Videreutdanning i operasjonssykepleie - OPERA

Innledning

Videreutdanning i operasjonssykepleie har som formål å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve operasjonssykepleie til pasienter som skal opereres, har fått en skade, er rammet av akutt og/ eller kritisk sykdom eller har fått en forverring av langvarig sykdom. Fagplan for Videreutdanning i operasjonssykepleie bygger på Rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie og forskrift fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet (2005).

Studiet er organisert slik at det følger Master i klinisk sykepleie, spesialisering i operasjonssykepleie. Videreutdanningene er nå identisk med de tre første semestrene av mastergradsstudiet i klinisk sykepleie. Studenter som velger videreutdanning vil gjenstå med masteroppgaven for å få graden Master i klinisk sykepleie.

Å jobbe som spesialsykepleier stiller store krav til fordypning og spesialisering av kunnskap og ferdigheter, med høy grad av kritisk tenkning, refleksjon og selvstendighet i fagutøvelsen. NTNU i Gjøvik organiserer sine videreutdanninger i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie under sitt masterprogram i klinisk sykepleie.

Klinisk sykepleie er knyttet til den praktiske hverdagen, og utøves med bakgrunn i relevant og forskningsbasert kunnskap. Sykepleiere er ansvarlig for, selvstendig eller i samhandling med andre profesjoner, den direkte fagutøvelsen overfor pasienter/brukere, pårørende og andre. Sykepleie har som formål å fremme helse, forebygge sykdom, gjenopprette helse og lindre lidelse, og å bistå ved ulike overganger (transitions) fra en situasjon, tilstand, identitet eller et pleie-/omsorgsmiljø til et annet. Klinisk sykepleie har en tydelig relasjonsetisk orientering som respekterer menneskets integritet, verdighet og rett til selvbestemmelse. Avansert klinisk sykepleiekompetanse utvikles gjennom kombinasjon av egen praksiserfaring, systematisk anvendelse av erfaringsbasert kunnskap, forskningsbasert kunnskap og brukerkunnskap, samt kritisk tenkning og refleksjon. Det er et behov for sykepleiere med evne til omstilling og nytenkning og som kan bidra til innovasjonsprosesser i klinisk praksis, men også kompetanse til å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor operasjonssykepleiefaget.

Videreutdanning i operasjonssykepleie utdanner velkvalifiserte yrkesutøvere i tråd med samfunnets behov. Dette innebærer en avansert klinisk handlingskompetanse og å oppnå funksjonsdyktighet som operasjonssykepleier. Det innebærer også kunnskap om klinisk sykepleievitenskap, og implementering av forskningsbasert kunnskap. Klinisk sykepleieforskning ved NTNU i Gjøvik har sitt hovedfokus på den pasientnære pleien og dens sykepleietillempning i den kliniske hverdag, slik som pasientsikkerhet, teamarbeid og samhandling med pasient og pårørende. Studieprogrammet vil generelt vektlegge høy grad av praksisrelevans, klinisk spesialisering, fagutvikling og kvalitetsforbedring innenfor operasjonssykepleiefaget.

Videreutdanningen oppdateres i takt med den institusjonelle, nasjonale og internasjonale utviklingen innen fag- og forskningsområder som er relevant for operasjonssykepleie.

Studiets varighet, omfang og nivå

Fagplan for Videreutdanning i operasjonssykepleie bygger på Rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie og forskrift fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet (2005).

Studiet er en videreutdanning som forutsetter grunnutdanning i sykepleie og er tilrettelagt som et heltidsstudium over 1 ½ år, og det forventes en arbeidsinnsats på 40-45 timer pr uke.
Studiet gir formell kompetanse 90 studiepoeng (ECTS) innen høgere utdanning.

Forventet læringsutbytte

Kunnskapsdepartementet fastsatte i 2009 et Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Dette består av kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Rammeverket er videre delt inn i tre sykluser, hvor masternivået er plassert i syklus 2.

