Bachelor i geomatikk - BGEO

Innledning

Er du interessert i kart, geografi, 3D, web, og moderne teknologi og informasjonsforvaltning? Hver enkelt av oss har i mange situasjoner behov for ulike typer geografisk informasjon og stedfesting - ikke bare som papirkart, men i økende grad gjennom internett og forskjellige mobile enheter. Geomatikk heter Geomatics på engelsk og er en betegnelse som har festet seg internasjonalt.

Kommuner og statlige etater trenger geografisk informasjon for å planlegge utviklingen i samfunnet og til å drifte mange tjenester. Eksempler på dette er lokalisering av sykehus, skoler, boligfelt, eiendommer, teknisk infrastruktur (vei, vann, avløp, strøm osv.), rekreasjonsområder og naturvernområder. Ambulansetjenesten og brannvesenet er helt avhengig av oppdatert geografisk informasjon for å finne raskt fram ved en utrykning.

Ved bygge- og anleggsprosjekter må ulike utbyggingsalternativer visualiseres på kart og i 3-dimensjonale modeller. Hvilken plassering blir best? Hva blir billigst, hvor mye skal graves ut og hvor mye fjell må sprenges bort? I forbindelse med byggeprosjekter trengs landmålere eller geomatikere som også kan bruke moderne måleutsyr for oppmåling og masseberegning.

For at alle disse behovene skal kunne dekkes må vi først måle opp og samle inn de geografiske dataene. Terrenget kartlegges ved hjelp av landmåling, satellittbilder, flyfotografering eller skanning fra helikopter. Ved kartleggingen etableres det vi kaller ”stedfestet informasjon” eller ”geodata”: Alle ting som skal kartlegges blir bestemt i et koordinatsystem (X, Y, og høyde), og denne informasjonen organiseres i en database sammen med annen informasjon om objektet. Fra databasen kan man så hente ut ønsket informasjon. Det kan være for eksempel eiendomsgrenser, hvor ledninger og kabler ligger og skolekretsdata.

I kartleggingsarbeidet brukes det nå mer og mer avanserte satellitt-systemer: Satellittbilder av jorda, GPS, det russiske GLONASS og det framtidige europeiske systemet Galileo. Posisjoneringssystemene GPS og GLONASS har stor betydning ved ulike former for navigasjon (fly, båt, bil, mm.). Til praktisk landmåling benyttes også robotstasjoner som kan fjernstyres, samt ulike typer lasere og høydemålingsutsyr.

Kart foreligger mer og mer på web og de kobles til databaser med tilhørende informasjon, samt moderne forvaltning.

Vi kan trenge hjelp til å finne veien til noen vi skal besøke og må bruke et veikart. Vi skal på skitur i fjellet og trenger et turkart for å vite hvor det er lett å gå på ski. Dersom vi skal bygge hus, trengs detaljert kart og planer over boligfeltet der vi skal bo.

Bedrifter kan trenge hjelpemidler til å finne ut hvor det er lurt å legge et salgssted eller et avdelingskontor. Ved hjelp av geografiske data og analyser kan de finne ut hvor de fleste kundene bor, hvor lang reisevei de får og hvor konkurrentene har sine avdelinger.

Innen markedsføring brukes geografiske data sammen med data om befolkning i et område til å skreddersy reklame for en bestemt målgruppe. Transportfirmaer har stor nytte av programvare som kan finne fram til de raskeste kjørerutene mellom kundene.

Fagområdet geomatikk inngår som en del av alt det som er nevnt her. Kort sagt dreier det seg om innsamling, forvalting og bruk av geografisk informasjon.

Studiets faglige grunnlag og idégrunnlag  
Studiet er bygd opp for å utdanne selvstendige og faglig dyktige geomatikkandidater som arbeidslivet etterspør.
 

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er på bachelornivå med normert studietid på 3 år – 180 studiepoeng – og tilbys som en heltidsutdanning. Studiet har to studieretninger: Landmåling og Geografiske Informasjons-Systemer (GIS). Fullført utdanning gir rett til å bruke graden ”Bachelor i geomatikk.”

Forventet læringsutbytte

Kunnskap

  • Kandidaten skal ha solid kunnskap innen innsamling, systematisering/lagring, forvaltning, analyse og presentasjon av geodata (stedfestet informasjon).
  • Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet.
  • Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer.
  • Kandidaten kjenner til geomatikkbransjens historie, arbeidsmetoder og samarbeid mot andre bransjer.
  • Kandidaten har god oversikt over gjeldene praksis for produksjon og distribusjon av stedfestede data i Norge.
  • Kandidaten har god oversikt over teknologi for distribusjon og presentasjon av stedfestede data over internett.
  • Kandidaten har gode kunnskaper om gjeldene lover og standarder innen fagfeltet.
  • Kandidaten har kjennskap til markedsledende programvare og utstyr innen geomatikk, både kommersiell og fri og åpen programvare.

