Bachelor i ingeniørfag - bygg, fleksibel - BIBYG-F

Innledning

Bygg- og anleggsnæringen består av anleggsvirksomhet, byggevirksomhet, grunnarbeid, bygginstallasjon, innredningsarbeid og utleie av bygg- og anleggsmaskiner. Dette inkluderer alt håndverkerarbeid ved oppføring, oppgradering og vedlikehold av boliger, næringsbygg, offentlige bygninger etc.

I 2007 stod næringen for ca. 4,5 pst av verdiskapingen i Norge og den hadde 175 000 sysselsatte.

Den tydeligste og mest synlige utviklingen i næringen har over tid vært knyttet til byggeprosesser og byggematerialer. Det har vært en utvikling i næringen de siste årene i retning av mer bruk av IT-systemer til prosjektering, koordinering i byggeplanleggingen, og logistikk.

Reduksjon av feil og mangler i bygg er en utfordring for bransjen. Særlig gjelder dette fuktskader i tilknytning til bad, og fuktskader i vegger, grunnmur og tak. Det er store forskjeller på de klimatiske utfordringene i Norge, og faktorer som fukt, sol, frost og vind varierer mye og danner lokale klimatiske kombinasjoner som krever tilpasning i byggeskikk.

At det er mange små aktører i byggenæringen, gjør at kompetanseoverføring kan være en utfordring. Mye av kompetansen i næringen er uformell og oppnås gjennom opplæring i praksis og gjennom erfaring.

Det har vært et økende fokus på miljø og energibruk i bygg. Kostnadene ved oppvarming har økt, og dette gjør interessen for alternative kilder til energi interessante for både næringsbygg og boligbygg. Det er forskjeller på kilder til oppvarming mellom ulike kategorier bygg. Fortsatt er det elektrisitet som er dominerende med 85-90 prosent av all oppvarming, men både fjernvarme og fyringsolje er også betydelige energikilder.

Bygg- og anleggsnæringen er også en av de største produsentene av avfall, og produserer årlig omtrent like mye avfall som husholdningssektoren. En del av dette resirkuleres, og fra 1. januar 2008 ble byggenæringen pålagt å resirkulere 60 prosent av alt avfall.

Fleksibel, nettbasert utdanning innebærer at høgskolen tilrettelegger for både fysiske læringsarenaer og et nettbasert læringsmiljø. Studentene må påberegne å delta på obligatoriske samlinger på Gjøvik for å gjennomføre ulike laboratoriearbeider og feltøvelser. Omfanget vil variere med faglig fordypning og tidspunkt i studieløpet.

Videre vil studiet organiseres gjennom egen læringsplattform, hvor forelesninger, oppgaver og annet lærestoff er tilgjengelig. Alle obligatoriske arbeider skal leveres gjennom læringsplattformen.

Studiet er dermed organisert slik at studenter skal kunne gjennomføre dette uavhengig av geografisk tilknytning og dels uavhengig av tidsmessig gjennomføring. Dette innebærer en studentrolle som skiller seg vesentlig fra den ordinære heltidsstudenten hvor forelesninger og veiledning skjer i fysisk nært samspill mellom lærer og student.

En nettstudent vil oppleve langt større krav til å ta ansvar for egen progresjon og initiativ for å avklare faglige og administrative forhold.

Kilder: Statistisk Sentralbyrå, Byggeindustrien 9/2007, Bygg, anlegg og eiendomsdrift  (Notat nr. 64, SSB 2006,), Byggenæringen må kildesortere (  artikkel i Teknisk Ukeblad på nett, september 2007), Bygningsnettverkets Energistatistikk (  rapport fra Enova, 2007)

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er på totalt 180 studiepoeng, og gjennomføres normert i løpet av 4 år. Studiet fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag bygg”. Studiet følger Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning.

Forventet læringsutbytte

Kunnskap

  • Kandidaten har inngående kunnskaper innen fagområdet plan og bygg, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse integreres i utvikling, prosjektering, produksjon og drift av plan og byggfaglige arbeider.
  • Kandidaten kjenner til hvordan byggtekniske løsninger har utviklet seg i moderne tid og byggingeniørens rolle i samfunnet og har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av de byggverk som byggingeniøren prosjekterer og produserer.
  • Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen fagfeltet. Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og praksis.

