Bachelor i ingeniørfag - maskin - BIMAS

Innledning

Maskiningeniørens karrieremuligheter

Utdanningen gir en bred plattform for jobb innen en rekke fagfelt. Maskiningeniøren kan konstruere og utvikle nye produkter, utforme produksjonsutstyr og lede produksjon i verkstedindustri, produksjonsbedrifter, prosessindustri, offshore- og oljeindustri, eller løse oppgaver i konsulentfirmaer og i kommunale og statlige tekniske etater. Utdanningen er bygd opp og gjennomføres i nært samarbeid med industrien i regionen.

Vanlige arbeidsoppgaver for maskiningeniøren kan være:

  • Konstruksjon, utvikling og forbedring av produkter, konstruksjoner og produksjonsutstyr
  • Kvalitets- og produksjonsledelse
  • Utvikling og effektivisering av produksjonsprosesser
  • Drift av tekniske anlegg

Studiet kvalifiserer for opptak til Masterstudium i inn- og utland. F.eks. Master i Sustainable Manufacturing ved HiG og Sivilingeniør / Masterprogram ved NTNU i Trondheim.

 

Om studiet

Bachelor i ingeniørfag - maskin, Industriell design (ID) har spesialisering innen konstruksjon og produktutvikling. Fokus er på valg av riktige materialer, konstruksjon og funksjonell design, beregning av styrke, simulering med bruk av dataverktøy, tilrettelegging for produksjon og produksjonsledelse.

Studiet ser på prosessen fra en ide til et ferdig produkt, konstruksjon, produksjon, salg, bruk og gjenvinning.

Studiets varighet, omfang og nivå

  • Studiet er på bachelornivå (syklus 1) med normert studietid 3 år.
  • Studiet gir totalt 180 studiepoeng og fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – maskin, Industriell design” 
  • Studiet følger Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 2011 hvor nivå, læringsutbytte, struktur og innhold er beskrevet.

Forventet læringsutbytte

Kunnskaper

  • Har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon, produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som bidrar til relevant spesialisering, bredde eller dybde.
  • Har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon.
  • Har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
  • Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt.
  • Kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

  • Kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte.
  • Behersker utviklingsmetodikk, og kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer.
  • Kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.
  • Kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig
  • Kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

  • Har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • Kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
  • Kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon
  • Kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Internasjonalisering

Maskiningeniørstudiet studiet bruker ca. 50 % engelskspråklige lærebøker, de øvrige er i hovedsak norske. Engelsk litteratur bidrar til at studenten blir fortrolig med engelsk skriftlig. Studentene vil i løpet av studiet skrive korte artikler og ha muntlige presentasjoner på engelsk.

Femte semester er tilrettelagt slik at studenten kan studere i utlandet, det er også mulig med forlengelse til og med 6. semester etter avtale (Bacheloroppgave).
HiG har avtaler med flere studiesteder, for Maskin ID kan disse være aktuelle:

Se også: Maskiningeniør

Målgruppe

Søkere fra videregående skoler, studenter fra teknisk fagskole og studenter som har gjennomført forkurs for ingeniørutdanning.

For søkere med relevant fagbrev er studiet tilpasset gjennom Y-VEI.

For søkere med generell studiekompetanse er studiet tilpasset gjennom treterminordning.

Opptakskrav og rangering

I henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning kan følgende tas opp:

  • Søkere med generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1
  • Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk
  • Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998–1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • For søkere med generell studiekompetanse som blir tatt opp til tre-semesterordning, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
  • Y-vei: For søkere som tas opp til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning, jf. § 3-3, med grunnlag i fagbrev/svennebrev og minimum 12 måneder relevant praksis, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiets emner har en detaljert beskrivelse i egne emnebeskrivelser. Disse inneholder læringsutbytte, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler.  

Fordeling av emner i henhold til kravene i Rammeplan for ingeniørutdanning:

All godkjent ingeniørutdanning i Norge skal følge Rammeplan for ingeniørutdanning gitt av departementet. I rammeplanen skal emnene fordeles som Fellesemner, Programemner, Tekniske spesialiseringsemner og Valgfrie emner. Figuren under viser hvordan emnene i Maskiningeniørstudiet ved HiG er fordelt på denne måten. 

Ingeniørutdanningen følger Rammeplan for ingeniørutdanning.

Fordeling av emnerfordelt på studieår  

Første studieår:  

Felles for alle ingeniørutdanningene ved HiG:

Ingeniørrollen (10sp):
Gjennom forelesninger, øvinger og et gjennomløpende prosjekt skal studentene bli kjent med ingeniørens arbeidsområder og arbeidsmåter og bli bevisst på å se konsekvenser av ulike teknologiske løsninger.