Ferdigheter

  • Kandidaten kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg.
  • Kandidaten kan reflektere over egen faglig utdøvelse og justere denne under veiledning.
  • Kandidaten har grunnleggende ferdigheter i modellering, innsamling, bearbeiding og analyse av stedfestet informasjon samt forvaltning og presentasjon av denne.
  • Kandidaten har gode ferdigheter i bruk av markedsledende programvare og utstyr innen geomatikk og kan argumentere for teknikkene som er brukt både skriftlig og muntlig.

Generell kompetanse

  • Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser i forhold til egne arbeidsoppgaver.
  • Kandidaten kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer.
  • Kandidaten kan formidle geomatikk-faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk.
  • Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner og kan bidra i tverrfaglig arbeid.
  • Kandidaten kan delta aktivt i geomatikkfaglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis innen fagfeltet.

Studenter med valgt fordypning i landmåling forventes å beherske mer avanserte sider innen satellittlandmåling, stikking på bygg og anlegg og håndtering av ulike koordinatsystemer og kartprojeksjoner. I tillegg skal kandidatene ha gode kunnskaper knyttet til nøyaktighetsvurdering og kvalitetssikring av ulike landmålingsarbeider.

Studenter med valgt fordypning i GIS skal ha bred kunnskap innen bruk, analyse og forvaltning av geografiske data. Dette innebærer blant annet kunnskap knyttet til bruk av Internett, databaser, navigasjon/ veivalg, konsekvensanalyser.

Fullført studium vil kvalifisere til arbeid innen bl.a.:

  •  Offentlig virksomhet og forvaltning (Statens kartverk, Statens vegvesen, kommuner, fylket, Jordskifteverket, forsvaret)
  •  Private kart- og oppmålingsfirmaer
  •  Konsulentfirmaer, utstyrs- og programvareleverandører
  •  Oljeselskaper (navigasjon, ressurskartlegging)
  •  Elverk (kartlegging, landmåling, GIS)

Andelen ansatte i privat sektor er økende, blant annet på grunn av endringer i lovverket i forhold til oppmåling av grunneiendommer.

Internasjonalisering

Det er lagt til rette for utveksling med utenlandske studiesteder høstsemesteret i 5.semester. Bacheloroppgaven i 6. semester kan også utføres i utlandet. Det er inngått avtale om utveksling av studenter for ett semester med

  •  "The School of Construction and the Environment of British Columbia" i Canada
  •  University of Otago", Dunedin i New Zealand
  •  University of Newcastle upon Tyne" i England
  •  University of Applied Sciences Wiener Neustadt", Wiener Neustadt, Østerrike

Utveksling til andre utenlandske studiesteder er også mulig.

Målgruppe

Søkere fra videregående skole med generell studiekompetanse og personer fra arbeidslivet med tilsvarende realkompetanse. Søkere som mangler fordypningen i matematikk kan søke opptak under forutsetning av at man gjennomfører høgskolens R1-kurs i matematikk som starter noen uker før ordinær studiestart. Personer med utdannelse fra teknisk fagskole og de som har gjennomført forkurs for ingeniørutdanning kan også søke under forutsetning av generell studiekompetanse.

Opptakskrav og rangering

Fullført videregående skole med generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse (for søkere som er 25 år eller eldre) + R1 (2MX eller 2MY eller 3MZ)
 

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet fokuserer på arbeidslivets behov og det er i stor grad lagt opp til en integrering av realfagene inn i de ulike emnene. Dette gjør at studiet kan starte direkte på geomatikkemnene allerede i starten av studiet.

Pedagogiske metoder  
Det pedagogiske opplegget legger i stor grad vekt på studentaktive undervisningsmetoder: Selvstendige eller gruppevis mappeoppgaver/prosjekter, gruppe-arbeid med veiledning underveis, samt skriftlig eller muntlig presentasjon, forelesninger, oppgaveregning, laboratoriearbeid, ekskursjoner, firmabesøk, markarbeid m.m.
I studiet legges det vekt på å bruke relevant utstyr og moderne dataverktøy.
 

Studentene skal i flere av emnene koble læring til pågående og langsiktige FoU-prosjekter ved institusjonen eller i samarbeid med ulike bedrifter og etater.

Oppbygning og innhold  
Undervisningen tar utgangspunkt i samfunnets ønsker og behov og opplegget kjøres delvis i samarbeid med offentlig og private fagmiljøer.
 

Studiet starter raskt med geomatikkrelaterte emner, hvor realfagene er inkludert. Matematikk, statistikk og fysikk er således innbakt i flere av emnene og undervises direkte i tilknytning til behovet underveis i studiet. Første studieår har kun obligatoriske emner, mens graden av valgfrihet øker fra midten av studiet, jfr. tabellene nedenfor. Emnene kjøres for en stor del parallelt med de ettårige studietilbudene innen landmåling og GIS de to første årene.

