Bachelor i webutvikling - BWU

Innledning

Siden oppfinnelsen av World Wide Web på starten av 1990-tallet har weben utviklet seg til å bli den viktigste medieplattformen i vår tid. Eldre medieformer – som aviser, radio, tv, film, musikk – har blitt inkorporert i weben sammen med nye formater som sosiale media og dataspill. Dermed har også webutvikling vokst frem som en stadig viktigere yrkesrolle.

En god webutvikler er ekspert på utforming av innovative, brukervennlige og robuste webløsninger. Det krever spesialkompetanse på to områder: Webteknologier og interaksjonsdesign. Webteknologier er et sett metoder og standarder for koding og programmering som gjør det mulig å utvikle webløsninger av høy kvalitet. Interaksjonsdesign er et stort fagfelt som omfatter blant annet teknikker for brukersentrering og brukervennlighet, kreativ ideskaping, prosjektstyring, universell utforming og estetikk.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er en heltidsutdanning på lavere grad (Syklus 1) med normert studietid 3 år. Omfanget er 180 studiepoeng. Studiet fører frem til graden Bachelor i webutvikling.

Forventet læringsutbytte

Kunnskap

Uteksaminerte kandidater skal ha bred kunnskap om webteknologi og utforming av webløsninger. Dette inkluderer både inngående kunnskap om hvordan weben fungerer og de teknologiske standardene man bruker for å konstruere robuste webløsninger, samt grunnleggende prinsipper for konseptutvikling, brukervennlig design og universell utforming. Kandidatene skal kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet og kunne oppdatere og videreutvikle sine teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter innen webutvikling. De skal ha spesiell kunnskap om utvikling for ulike plattformer, som mobiltelefoner og andre håndholdte enheter. Kandidaten skal også ha kunnskap om webens egenart som medieplatform, dens historie og plass i samfunnet.

Ferdigheter

Ved gjennomført studium skal kandidatene kunne utvikle en ferdig webløsning gjennom en systematisk arbeidsprosess fra tidlig idefase til ferdig implementert og brukertestet applikasjon. Kandidatene skal kunne jobbe metodisk og målrettet med såvel kreativ ideskaping som prosjektstyring og teamarbeid, teknisk koding og brukertesting. De skal kunne treffe begrunnede valg i designprosessen, samt reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning. Kandidatene skal kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. Kandidatene skal kunne beherske faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer relevante for arbeid i IT-baserte utviklingsprosjekter.

Generell kompetanse

Ferdig utdannede webutviklere skal ha innsikt i aktuelle problemstillinger rundt opphavsrett, publisering og informasjonsflyt. De skal kunne planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer. De skal kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom de ulike mediene webteknologien kan utnyttes brukt i. De skal kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor web- og mobilutvikling og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis. Fagområdets raske utvikling og stadige skiftning krever i tillegg at kandidatene kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser.

Studiet er spesielt godt tilrettelagt for å fortsette på Master in Interaction Design ved Høgskolen i Gjøvik. Studiet kvalifiserer også for andre mastergradsstudier innen IT- og mediefag nasjonalt og internasjonalt.

Fullført studium vil kvalifisere for arbeid med webløsninger, design og utvikling i:

  • IT-bransjen
  • design, markedsføring og kommunikasjon
  • mediebransjen (aviser, TV, multimedia)
  • andre bedrifter som jobber med kommunikasjon via web og mobile plattformer  

Internasjonalisering

Emnene undervises normalt på norsk i de første tre semesterene (men enkelte emner kan bli avholdt på engelsk). I semester 4 og 5 tar programmet imot utenlandske utvekslingsstudenter, og undervisningen vil da normalt foregå på engelsk. Studenter ved programmet oppfordres til å tilbringe 1-2 semestre ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Studiet har et godt samarbeid med spesielt universiteter i Spania og Tyskland, men det vil være anledning til å utveksle til institusjoner i blant annet Peru, Australia, Storbritannia, USA, Frankrike, Sverige og Østerrike også. Det er enklest å få til utveksling i andre og tredje studieår.

Målgruppe

Studiet passer for alle som har interesse i å lære seg utvikling av brukerorienterte løsninger for web og mobile enheter. Det stilles ikke krav om spesielle ferdigheter innen IT eller design på forhånd, siden dette opparbeides gradvis gjennom studiet. Studiet passer både elever som kommer rett fra videregående skole og søkere som etter noen år i yrkeslivet har fattet interesse for webutvikling.