 Ferdigheter

  • Kandidaten evner å anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering.
  • Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier, og behersker metoder og verktøy som bidrar til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid.
  • Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre plan- og byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
  • Kandidaten kan finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
  • Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

 Generell kompetanse   

  • Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av de plan og byggfaglige arbeider som prosjekteres og oppføres og evner å se disse både i et lokalt og i et globalt livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk og evner å bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre hvilke konsekvenser ulike tekniske løsninger kan ha for samfunnet.
  • Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse og teamegenskaper til den aktuelle arbeidssituasjon og -forhold.Kandidaten kan delta aktivt i plan- og byggfaglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis innen byggebransjen.

Internasjonalisering

Internasjonalisering omfatter både studentutveksling, muligheter for å ta emner ved utenlandske universiteter og høgskoler, engelskspråklig pensumlitteratur og undervisning samt skriftlige oppgaver på engelsk. I studieprogrammet møter studentene internasjonalisering på følgende måte:

Emne Engelsk pensumlitteratur Engelsk skriftlig Engelsk muntlig
TØL1001 Ingeniørrollen Artikkel    
BYG1371 Bygningsfysikk Kapittel i lærebok    
REA1141F Matematikk 1, REA2101 Fysikk og kjemi Engelsk lærebok    
       
TØL3905 Bacheloroppgave Forelesning (metode) Abstract  

Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre 7. semester, dvs. høsten i 4.studieår, ved en av avdelingens samarbeidsinstitusjoner.

For tiden er dette:

University of Newcastle upon Tyne   Storbritannia   
University of Wollongong   Australia

Målgruppe

Fleksibel ingeniørutdanning bygg retter seg primært mot personer som har relevant yrkeserfaring på lavere nivå, og som ønsker å oppnå ingeniørgrad etter nasjonal rammeplan. Studieformen er krevende, og innsikt i ingeniørfaglige problemstillinger vil være en stor fordel.

Opptakskrav og rangering

I henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning kan følgende tas opp:

  • Søkere med generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1.
  • Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk. 
  • Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998–1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. 
  • Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. 
  • Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Byggingeniørutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik tilbyr to studieretninger:

  • Studieretning konstruksjonsteknikk
  • Studieretning anleggsteknikk

Valg av studieretning gjøres innen 1. september i 3. semester. Samtlige fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag bygg”

Felles for begge studieretninger er at det legges vekt på følgende profilområder som skal bidra til å utvikle den kompetansen som etterspørres av næringen:

  • Bærekraft
  • Tre som bygningsmateriale
  • Kommunikasjon

Profilområdene skal på ulik vis integreres i emnene som undervises, og forsterke den faglige profil i de enkelte studieretninger. Områdene er valgt ut fra avdelingens faglige strategier basert på den samfunnsmessige utvikling innen avdelingens fagområder. Studentene får et bredt og oppdatert byggteknisk grunnlag, i tillegg til følgende spesialisering innen studieretningene:

Studieretning konstruksjonsteknikk

Studieretningen tar sikte på å utdanne byggingeniører som ønsker en videre karriere innenfor prosjektering av byggkonstruksjoner eller som ser for seg videre masterstudier i sivilingeniør. Det legges vekt på en grunnleggende teoretisk forståelse for dimensjonering av betong-, stål- og trekonstruksjoner, hovedsakelig for bygging av hus med forskjellig størrelse og funksjon. Men konstruksjonsprinsippene lar seg også anvende for broer, plattformer og andre byggverk.

Denne kompetansen setter studentene i stand til å gjennomføre planlegging og dimensjonering av enkle konstruksjoner i betong, tre og stål.

Studieretning anleggsteknikk

Studieretningen tar sikte på å utdanne byggingeniører som ønsker en karrière i ulike typer anlegg, som for eksempel i entreprenørbedrifter, Statens vegvesen og vann- og avløpssektoren. Det legges vekt på en grunnleggende teoretisk forståelse for prosjektering av veger samt hydraulikk som grunnlag for dimensjonering av ledningssystemer.

Fleksibel utdanning

Med fleksibel utdanning menes det her at høgskolen søker å tilrettelegge læringssituasjonen slik at studentens avstand til campus i minst mulig grad skal være en hindring for gjennomføring av studiet. Obligatoriske samlinger vil da tilstrebes å legges mest mulig samlet slik at reisebehovet ikke blir unødig stort. Videre utvikler høgskolen systemer med opptak og formidling av forelesninger, slik at disse vil bli tilgjengelig for studentene i de emner der dette systemet er på plass. Læringsplattformen Fronter benyttes for kommunikasjon.

Tradisjonelle skoleeksamener gjennomføres normalt på Gjøvik, men studentene har anledning til å søke om å gjennomføre dette på andre steder. Høgskolen har egne rutiner for dette. For øvrig vil det være obligatorisk fremmøte ved oppstart 1. semester samt på angitte laboratoriedager. Dette vil variere fra semester til semester, men dreie seg om 2 – 3 dager pr semester.

Ved oppstart av nytt semester vil studenten selv måtte orientere seg i sin utdanningsplan for valg av emner og følge opp informasjon gitt i Fronter.

Profilområdenes progresjon og inngripen i emner

Profilområde 1 – bærekraftig byggebransje

Ingeniørrolla Introduksjon til temaet. Inngår i prosjekt som er del av grunnlaget for vurdering.
Bygningsfysikk Eget tema med ”Bærekraftig bygging”. Sees i sammenheng med emnet ”Ingeniørrolla”.
Materiallære for bygg Bærekraftighet ved valg av materialer

Profilområde 2 – tre som bygningsmateriale

Ingeniørrolla Introduksjon til temaet. Inngår i prosjekt som er del av grunnlaget for vurdering.
Materiallære for bygg Laboratoriearbeid
Tre og stålkonstruksjoner Dimensjonering av trekonstruksjoner

Profilområde 3 – kommunikasjon

Ingeniørrolla Introduksjon til temaet. Inngår i prosjekt som er del av grunnlaget for vurdering. Akademisk skrivning.
Bacheloroppgave Rapportskrivning og presentasjonsteknikk

Videre studier

Bachelorutdanningen gir på generelt grunnlag kvalifikasjoner til å søke opptak på masterutdanning. Enkelte masterutdanninger vil ha særskilte krav til det faglige innholdet i bachelorutdanning, og dette må avklares nærmere med den institusjon som tilbyr masterutdanningen.

Eksempelvis vil studenter som planlegger videre masterstudier til sivilingeniør måtte velge Matematikk 3 for å få optimal innpasning i masterprogrammene innen konstruksjonsteknikk ved NTNU.

For overgang til Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) er det pr d. d. ikke gitt tilsvarende føringer.

Fysikk

Omfanget av fysikk skal ifølge rammeplan og nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning være minst 10 studiepoeng, og dette er oppfylt gjennom obligatoriske emner i studiet:

Emnet «Fysikk og kjemi» inneholder omtrent 7 studiepoeng fysikk. Konkret dekkes følgende temaer:

  • Mekanikk: Kinematikk og dynamikk for translatorisk bevegelse og rotasjonsbevegelse, inkl. bl.a. Newtons lover, arbeid og energi, kraftmoment og spinn, og momentsetningen.
  • Svingninger
  • Fluidmekanikk:
    • Hydrostatikk: Trykk. Oppdrift. Krefter på neddykkede flater.
    • Hydrodynamikk: Kontinuitetslikningen. Bernoulli's likning.

Emnet «Mekanikk» inneholder omtrent 5 studiepoeng statikk. Sammen med emnet «Fysikk og kjemi» går derfor studiet i dybden innen fysikk-fagfeltet «mekanikk», slik dette er beskrevet i rammeplanen. Området «termisk fysikk» dekkes i emnet «Bygningsfysikk». Dette gjelder særlig varmetransport, varmekapasitet og temperatur.

Til sammen utgjør dermed fysikk ca. 15 studiepoeng.

Forskningsbasert undervisning

Det har vært reist kritikk (Hyllseth 2001) mot studieopplegget i flere utdanninger fordi man tilbyr for skolerettede studieopplegg som i liten grad ivaretar krav til problemløsning og selvstendige og kreative læringsprosesser. Byggingeniørutdanningen ved HiG vil derfor ha et spesielt fokus på dette.

Med forskningsbasert undervisning menes at undervisningen skal gi innsikt i utvikling og metoder i fagområdene.

Studentene skal øves opp i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner.

Undervisningen skal også tilføres perspektiver og faglige momenter med utgangspunkt i forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU) innen fagområdet.

Alle studentene ved avdelingen har FoU-basert undervisning gjennom laboratorieøvelser. I laboratoriene øves studentene i FoU-basert metodikk og rapportering.

Fagmiljøet driver forskning innen flere sider av bærekraftig bygging, og da spesielt innen universell utforming, og studentene inviteres til å delta i dette arbeidet gjennom valg av bacheloroppgaver.

Laboratoriearbeid/ praksis

For å forbedrede studentene til et praktisk ingeniøryrke vil studiet innholde både laboratoriearbeid og praksis. Med laboratoriearbeid menes her praktiske oppgaver som studentene utfører og hvor måleteknikk, analyse, statistikk og rapportering er sentrale elementer.

Laboratoriearbeidet vil for samtlige studieretninger omfatte treteknologi, betongteknologi, bæreevne og bygningsfysikk.

Sammensetning

Se emnetabell for den enkelte studieretning bakerst i fagplanen. Merk at emnene som er listet opp som valgemner kun er eksempler på emner som kan velges. Studentene velger fritt fra høgskolens faglige portefølje, med den begrensing at emnet må kunne sees i sammenheng med studentens faglig profil og dermed innretningen på bacheloroppgaven. De foreslåtte emner er anbefalinger fra eget fagmiljø.

Valg av studieretning gjøres innen 1. september i 3. semester

Tekniske forutsetninger

Det forutsettes at alle studenter ved byggstudiet disponerer egen bærbar PC/Mac med muligheter for tilkobling til høgskolens trådløse nettverk, og at PC-en/Mac-en har kamera/lydtilgang.

For å kunne gjennomføre utdanningen, må følgende være tilgjengelig:

Hardware:

  • Datamaskin med lydkort og tilkobling til internett.
  • Headset med mikrofon.

Software:

  • Programvare for lesning av Flash, eventuelt QuickTime-filer.

Brukeren må ha nødvendige rettigheter på datamaskinen må kunne laste ned programfiler uten at eventuell brannmur hindrer dette.

Emnetabeller

Bachelor i ingeniørfag, bygg, fleksibel 2015-2019, konstruksjonsteknikk

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V)
REA1141F Matematikk 1 for fleksibel ingeniørutdanning O 10              
REA2101 Fysikk og kjemi O 10              
TØL1001 Ingeniørrollen O   10            
REA2071F Matematikk 2 for Bygg og Maskin, Fleksibel ingeniørutdanning O   10            
BYG1371 Bygningsfysikk O     10          
BYG2251 Mekanikk O     10          
BYG2221 Byggstatikk O       10        
SMF2251F Statistikk og økonomi O       10        
BYG2311 Materiallære for bygg O         10      
BYG2301 Konstruksjonsteknikk O         10      
BYG3311 Tre- og stålkonstruksjoner O           10    
BYG3321 Betongkonstruksjoner O           10    
Valgemne, 10 st.p. V             10  
Valgemne, 10 st.p. V             10  
Valgemne, 10 st.p. V             10  
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O               10
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O               20
Sum: 20 20 20 20 20 20 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Bachelor i ingeniørfag, bygg, fleksibel 2015-2019, anleggsteknikk

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V)
REA2101 Fysikk og kjemi O 10              
REA1141F Matematikk 1 for fleksibel ingeniørutdanning O 10              
TØL1001 Ingeniørrollen O   10            
REA2071F Matematikk 2 for Bygg og Maskin, Fleksibel ingeniørutdanning O   10            
BYG2251 Mekanikk O     10          
BYG1371 Bygningsfysikk O     10          
BYG2221 Byggstatikk O       10        
SMF2251F Statistikk og økonomi O       10        
BYG2311 Materiallære for bygg O         10      
BYG2301 Konstruksjonsteknikk O         10      
BYG1351 VA-teknikk for ingeniører O           10    
BYG1381 Geoteknikk O           10    
BYG2331 Vegplanlegging V             10  
Valgemne, 10 st.p. V             10  
Valgemne, 10 st.p. V             10  
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O               10
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O               20
Sum: 20 20 20 20 20 20 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V)
BYG3261 Bærekraftig bygging V             10  
REA3011 Matematikk 3 V             10  
TEK2001 Elementmetoden V             10  
GEO1191 Landmåling 1 V             10  
GEO1201 Landmåling 2 V             10  
BYG2261 Tilstandsanalyser i bygninger V             10  
BYG2331 Vegplanlegging V             10  
BYG3332 Konstruksjonsteknisk prosjektering V             10  
BYG3333 Bygging, drift og vedlikehold av veg V             10  
Sum: 0 0 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

For begge studieretninger kan obligatoriske emner som ikke tilhører egen studieretning, velges som valgemner, i tillegg til valgemner fra tabellen.