Med en videreutdanning i operasjonssykepleie skal studenten etter endt videreutdanning ha oppnådd funksjonsdyktighet som operasjonssykepleier og kan utøve faglig forsvarlig operasjonssykepleie til aktuelle pasientgrupper. Oppdelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse forventes det at studenten etter endt utdanning:

Kunnskaper:

  • har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i operasjonssykepleie
  • har inngående kunnskap om klinisk sykepleievitenskap og metoder for kunnskapsutvikling innenfor operasjonssykepleiefaget
  • kan anvende kunnskap på nye områder innenfor klinisk sykepleie
  • kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i sykepleiefagets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
  • kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i elementer i kunnskapsbasert praksis

Ferdigheter:

  • Utøver avansert klinisk sykepleie på en faglig forsvarlig måte i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse, fagets kunnskaper og verdier
  • kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor klinisk sykepleievitenskap med sikte på å arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning i valgt spesialitet
  • kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor operasjonssykepleie og kirurgisk behandling
  • kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innenfor operasjonssykepleie
  • kan vise høy grad av relasjonell og yrkesetisk kompetanse i vurderingen av problematiske sykepleiesituasjoner
  • kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til og formulere faglige resonnementer innen operasjonssykepleie

 Generell kompetanse:

  • Anvender forskningsbasert, erfaringsbasert og brukerbasert kunnskap på nye områder innenfor fagområdet for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og forsknings- og utviklingsarbeider
  • kan formidle et selvstendig vitenskapelig arbeid og behersker sykepleiefagets uttrykksformer skriftlig og muntlig
  • kan undervise, veilede og gi faglige råd på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
  • kan kommunisere om sykepleiefaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner, både med spesialister og til allmennheten
  • kan bidra til nytenkning, forskningsarbeid og innovasjonsprosesser i operasjonssykepleie praksis

Internasjonalisering

Operasjonssykepleie ses i en internasjonal sammenheng, og det flerkulturelle er et viktig perspektiv i programmet. En stor andel av litteraturen (bøker og vitenskapelige publikasjoner) er engelskspråklige. Det benyttes forelesere fra seksjonens utenlandske samarbeidspartnere, og forelesere med internasjonal erfaring fra helsearbeid.

I forbindelse med teoretiske og kliniske studier (enkelte emner) kan det etter individuell vurdering tilrettelegges for å gjennomføre dette i utlandet.

Nærmere informasjon om dette vil studentene få fra Internasjonalt kontor ved høgskolen.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere med bachelorgrad eller tilsvarende.

Opptakskrav og rangering

Generelt grunnlag for opptak er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende.

A-I-O – spesialiseringer krever minst 2 år relevant yrkespraksis etter godkjenning.

Rangering: Gjennomsnittskarakter i vitnemål fra grunnutdanning/bachelor sykepleie.

Beregning av konkurransepoeng:

Bokstavkarakterer              Tallkarakterer

A = 10p                             1.0-2.1 = 10p

B = 8p                               2.2-2.5 = 8p

C = 6p                               2,6-2.7 = 6p

D = 4p                               2.8-3.0 = 4p

E = 2p                               3.1-4.0 = 2p

Det gis tilleggspoeng for yrkespraksis etter bachelorutdanning som går ut over minstekravet etter følgende regel: 1 år 100% stilling : 0,5poeng; 1 år 50% stilling : 0,25 poeng. Det gis maksimalt 3,0 tilleggspoeng for slik praksis.

Tilleggspoeng for utdanning ut over opptaksgrunnlaget på 180 studiepoeng gis etter følgende regel: 0,5 poeng for 30 studiepoeng. Det gis maksimalt 2,0 poeng for tilleggsutdanning.

Ved ellers lik poengsum vil skjønnsmessig prioritering gjøres av søkere som kan dokumentere

Yrkespraksis knyttet til relevant målgruppe

Deltagelse ved kurs, utviklingsarbeider/prosjekter ved arbeidsplassen

Studenter som gjennomført videreutdanning i A-I-O, 90 sp, fra 2016 eller senere ved høgskolen kan søke om opptak for å gjennomføre emne SPL4911 Masteroppgave i klinisk sykepleie for å oppnå graden Master i klinisk sykepleie.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet består av 9 emner (se egen emnetabell under).

De ulike emnene sekvenseres gjennom studiet med økende grad av faglig og metodisk fordypning og nivå.

Det vil innebære en stadig veksling mellom teoretisk fordypning i sykepleievitenskap, vitenskapsteori og forskningsmetode og kompetanseutvikling i det kliniske feltet.

Klinisk praksis inngår i spesialiseringene A-I-O.

Undervisnings- og læringsformer

Studier gjennomføres med faste studiesamlinger. I tillegg baseres veiledning og lærerressurser på nettstøttede metoder. Studentaktive metoder skal bidra til at studenten (sammen med medstudenter eller alene) stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Problemorienterte metoder har til hensikt å ta utgangspunkt i” det kjente”, i form av problemstillinger fra klinisk praksis. Disse problemstillingene belyses gjennom forskningsbasert kunnskap, analyse og refleksjon.