Matematikk1 (10sp):
Gir et grunnlag for anvendelse i ingeniørfagene.

Maskin ID:

Matematikk 2 (10sp) for Bygg og Maskin:
Gir et grunnlag for anvendelse i ingeniørfagene og er tilpasset anvendelse for Maskin ID.

Materiallære (10sp):
Gir kunnskaper for valg av materialer.

Produksjonsmetoder (10sp):
Gir kunnskaper i fremstilling av produkter.

Mekanikk (10sp):
Gir kunnskap og ferdigheter i beregning av krefter og påkjenninger i konstruksjoner.

Andre studieår:

Felles for ingeniørutdanningene ved HiG:

Ingeniørfaglig systememne (10sp):
Gir kunnskaper og ferdigheter i kvalitetsledelse og vitenskapelige metoder.

Fysikk og Kjemi (10sp):
Gir innføring i beregning av bevegelser, svingninger, væskemekanikk og varmeoverføring, samt grunnlag i kjemi.

Statistikk og økonomi (10sp):
Gir basiskunnskaper som anvendes i styring og optimalisering av prosesser.

Maskin ID:

Dataassistert design (10sp):
Gir kunnskaper og ferdigheter i modellering og simulering av maskiner og utstyr i 3D med bruk av SolidWorks. Programmet deles ut gratis til studentene.

Styrkeberegning (10sp):
Bygger på emnene Mekanikk og Materiallære. Emnet gir kunnskaper og ferdigheter i å dimensjonere konstruksjonsdetaljer.

Elementmetoden (10sp):
Gir kunnskaper og ferdigheter i anvendelse av avansert programvare (ANSYS) for å beregne og dimensjonere maskindeler.

 

Tredje Studieår:

Design av dynamisk påkjente konstruksjoner (10sp):
Gir kunnskaper og ferdigheter i utmatting av konstruksjoner.

3 valgemner (30sp):
I høstsemesteret skal det velges 3 emner (ett emne kan evt. tas i vårsemesteret). Forslag til emner er satt opp i egen tabell.
Det er mulig å velge emner som bidrar til faglig spesialisering i dybde eller i bredde.
Studenter som vil søke opptak til Teknologimaster ved NTNU tar Matematikk 3 og må i noen tilfeller dokumentere 10 stp. i Fysikk.

Bacheloroppgave ingeniør (20sp):
Dette er en større avsluttende oppgave som gjøres i samarbeid med bedrifter og virksomheter. Oppgaven tar utgangspunkt i realistiske problemstillinger fra næringslivet. Studentene jobber i grupper og bruker kunnskap og ferdigheter fra flere fagområder i studiet. Studentene skal kunne presentere deler av oppgaven på engelsk, skriftlig og muntlig. Det er krav til antall opparbeidede studiepoeng for å kunne ta denne oppgaven (100 sp).

Næringsrelaterte oppgaver

Høgskolen i Gjøvik ligger i en region med et større antall vareproduserende og høyteknologiske virksomheter som Kongsberg Automotive, Benteler Aluminium Systems Norway, Steertec, Nammo, Sintef Manufacturing Raufoss, NCE Raufoss osv. Disse virksomhetene er i front på utvikling nye produkter basert på avansert material- og produksjonsteknologi. Det er etablert nettverk mellom høgskolen og et stort antall lokale virksomheter. Studentene vil derfor kunne tilbys oppgaver hvor de løser aktuelle, næringsrelaterte ingeniøroppgaver.

 

Laboratoriearbeid/praksis

Studenten skal kunne omsette teoretiske kunnskaper til praksis. En viktig arena er bedrifter og virksomheter i regionen som åpner for ekskursjoner, relevante oppgaver og veiledning. HiG har også egne laboratorier som brukes til oppgaver innen måleteknikk, materialtesting, bearbeiding, innovasjon osv.

 

Gjennomføring av studiet

Studiet krever stor grad av tilstedeværelse, studentene tilbys også god oppfølging gjennom veiledning fra faglærer og læringsassistenter. Videre vil innleveringer og obligatoriske oppgaver kommenteres og evt. karaktersettes, hvis de er en del av karaktervurderingen. Jevnt arbeid gjennom studieåret viser seg å gi en bedre progresjon i læring enn lesing foran en avsluttende eksamen.

Det kan ved behov lages individuelle utdanningsplaner som tilpasses studentens tidligere kompetanse.

 

Studiekvalitet

Studiekvalitet bygger på følgende pilarer:

  • Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
  • Kvalitetssystem og involvering av studentene
  • Aktivt samspill med partnere i industri og næringsliv ved utvikling av studiet
  • Forskningsbasert undervisning

 

Forskningsbasert undervisning

Gjennom undervisning og praksis vil studentene få innsikt i teknologiutvikling. Studentene blir introdusert for metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre laboratoriearbeid og enkle FoU-arbeider. Allerede fra 1. studieår skrives det rapporter hvor det legges vekt på at studentene viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god systematikk, bruk av litteratur og referanser. I siste studieår skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave der alle elementer inngår.