Studiet avsluttes ved at studentene gjennomfører en selvstendig bacheloroppgave på 20 studiepoeng i samarbeid med en oppdragsgiver.

Geomatikkstudiet har to studieretninger. Disse er helt like de tre første semestrene (halve studiet). De to studieløpene er vist nedenfor.

Kvalitetssikring  
Kvalitetssikringen i studiet bygger på:
 

  •  Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
  •  Kvalitetssikringssystemer og involvering
  •  Forskningsbasert undervisning
  •  Sensorordning
  •  Nær kontakt med næringslivet i form av prosjektoppgave og gjesteforelesninger

Forskningsbasert undervisning  
Gjennom studiet vil studentene bli introdusert for metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider. Det legges spesiell vekt på systematikk, litteraturbruk, kildekritikk og referanseangivelser.
 

Gjennom flere av de landmålings- og kartbaserte emnene trekkes studentene inn i høgskolens løpende FoU-arbeider. Avslutningsvis skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en realistisk og faglig problemstilling, og bør legges opp slik at kunnskap og ferdigheter fra flere fagområder i studiet benyttes.

For å fremme en forskningsbasert tilnærming, vil det i samtlige emner vektlegges at studentene viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god litteratur- og referansebruk.

Sensorordning  
Sensurordningen følger høgskolens retningslinjer, og varierer dermed mellom:
 

 • En intern sensor
 • En intern sensor og en ekstern sensor
 • To interne sensorer
 • Tilsynssensor
 

Videre studier

Studenter på bachelor i geomatikk som oppfyller opptakskravene til ingeniørutdanning og som senere ønsker å fortsette på masterutdanninger som krever realfag, vil etter søknad og individuell behandling ha mulighet til å velge matematikk- og statistikkemner ved HiG. Ingeniørutdanningen har andre opptakskrav enn bachelor i geomatikk.

Tekniske forutsetninger

Studenten må disponere egen bærbar datamaskin som kan kjøre nyere versjoner av Windows operativsystem. Studenten må ha nødvendige rettigheter på datamaskinen til å installere programvare.

Emnetabeller

1. og 2. studieår (felles)

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H)
REA1101 Matematikk for informatikkfag O 10            
GEO1191 Landmåling 1 O 10            
GEO1201 Landmåling 2 O 10            
GEO1271 Geografisk datafangst 1 O   10          
GEO2331 Juss og matrikkellære O   10          
GEO2282 Landmåling 3 O   10          
IMT2261 Informasjonsstrukturer og databaser O     10        
GEO1121 GIS Intro O     10        
GEO2311 Geografisk informasjonsbehandling O     10        
IMT1441 Programmering for web I O       10      
Sum: 30 30 30 10 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

I 4. semester deles studieprogrammet i to studieretninger; landmåling og GIS. Dette framgår av tabellene under.


2. og 3. studieår - Studieretning landmåling

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
GEO2151 Landmålingsanalyse O       10    
GEO2121 Terrengmodeller O       10    
GEO3061 Stikking O         10  
GEO3071 Satellittgeodesi O         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V           10
TØL3901 Bacheloroppgave 20 O           20
Sum: 0 0 0 20 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

For studieretning Landmåling velges 10 stp. valgemner i 5. og 6. semester. (se liste under)


2. og 3. studieår - Studieretning GIS

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
GEO3141 Infrastrukturer for stedfestet informasjon O       10    
GEO3101 Geografisk analyse V       10    
GEO2121 Terrengmodeller V       10    
GEO2341 Geografisk datafangst 2 O         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V           10
TØL3901 Bacheloroppgave 20 O           20
Sum: 0 0 0 20 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

For studieretning GIS velges enten GEO3101 eller GEO 2121 i 4. semester.

I 5. semester velges 20 stp valgemner, og i 6. semester velges 10 stp. valgemner. (se liste under)


Anbefalte valgemner

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
GEO2121 Terrengmodeller V         10  
GEO2341 Geografisk datafangst 2 V         10  
BIM1001 Grunnleggende BIM-modellering V         10  
SMF1042 Økonomistyring V         10  
GEO3101 Geografisk analyse V           10
GEO2151 Landmålingsanalyse V           10
GEO3141 Infrastrukturer for stedfestet informasjon V           10
GEO3093 Geomatikk prosjektoppgave V         10 10
Sum: 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Andre valgbare emner

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
IMT1401 Informasjons- og publiseringsteknologi V         5  
IMT1121 Innføring i informasjonssikkerhet V         10  
IMT2243 Systemutvikling V           10
IMT2291 WWW-Teknologi V           10
Sum: 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Forbehold

For andre valgbare emner tas det forbehold om timeplankollisjoner. Det tas også forbehold i forhold til antall studenter som velger hvert enkelt emne.