Opptakskrav og rangering

Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er bygget opp med en grunnstamme av emner som er obligatoriske for alle studenter. I tillegg velger studentene fordypningsområder i valgfrie emner som til sammen utgjør 40 studiepoeng, samt i bacheloroppgaven, som er et stort prosjekt som fyller mesteparten av siste semester.

Det første studieåret gir studentene en innføring i de viktigste webteknologiene, samt en grunnleggende innføring i designmetoder og det første av de tre praktiske webprosjektene. I andre studieår går vi mer i dybden på noen områder som krever større spesialkunnskap, mens i siste studieår fullfører studentene sin fordypning med egenvalgte emner og bacheloroppgave.

Bachelorprosjektene er i sin helhet drevet frem av studentene selv, og stiller store krav til selvstendighet. Prosjektene blir som oftest gjennomført med en ekstern oppdragsgiver. Dette gir studentene gode muligheter på arbeidsmarkedet, både fordi prosjektet dermed blir rettet inn mot relevante problemstillinger og fordi studenter med gode referanser prioriteres av bedriftene.

Studentene lærer å beherske ulike verktøy, å produsere løsninger på ulike nivåer og å være kritiske til sitt eget og andres arbeid.

Sammensetning

Sammensetningen av studiet kan deles inn i fire hovedområder:

Webteknologier

For å kunne lage fungerende webløsninger trenger kandidaten kunnskap om de grunnleggende teknologiene for kommunikasjon via internett og web. Dette inkluderer de sentrale webstandardene, såvel som serverside-teknologi, databasesystemer, publiseringsløsninger og tekniske løsninger for mobile enheter. Disse kunnskapene utvikles dels gjennom vanlige, tematisk inndelte kurs som studentene tar sammen med studenter fra andre it- og medieutdanninger på skolen, og dels gjennom dedikerte prosjektbaserte kurs hvor studentene får testet og videreutviklet disse kunnskapene i praksis.

Design

For å kunne lage løsninger som er gode for brukeren trenger kandidaten kunnskap om konseptutvikling, brukervennlighet, universell utforming og estetikk. Design handler i denne forstand ikke primært om å lage vakre websider, men heller om å lage løsninger som møter både kundenes og brukerenes behov. Disse ferdighetene utvikles delvis gjennom kurs som tar for seg ulike områder innenfor design, og delvis gjennom de praktiske prosjektene.

Prosjektarbeid

Kjernen i studiet utgjøres av tre praktiske webprosjekter, hvor studentene må ta i bruk de kunnskapene de har tilegnet seg i de vanlige emnene for å løse praktiske prosjekter, vanligvis på oppdrag for eksterne oppdragsgivere. Dette gir en svært direkte og reell test på studentenes kunnskaper og ferdigheter som webutviklere, og en sjanse til å utvikle de evnene som trengs for å hevde seg i arbeidslivet. Sentrale læringsmål for disse prosjektene er det å kunne jobbe systematisk med prosjektstyring og å arbeide effektivt i team.

Fordypning

En webutvikler må ha brede grunnkunnskaper, men bør også spesialisere seg innenfor noen avgrensede områder. De 40 poengene med valgfrie emner på programmet gir god anledning for studentene til å velge en fokusert spesialisering, enten det er innenfor tekniske fag, design-fag, prosjektledelse eller lignende. Bacheloroppgaven gir ytterligere mulighet til å skaffe seg dybdekunnskap innenfor et avgrenset tema. Her skal studentene planlegge og utføre en større, selvstendig, selvvalgt oppgave av tverrfaglig og vitenskaplig art, foreslå løsninger og dokumentere disse.

Valgemner

Som valgemner er studentene anbefalt én av tre følgende retninger:

  • Fokusere på styrket teknisk kompetanse. Det kan for eksempel være emner i programmering og programvareutvikling, informasjonssikkerhet eller lignende (NB: flere emner her krever Matematikk R1, se tabell over valgemner for mer informasjon).
  • Fokusere på økt design-kompetanse. Dette kan være emner innen grafisk design, medieproduksjon, spilldesign og lignende.
  • Valg av emner innen markedsføring, økonomi eller prosjektledelse. Disse emnene finnes i liten grad blant de obligatoriske i studiet, men inneholder temaer som er viktige for å kunne forstå ulike valg som må gjøres i forbindelse med planlegging og gjennomføring av en produksjon. Mange av studentene forventes å gå ut i jobber som innebærer en prosjekt- eller mellomlederposisjon. Forståelse for bl.a. markeder, prosjekter og økonomi vil da være en forutsetning.