Fysikk

Omfanget av fysikk skal ifølge nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning være minst 10 studiepoeng, og dette er oppfylt gjennom obligatoriske emner i studiet:

Emnet «Fysikk og kjemi» inneholder omtrent 7 studiepoeng fysikk. Konkret dekkes følgende temaer:

  • Mekanikk: Kinematikk og dynamikk for translatorisk bevegelse og rotasjonsbevegelse, inkl. bl.a. Newtons lover, arbeid og energi, kraftmoment og spinn, og momentsetningen.
  • Svingninger
  • Fluidmekanikk:
    • Hydrostatikk: Trykk. Oppdrift. Krefter på neddykkede flater.
    • Hydrodynamikk: Kontinuitetslikningen. Bernoulli's likning.

Emnet «Mekanikk» inneholder omtrent 5 studiepoeng statikk. Sammen med emnet «Fysikk og kjemi» går derfor studiet i dybden innen fysikk-fagfeltet «mekanikk», slik dette er beskrevet i rammeplanen.

Tekniske forutsetninger

Egen PC
Det forutsettes at alle studenter ved Maskin ID disponerer egen bærbar PC. (Prisleie ca. kr. 5.000.) HiG har lagt til rette for fysisk tilkopling mot nett og trådløse nett. Skolen har kun et begrenset antall stasjonære PC’r til disposisjon i egen PC-lab.
Studentene må selv kjøpe Microsoft Office eller bruke kompatibel programvare. Øvrig programvare kan enten fås gratis fra HiG, kjøpes til studentpris eller oppkobles mot HiG Servere.

Krav til egen PC:

  • Studenten må selv vedlikeholde denne, vurder avtale med leverandør.
  • Windows 7 eller 8.1, minimum 500Gb harddisk, 4Gb minne og 15.6" skjerm.
     Det trenges VGA uttak for tilkopling til ekstern monitor eller prosjektor. Merk at maskiner med 13,3" skjerm er lite egnet til for eksempel Dataassistert konstruksjon det må da være mulighet for VGA-uttak.
  • Minimum Intel i5 (helst i7) -prosessor, innebygget Intel HD Graphics er akseptabel, alternativt eget grafikkort (GeForce/Radeon).

Emnetabeller

Bachelor i ingeniørfag - maskin - industriell design 2015-2018

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
TEK2011 Materiallære for ingeniører O 10          
REA1141 Matematikk 1 O 10          
BYG2251 Mekanikk O 10          
REA2071 Matematikk 2 for Bygg og Maskin O   10        
TEK2111 Produksjonsmetoder O   10        
TØL1002 Ingeniørrollen for elektro og maskin O   10        
TEK1002 Dataassistert design O     10      
TEK2001 Elementmetoden O     10      
REA2101 Fysikk og kjemi O     10      
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O       10    
SMF2251 Statistikk og økonomi O       10    
TEK2021 Styrkeberegning O       10    
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
TEK3011 Design av dynamisk påkjente konstruksjoner O           10
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O           20
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Industriell Design

Hovedvekten legges på bærekraftig konstruksjon og produktutvikling som legger vekt på ferdigheter innen materialvalg, funksjonell utforming av produkter, avanserte beregninger (manuelt/dataverktøy), simuleringer og produksjonsmetoder. Ledelsesfagene fokuserer på ’Lean’ tankegang for konstruksjon og produksjon.


Anbefalte valgemner for Maskin ID

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
TEK2031 Teknologiledelse V         10  
SMF1212 Prosjektledelse V         10  
SMF1301 Bedrifts- og forretningssystemer V         10  
SMF3012 Organisasjonspsykologi og endringsledelse V         10  
REA3011 Matematikk 3 V         10  
TEK2071 Utviklingsprosjekt, Læring i Bedrift V           10
SMF2051 Ledelse med arbeidslivsjuss V           10
ENE2031 Termodynamikk og varmelære V           10
Sum: 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

- SMF1212, SMF3001 og TEK2031 er tilpasset Campus timeplan

- REA3011 kreves for å få optimal innpasning i masterprogrammene ved f.eks. NTNU i Trondheim

- ENE2031 kan ikke tas nettbasert for Fleksibel utdanning

NB! Det tas forbehold om tilstrekkelig antall studenter for oppstart av enkelte valgemner.

Det er mulig å ta valgemner både i høst- og vår-semesteret.
Tabellen viser forslag til valgemner. Andre emner som bidrar til faglig spesialisering kan også velges.