgaven (45 studiepoeng). Samlingene på høgskolen vil da i vesentlig grad bestå av oppgaveseminarer som vil gå over 2 dager (evt. enkeltdager noen ganger).

Organisering av læringsaktiviteter

Undervisningsopplegget er bygd opp som en kombinasjon av elementer fra nærundervisning, fjernundervisning og nettstøttet undervisning. Ved studiestart får studentene opplæring i IKT som studieredskap, med fokus på ”Fronter” (en elektronisk læringsplattform). Videre får de opplæring i litteratursøk. Under den første samlingen blir det dannet basisgrupper, med en sammensetning som i utgangspunktet skal være varig gjennom hele studieløpet. Noe av virksomheten i gruppene er knyttet til studiespørsmål gitt med utgangspunkt i pensumlitteraturen. Det tilbys veiledning til denne delen av virksomheten i gruppene.

Faste studiesamlinger er en prioritert undervisningsform. Studentene får anledning til å fokusere intensivt på studiet i samlet gruppe under disse samlingene, som i stor grad vil benyttes til felles ressursforelesninger som markerer innledning og gir  oversikt  over de enkelte delemner. Fokus vil ligge på å gi en oversikt over delemnets teoretiske grunnlag. Studentene starter deretter arbeidet med fagspesifikk fordypning og obligatoriske studiekrav for delemnet, i form av bl a arbeid i basisgruppene. Det vil legges vekt på at samlingene gir mulighet for dialog mellom de ulike nivåene av helsetjenesten og spesialområdene som studentene representerer, eksempelvis gjennom muntlige presentasjoner i plenum.

Regelmessige studiekrav i form av innlevering i mapper vil bli benyttet for å motivere og stimulere til jevn arbeidsinnsats og progresjon. Deltagelse i faste basisgrupper er obligatorisk. Basisgruppene er studentstyrte, men vil tilbys fast veilederressurs som sikrer studentenes opplevelse av kontinuitet gjennom studieløpet.

Tekniske forutsetninger

Det kreves at studenten har tilgang til PC med internettilknytning og  muligheter for overføring av lyd og bilde for å kunne delta i nettforelesninger/nettsamlinger som benyttede pedagogiske metoder.