Øvrige opplysninger

Studiets pedagogiske opplegg består i stor grad av praktiske tilnærminger som prosjektarbeid og mappeevalueringer, men på mange emner vil der også være tradisjonelle forelesninger og eksamener. Andre aktuelle arbeidsformer kan være praktiske øvinger, teoretiske øvingsoppgaver, laboratoriearbeid og skriving av essay. Studentene vil også delta i større tverrfaglige prosjekter i enkelte emner. Arbeidsformene kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Utdanningen er knyttet til Avdeling for informatikk og medieteknikk. Forholdene er lagt til rette for en interessant, tverrfaglig studiesituasjon med tilgang til velutstyrte laboratorier for papirbasert og elektronisk publisering, studioer og laboratorier for multimedieproduksjon, digital video, digital lyd, digital fotografi, fargevitenskap og brukskvalitet i digitale medier. Høgskolebiblioteket har et godt utvalg av medietekniske og designfaglige tidsskrifter.

Tekniske forutsetninger

Det forutsettes at studentene selv disponerer en bærbar datamaskin. Informasjon om eventuell programvare som kreves for enkelte emner vil bli gitt i emnebeskrivelsen.

Studiet inneholder emner som til dels baserer seg på kunnskap om digital teknologi brukt i bearbeiding og formidling av medier. Det er imidlertid ingen forutsetning at studentene har forkunnskaper om emnene. Undervisningen starter på et grunnleggende nivå som gjør at alle skal være i stand til å tilegne seg den samme basiskunnskapen.

Emnetabeller

1. studieår Bachelor i webutvikling 2015/2016

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
IMT1292 Webkoding O 10          
IMT1431 Designmetoder O 10          
IMT1401 Informasjons- og publiseringsteknologi O 5          
IMT1161 Medierett O 5          
IMT1441 Programmering for web I O   10        
Valgemne, 10 st.p. V   10        
IMT1471 Webprosjekt I O   5        
IMT2661 Design av mobile medier O   5        
Sum: 30 30 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

2. studieår Bachelor i webutvikling 2016/2017

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
IMT2261 Informasjonsstrukturer og databaser O     10      
IMT2072 Ergonomi i digitale medier O     10      
IMT2651 Innføring i medievitenskap: Teori og metode O     10      
IMT2671 Webprosjekt II O       10    
IMT3851 Programmering for web II O       10    
Valgemne, 10 st.p. V       10    
Sum: 0 0 30 30 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

3. studieår Bachelor i webutvikling 2017/2018

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
IMT3891 Webprosjekt III O         10  
IMT3662 Mobile Development Theory O         5  
IMT3672 Mobile Development Project O         5  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V           10
IMT3912 Bacheloroppgave IMT O           20
Sum: 0 0 0 0 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Anbefalte valgemner, design- og medieemner

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
SMF1261 Merkevarebygging V   5   5   5
SMF2062 Markedsføring V   5   5   5
IMT1051 Informasjonsgrafikk V   10   10   10
IMT2411 Fargestyring V       5   5
IMT2342 Designhistorie og designteori V       10   10
SMF1202 Prosjektstyring V         5  
IMT1421 Ledelse og innovasjon i mediebedrifter V         5  
IMT1112 Fotografihistorie og bildekommunikasjon V         10  
IMT1101 Typografi V         10  
IMT1362 Opplevelsesdesign V         10  
IMT3541 Veiledet praksis i medie- og informatikkfag V         10  
SMF1182 Vitenskapelige metoder V   5   5   5
SMF1183 Kvalitetsledelse V   5   5   5
Sum: 0 10 0 10 10 10
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Anbefalte valgemner, tekniske emner (NB: Kan ha tilleggskrav om Matematikk R1)

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
IMT1082 Objekt-orientert programmering V   10   10    
IMT1132 Risikostyring: metodikk og standarder V   10   10    
IMT2021 Algoritmiske metoder V     10   10  
IMT2243 Systemutvikling V       10   10
REA1101 Matematikk for informatikkfag V         10  
IMT1121 Innføring i informasjonssikkerhet V         10  
IMT2581 Rask prototyping og innovasjon V         2,5 2,5
IMT2291 WWW-Teknologi V           10
IMT2002 Digital bildereproduksjon og fargestyring V   10   10   10
Sum: 0 10 0 5 10 10
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Det vil også være mulig å velge andre valgemner, etter godkjenning fra studieprogramansvarlig.