Det brukes varierte undervisnings- og læringsformer som inkluderer ressursforelesninger, gruppearbeid, individuell- og gruppeveiledning, selvstudier og seminarer der studentene presenterer sine kunnskaper for lærere og medstudenter med påfølgende tilbakemelding og diskusjoner.

Ferdighetstrening rettet mot den praktiske del av yrkesutøvelsen. Dette innebærer f.eks.: trening i ferdigheter i simuleringssenteret og ferdighetstrening i avdelingen hvor kandidaten skal ha sin veiledede praksis. Ferdighetstrening er nødvendig for studentens tilegnelse av grunnleggende ferdigheter og danne grunnlag for studentenes videre dyktiggjøring i disse.

Praksisplasser (A-I-O) i helsetjenesten brukes som en arena hvor læring skal skje.

Fronter brukes som læringsplattform og alle studenter vil være brukere av denne.

Det forutsettes at studenten tilegner seg kunnskaper om og teknikker for innhenting av, kritisk utvelgelse, bearbeiding, strukturering og formidling av informasjon. Det er derfor viktig at studenten gjennom prosjektoppgaver, bruk av datasystemer og bibliotektjenester oppøver disse ferdighetene.

Vurderingsformer

Vurderingsformene i studiet skal:

sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse

vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring videre i studiet

bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læreprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve vurderingsevne med sikte på framtidig arbeid.

Studentene prøves individuelt eller i grupper, og eksamen består av skoleeksamen, hjemmeeksamen og praksis (A-I-O). Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer A-F.

Godkjent obligatoriske arbeidskrav knyttet til enkelte emner er en forutsetning for å gå opp til eksamen.

Praksisstudier  

Praksisstudiene styres av utdanningens mål og hensikten er at studentene utvikler nødvendig handlingskompetanse og handlingsberedskap. Handlingskompetanse betegner områder som utdanningen har ansvar for å bidra til yrkesutøverens selvstendige fungering. Den nyutdannede operasjonssykepleier skal ha handlingskompetanse til å ivareta og utøve de oppgaver som står sentralt i yrkesfunksjonen og som er direkte rettet mot pasienter og pårørende.

Handlingsberedskap betegner de områder der utdanningen bidrar til at den nyutdannede operasjonssykepleier har kunnskaper om feltet, men mangler nødvendig erfaring og spesialisert opplæring til å kunne handle selvstendig. Først etter at arbeidsgiver har lagt forhold til rette gjennom opplæring, kan det forventes at operasjonssykepleier etter endt utdanning kan ta ansvar for disse fagområder.

 Praksisstudier knyttet til reelle pasientsituasjoner skal primært fordeles på følgende områder innenfor operasjonsavdelingen:
 • Urologisk, gastroenterologisk og endokrin kirurgi
 • Thorax- og karkirurgi
 • Gynekologi/ obstetrikk
 • Ortopedisk kirurgi
 • Nevrokirurgi
 

Praksisstudiene kan også omfatte dagkirurgiske og polikliniske enheter og punktpraksis ved anestesi- og oppvåkingsavdelinger.
Praksisstudier som ikke er knyttet til reelle pasientsituasjoner, bør bl.a. omfatte punktpraksis ved sterilsentral.
 

Høgskolene har ansvar for at studenten får erfaringer fra alle sentrale fagområder, og en tilstrekkelig bredde på sine praksiserfaringer.

Hensikten med praksisstudiene er at studentene utvikler nødvendig handlingskompetanse.  Praksisstudiene styres av utdanningens mål.

Forskningsbasert undervisning

Studieprogrammet er koplet til seksjon sykepleies forskningsområder.Videreutdanningen anvender resultater av forskningen ved Seksjonen for sykepleies eget satsningsområde "Klinisk sykepleie med innretning mot pasientsikkerhet", samt annen relevant forskning ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie. 

Entreprenørskap, innovasjon og nytenkning

Studiet skal fremme læringsutbytte knyttet til innovasjon og nytenkning, samt sosialt og pedagogisk entreprenørskap.

Videre utdannings- og arbeidsmuligheter

Gjennomført studie kvalifiserer for utøvelse av operasjonssykepleie.

Tekniske forutsetninger

Videreutdanningen forutsetter mulighet til bruk av PC med internettillkobling og Fronter benyttes som gjennomgående arbeidsverktøy i informasjon, kommunikasjon og veiledning i studentgrupper og mellom lærer/veileder og studenter. Opplæring i bruk av Fronter vil bli gitt ved studiestart.

Emnetabeller

Videreutdanning i operasjonssykepleie 2015-2016

*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne