Bachelor i ingeniørfag - elektro, elkraft - fleksibel - BIELKR-F

Innledning

Undersøkelser foretatt av NITO (www.nito.no), NAV (www.nav.no) og Statistisk Sentralbyrå (www.ssb.no) viser et stort behov for elektroingeniører i årene som kommer.  Elkraftingeniører er en av kategoriene som det er særlig stor etterspørsel etter for øyeblikket.

For at vårt moderne samfunn skal kunne fungere er vi avhengig av elektrisk kraft. I Norge importerer og eksporterer vi store mengder elektrisk kraft (kilde: www.statnett.no). Vi produserer store mengder elektrisk kraft fra regulerte vassdrag og fossefall. For at dette skal fungere er vi avhengige av elkraftingeniørene. En annen faktor som vil bidra til økt etterspørsel etter elkraftingeniører, er at en stor andel av dagens ingeniører vil gå av med pensjon i løpet av de nærmeste årene.

Hovedvekten i studiet går på å gi kunnskaper om og ferdigheter knyttet til infrastruktur for produksjon, transport og fordeling av elektrisk energi. Kvalitetssikring av strømforsyningen og anskaffelse av energi fra fornybare kilder er også viktige tema. Studiet er et samarbeid med Høgskolen i Østfold (HiØ) og Karlstads Universitet (KaU). Jobbmuligheter er i lokale, nasjonale og internasjonale firma.

Fullført studium kvalifiserer til å søke opptak til videre studier (master) ved for eksempel NTNU eller tilsvarende utdanningsinstitusjoner i inn- og utland.
Fullført studium kvalifiserer også for opptak på Master in Sustainalble Manufacturing ved HiG.

Studiets varighet, omfang og nivå

Normert studietid er 4 år.

Studiet er et deltidsstudium som innebærer en studieprogresjon på 75 % av tilsvarende studiesituasjon for heltidsstudenten.

Studiet gir totalt 180 studiepoeng, og fører til graden ”Bachelor i Ingeniørfag, Elektro – Elkraft”.

Utdanningen følger Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning.

Forventet læringsutbytte

Etter fullført utdanning skal studentene ha tilegent seg solide basiskunnskaper innen elkraft. Dette gir et godt grunnlag for å utvikle og tilegne seg ytterligere kunnskap og kompetanse i en yrkesaktiv karriere. Utdanningen skal gjøre studentene kvalifisert til å jobbe i en rekke forskjellige firma både nasjonalt og internasjonalt. Fullført studium gir kompetanse til å arbeid innen blant annet:

  • Elektroindustri – utvikling, testing, salg, oppfølging
  • Rådgivingsfirmaer – planlegging, utbygging, igangsettelse
  • Offentlige etater – drift, oppfølging av prosjekter, konstruksjon av løsninger

Elektroingeniørutdanningen ved HiG gir følgende læringsutbytte definert i NKR (Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk):
Kunnskap

  • Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget.
  • Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning.
  • Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
  • Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektrofaget.
  • Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

 Ferdigheter

  • Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektrofaget og begrunne sine valg.
  • Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
  • Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
  • Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
  • Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger

Generell kompetanse

  • Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle elektrofaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre elektroteknologiens betydning og konsekvenser.
  • Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Internasjonalisering

Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre 7. semester, dvs høsten i fjerde årstrinn, ved en av avdelingens samarbeidsinstitusjoner.

For tiden er dette:

Elektrofaggruppen har gjennom de siste årene hatt flere studenter som har tatt sin Bacheloroppgave ved det internasjonale forskningssenteret CERN, ved Geneve i Sveits.
Høgskolen har også avtaler med en rekke andre universitet og høgskoler i utlandet som også kan være aktuelle for et opphold som del av din utdannelse. Ta kontakt med Internasjonalt kontor for mer informasjon.

Utveksling til andre utenlandske studiesteder er også mulig.

Internasjonalisering for de som ikke reiser til utlandet består i at noen emner benytter lærebøker på engelsk, flere av foreleserne på elektro har en annen kulturell bakgrunn, undervisningssamarbeid med Sverige (Karlstads Universitet), det benyttes gjesteforelesere som jobber i store internasjonale bedrifter og det pågår forskning innenfor trådløse systemer hvor utenlandske stipendiater deltar.

Målgruppe

Studiet retter seg til søkere som ønsker en ingeniørutdanning rettet mot interessante og utfordrende arbeidsoppgaver knyttet til elkraftområdet. Samspillet mellom teori og praksis, selvstendig jobbing og teamjobbing stiller krav til selvstendighet og evne til å planlegge sin egen læringssituasjon. Studiet vil dermed egne seg best for personer som enten innehar slike egenskaper, eller ønsker bevisst å utvikle disse sidene ved seg selv.

Konkrete målgrupper kan være personer med yrkeserfaring (realkompetanse), eldre utdanninger, personer med bakgrunn fra teknisk fagskole og/eller mesterbrev eller personer i jobb som arbeidsgiver ønsker skal utdanne seg til ingeniør med Elkraft kompetanse, men samtidig ikke kan være fullt borte fra jobben i flere år.

Studiebelastningen er beregent til å være 75 % av fulltid. Disse bør få tilrettelagt deler av sin arbeidstid fra arbeidsgiver for å studere, og i tillegg må man legge inn en egeninnsats på fritiden.

Opptakskrav og rangering

I henhold til generelle opptakskrav for ingeniørutdanning kan følgende tas opp:

  • Søkere med generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1
  • Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk
  • Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998–1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.

For søkere som ikke tilfredsstiller opptakskravene innen matematikk og fysikk vil det bli henvist til andre tilbud før opptak til ingeniørutdanningen.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er bygd opp etter og følger rammeplan for ingeniørutdanning. Gjennom et variert faglig tilbud med høyt nivå utdanner vi selvstendige, ansvarsbevisste og endringsdyktige ingeniører. Vi benytter våre moderne elektrolaboratorier til praktisk rettede oppgaver og ferdighetstrening med vekt på kreativ problemløsing slik at studentene får oppleve at teori og praksis henger sammen. Laboratoriene og utstyret er tilgjengelig for studentene også utenom de timeplanfestede timene. Det er lagt vekt på at studentene skal ha et godt studiemiljø på laboratoriene.

Utstrakt bruk av datamaskin og spesial Software går igjen i mange av elektrofagene. Laboratoriene er tilrettelagt for bruk av bærbar datamaskin gjennom trådløse nettverk. Fagstoffet er tilgjengelig via egne emnesider på læringsplattformene Fronter eller Moodle.

Lærerne ved elektro har høy faglig kompetanse gjennom flere års undervisning, 10-15 år med industri/næringslivserfaring, publikasjoner i internasjonale tidsskrifter og flere driver aktiv forskning innen sitt fagområde.

Studiet i Elkraft legger hovedvekt på å gi kunnskaper om og ferdigheter knyttet til infrastruktur for produksjon, transport og fordeling av elektrisk energi. Kvalitetssikring av strømforsyningen er et viktig tema som også dekkes. Valgemner innen fornybare energikilder og energimarkeder kan velges fra studiet Fornybar Energi. Noen fag hos samarbeidspartnerne tilbys også som valgfag.

Studiet er et samarbeid med Høgskolen i Østfold (HiØ) og Karlstads Universitet (KaU). Studentene får undervisning i enkelte elkraftfag via videokonferanse her på HiG fra disse samarbeidspartnerne. Øvrig kontakt med faglærer fra samarbeidspartnerne er nettbasert, men man må påregne utgifter til reise og opphold i forbindelse med utføring av enkelte obligatoriske laboratorieoppgaver.

Den avsluttende Bacheloroppgaven gjennomføres vanligvis i samarbeid med en bedrift. Vi har svært gode kontakter med bedrifter gjennom nettverket Elektronikk Innlandet (www.EL-IN.no) og vårt Energilaug. Nettverkene gir også studentene muligheter til å reise på bedriftsbesøk og få dyktige gjesteforelesere innen spesialisttema.

Oppbygning og innhold 

I de første seks semestre kommer fellesemner og programemner samt noen tekniske spesialiseringsemner. Dette er emnene "Matematikk 1 for fleksibel ingeniørutdanning", "Elektriske kretser", "Ingeniørrollen for elektro og maskin", Matematikk 2 for elektro", Grunnleggende programmering", "Elektronikk", "Statistikk og økonomi", "Grunnlag trefas/maskiner og trafo", "Digitalteknikk og mikrokontrollere", "Fysikk og kjemi", "Reguleringsteknikk med PLS og robotprogrammering" og "Ingeniørfaglig systememne".

Emnet "Elektriske kretser" inneholder 5 stp fysikk som sammen med emnet "Fysikk og kjemi" gir tilstrekkelig kompetanse i fysikk til å kunne fortsette på videre masterstudier.

7. semester inneholder 20 stp med studieretningsvalgfag som gir fordybning innen elkraft. Man sikrer dermed en dybdekompetanse som gir muligheter for å studere videre innen denne retningen. I tillegg er det et 10 stp valgemne som kan velges fritt blant alle fag på Bachelor nivå ved HiG (forutsatt at man oppfyller eventuelle «forutsetter»- og «bygger på»-krav). Det kan eventuelt også søkes godkjenning for emner fra andre tilsvarende utdanningsinstitusjoner.

8. semester inneholder 20 stp Bacheloroppgave. Bacheloroppgaven bygger på kunnskapene og ferdighetene som man har lært i studiet. Bacheloroppgaven tar ofte utgangspunkt i en problemstilling gitt av en bedrift. Det er stor etterspørsel fra bedriftene, slik at studentene har flere interessante bacheloroppgaver å velge mellom. Dette kan gi jobbmuligheter i etterkant.

Fellesemner (30 stp):

  • Matematikk 1
  • Ingeniørrollen for elektro, maskin og fornybar energi
  • Ingeniørfaglig systememne

 Programemner (50 stp):

  • Matematikk 2
  • Fysikk og kjemi
  • Statistikk og økonomi
  • Grunnleggende programmering
  • Digitalteknikk og mikrokontroller

 Tekniske spesialiseringsmener (70 stp):

  • Elektriske kretser (20 stp)
  • Elektronikk
  • Reguleringsteknikk med PLS og robotprogrammering
  • Studieretning elkraft: Grunnlag trefas/maskiner og trafo
  • Bacheloroppgave (20 stp)

 Valgfrie emner (30 stp):

  • Studieretning elkraft:
    • Elektriske anlegg og høyspenningsteknikk
    • Kraftelektronikk og relevern
    • Valgfritt emne

Tabellene nedenfor viser de enkelte emner som inngår i studieprogrammet og studieretningene samt valgemner. Det tas forbehold om mindre endringer i den oppsatte planen.

Pedagogiske metoder 

Det pedagogiske opplegget er variert og en benytter forskjellige metoder:

  • Selvstendige prosjekter med skriftlig eller muntlig presentasjon
  • Gruppearbeid (rullerende, faste og selvvalgte grupper)
  • Forelesninger (introduksjon, ressurs, faste, pensum)
  • Nettbaserte læringsplattformer
  • Oppgaveregning
  • Laboratoriearbeid
  • Bedriftsbesøk
  • Gjesteforelesninger

I studiet er det lagt vekt på å bruke relevante dataverktøy og andre instrumenter der en oppnår ferdigheter som det forventes at en elektroingeniør skal ha.

En forventet arbeidsbelastning for et fullt studieår på totalt 60 stp, er estimert til ca. 1600-1800 timer. For dette fleksible elkraftstudiet, er normal belastning 20 stp pr. semester, dvs. 2/3 av et fulltidsstudium, men for det andre og syvende semesteret er det planlagt 30 stp, dvs. like mye som et fulltidsstudium.

Nettbasert utdanning

Nettbasert utdanning innebærer at studenten vil hovedsakelig ha kontakt med skolen gjennom nettbaserte opplegg.
 
Studentene må også påberegne å delta på obligatoriske samlinger på Gjøvik (samt Karlstad og Østfold) for enkelte emner for å gjennomføre ulike laboratoriearbeider og feltøvelser. Omfanget vil variere med faglig fordypning og tidspunkt i studieløpet, men typisk vil det være snakk om at laboratoriearbeidet i et emne tar 1-2 dager å gjennomføre. For noen av de grunnleggende elektronikkfagene, vil det være mulig å kjøpe utstyr selv og gjennomføre laboratorieoppgavene hjemme uten å måtte reise til HiG. Utgifter til reise og opphold i forbindelse med utføring av obligatoriske laboratorieoppgaver må påregnes.

Videre vil studiet organiseres gjennom egne læringsplattformer hvor forelesninger, oppgaver og annet lærestoff er tilgjengelig. Alle obligatoriske arbeider skal leveres gjennom læringsplattformene.

Studiet er dermed organisert slik at studenter skal kunne gjennomføre dette uavhengig av geografisk tilknytning og dels uavhengig av tidsmessig gjennomføring. Dette innebærer en studentrolle som skiller seg vesentlig fra den ordinære heltidsstudenten hvor forelesninger og veiledning skjer i fysisk nært samspill mellom lærer og student. En nettstudent vil oppleve langt større krav til å ta ansvar for egen progresjon og initiativ for å avklare faglige og administrative forhold. For enkelte emner kan det være aktuelt med en oppstartsamling over 1-2 dager. Dette blir fastsatt og opplyst om i forkant av hvert semester.

Alle skriftlige eksamener avholdes på campus Gjøvik, men det er mulig å søke om å ta eksamen ved egnet institusjon lokalt (off campus) i stedet for å reise til HiG. Utgifter for gjennomføring av eksamen ved en annen institusjon, må da dekkes av studenten selv. Les mer i retningslinjer for skriftlig dagsekssamen utenfor høgskolens lokaler/off campus

Tekniske forutsetninger

Et nettstudium forutsetter at studenten har nødvendig utstyr og programvare for å kunne arbeide og kommunisere ved bruk av internett. For dette studiet stilles følgende minimumskrav:

Hardware:

  • Tilgang til bærbar PC med muligheter for lydavspilling og Web-kamera.
  • Nettilkobling med god båndbredde.
  • Det er anbefalt å ha en PC som benytter Windows operativsystem for å unngå problemer ved installasjon og bruk av softwareprogrammer.

Software:

  • Diverse avspillingsprogrammer som lastes gratis ned fra internett (for eksempel Flash, Acrobat Reader etc.).
  • Ulike fagprogrammer som vil kunne medføre kostnader, se detaljer i emnebeskrivelsene.

Emnetabeller

Bachelor i ingeniørfag - elektro, Elkraft, fleksibel ingeniørutdanning 2015-2019

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V)
REA1141F Matematikk 1 for fleksibel ingeniørutdanning O 10              
ELE1071 Elektriske kretser O 10 10            
TØL1002 Ingeniørrollen for elektro og maskin O   10            
REA2081F Matematikk 2 for Elektro, fleksibel ingeniørutdanning O   10            
IMT1031F Grunnleggende programmering O     10          
ELE1051 Elektronikk O     10          
SMF2251F Statistikk og økonomi O       10        
ELGB31 Grunnlag, trefas/maskiner og trafo, Undervises av Karlstads Universitet O       10        
ELE2131 Digitalteknikk og Mikrokontrollere O         10      
REA2101 Fysikk og kjemi O         10      
ELE3381 Reguleringsteknikk med PLS og robotprogrammering O           10    
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O           10    
ELE3341 Elektriske anlegg og høyspenningsteknikk O             10  
IRE35013 Kraftelektronikk og relevern, Undervises av Høgskolen i Østfold O             10  
Valgemne, 10 st.p. V             10  
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O               20
Sum: 20 30 20 20 20 20 30 20
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Øvrige valgemner ved elektroseksjonen

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V)
IRE36213 Energiteknikk og bygningsinstallasjoner, Valgemne undervises av Høgskolen i Østfold V             10  
IRE36313 Forskrifter og elinstallasjoner i bygg, Valgemne undervises av Høgskolen i Østfold V             5 5
Sum: 0 0 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studieretning Elkraft er et samarbeid med Høgskolen i Østfold (HiØ) og Karlstads Universitet (KaU) slik at noen av laboratorieoppgavene vil bli utført i deres laboratorier. Reise til og fra samt eventuelle overnattinger må dekkes av studenten selv. Nettbaserte undervisningsmetoder vil bli utnyttet i stor utstrekning.

Det tas forbehold om mindre endringer i den oppsatte planen.