Bachelor i ingeniørfag - maskin, fleksibel - BIMAS-F

Innledning

Bachelor i ingeniørfag Maskin fleksibel er tilrettelagt for studenter som er jobb eller av andre grunner ikke kan følge studiet på Campus. Som student kan du selvfølgelig også delta på de forelesningene du ønsker.

Studiets forskjellige emner er nettbaserte og tilpasset på forskjellig vis. Lærestoff, boklister, kompendier, oppgaver, etc. blir lagt ut i en læringsplattform (Fronter). Her foregår også innleveringer av oppgaver og prosjekter. Noen forelesninger på Campus blir filmet og lagt ut på nett, noen temaer blir presenter med PowerPoint med eller uten tale, andre temaer kan være lagt opp til selvstudium. Veiledning kan foregå i læringsplattformen eller direkte med lærer/veileder.

Noen få emner inneholder laboratorieøvinger og øvelser som er til rettelagt for fleksible studenter. Disse kan ha obligatorisk fremmøte. Dette er beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse.

Som fleksibel, nettstudent vil du oppleve langt større krav til å ta ansvar for egen progresjon og initiativ for å avklare faglige og administrative forhold.

Maskiningeniørens Karrieremuligheter

Utdanningen gir en bred plattform for jobb innen en rekke fagfelt. Maskiningeniøren kan konstruere og utvikle nye produkter, utforme produksjonsutstyr og lede produksjon i verkstedindustri, produksjonsbedrifter, prosessindustri, offshore- og oljeindustri, eller løse oppgaver i konsulentfirmaer og i kommunale og statlige tekniske etater. Utdanningen er bygd opp og gjennomføres i nært samarbeid med industrien i regionen.

Vanlige arbeidsoppgaver for maskiningeniøren kan være:

• Konstruksjon, utvikling og forbedring av produkter, konstruksjoner og produksjonsutstyr
• Kvalitets- og produksjonsledelse
• Utvikling og effektivisering av produksjonsprosesser
• Drift av tekniske anlegg

Studiet kvalifiserer for opptak til Masterstudium i inn- og utland. F.eks. Master i Sustainable Manufacturing ved HiG og Sivilingeniør / Masterprogram ved NTNU i Trondheim.

Om studiet

Bachelor i ingeniørfag - maskin, Industriell design (ID) har spesialisering innen konstruksjon og produktutvikling. Fokus er på valg av riktige materialer, konstruksjon og funksjonell design, beregning av styrke, simulering med bruk av dataverktøy, tilrettelegging for produksjon og produksjonsledelse.

Studiet ser på prosessen fra en ide til et ferdig produkt, konstruksjon, produksjon, salg, bruk og gjenvinning.

Studiets varighet, omfang og nivå

• Studiet er et deltidsstudium på bachelornivå (syklus 1) med normert studietid 4 år. Dette innebærer en studieprogresjon på 75 % i forhold til en heltidsstudent.
• Studieprogrammet gir totalt 180 studiepoeng og fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – maskin, Industriell design” 
• Studiet følger Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 2011 hvor nivå , læringsutbytte, struktur og innhold er beskrevet
• Plan for gjennomføring av studiet:

Skriftlig eksamen på Campus (se evt høgskolens "Retningslinjer for søknad om dagseksamen utenfor campus").
V: Valgemne, minimum 2stk. (20sp)
Med forbehold om endringer.

Forventet læringsutbytte

Kunnskaper

• Har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon, produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som bidrar til relevant spesialisering, bredde eller dybde.
• Har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon.
• Har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt.
• Kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis..

Ferdigheter

• Kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte.
• Behersker utviklingsmetodikk, og kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer.
• Kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.
• Kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig
• Kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

• Har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• Kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• Kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon
• Kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Internasjonalisering

Maskinstudiet bruker 50 % engelskspråklige lærebøker, de øvrige er i hovedsak norske. Engelsk litteratur bidrar til at studenten blir fortrolig med engelsk skriftlig. Studentene vil i løpet av studiet skrive korte artikler og ha muntlige presentasjoner på engelsk.

Studentene kan tilbys heltidsstudier i utlandet i 7. semester, det er også mulig med forlengelse til og med 8. semester etter avtale (Bacheloroppgave). HiG har avtaler med flere studiesteder, for Maskin ID kan disse være aktuelle:

• Sveits, Geneve, CERN
• Tyskland, FhS Fachhochschule Schmalkalden
• Australia, University of Wollongong
• USA, for oversikt se Internasjonalt kontor ved HiG 
• UK, University of Newcastle upon Tyne

Se også: Maskiningeniør

Målgruppe

Søkere fra videregående skoler, studenter fra teknisk fagskole og studenter som har gjennomført forkurs for ingeniørutdanning.

Studiet retter seg primært mot kandidater som vil skaffe seg ingeniørutdanning uten å måtte flytte til et studiested. Det er en fordel med bakgrunn og yrkeserfaring innen maskinteknologi.

Studiet vil stille krav til selvstendighet og mulighet til å avsette tilstrekkelig tid til gjennomføring.

Opptakskrav og rangering

I henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning kan følgende tas opp:

• Søkere med generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1
• Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk
• Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998–1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiets emner har en detaljert beskrivelse i egne emnebeskrivelser. Disse inneholder læringsutbytte, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler. 

Fordeling av emner i henhold til kravene i Rammeplan for ingeniørutdanning

All godkjent ingeniørutdanning i Norge skal følge Rammeplan for ingeniørutdanning gitt av departementet. I rammeplanen skal emnene fordeles som Fellesemner, Programemner, Tekniske spesialiseringsemner og Valgfrie emner. Figuren under viser hvordan emnene i Maskiningeniørstudiet ved HiG er fordelt på denne måten. 

Ingeniørutdanningen følger Rammeplan for ingeniørutdanning.

Fordeling av emnerfordelt på studieår  

Første studieår: 

Alle ingeniørutdanningene ved HiG

Ingeniørrollen (10sp):
Gjennom innføringer, øvinger og et gjennomløpende prosjekt skal studentene bli kjent med ingeniørens arbeidsområder og arbeidsmåter og bli bevisst på å se konsekvenser av ulike teknologiske løsninger.

Matematikk 1(10sp):
Gir et grunnlag for anvendelse i ingeniørfagene.

Maskin ID:

Matematikk 2 (10sp) for Bygg og Maskin:
Gir et grunnlag for anvendelse i ingeniørfagene og er tilpasset anvendelse for Maskin ID.

Mekanikk (10sp):
Gir kunnskap og ferdigheter i beregning av krefter og påkjenninger i konstruksjoner.

 
Andre studieår:

Felles for ingeniørutdanningene ved HiG:

Fysikk og Kjemi (10sp):
Gir basiskunnskaper for senere emner innen styrkeberegning.

Statistikk og økonomi (10sp):
Gir basiskunnskaper som anvendes i styring og optimalisering av prosesser.

Maskin ID:

Materiallære (10sp):
Gir kunnskaper for valg av materialer.

Produksjonsmetoder (10sp):
Gir kunnskaper i fremstilling av produkter. Emnet inneholder en 4 dagers samling.

Tredje  studieår:

Felles for ingeniørutdanningene ved HiG:

Ingeniørfaglig systememne (10sp):
Gir kunnskaper og ferdigheter i kvalitetsledelse og vitenskapelige metoder.

Maskin ID:

Dataassistert design (10sp):
Gir kunnskaper og ferdigheter i modellering av maskiner og utstyr i 3D med bruk av SolidWorks. Programmet deles ut gratis til studentene. Det avholdes inntil 3 obligatoriske samlinger.

Styrkeberegning (10sp): 
Bygger på emnene Mekanikk og Materiallære. Emnet gir kunnskaper og ferdigheter i å dimensjonere konstruksjonsdetaljer.

Elementmetoden (10sp):
Gir kunnskaper og ferdigheter i anvendelse av avansert programvare (ANSYS) for å beregne og dimensjonere maskindeler.

1 valgemne (10sp):
Forslag til emner er satt opp i egen tabell.
Det er mulig å velge emner som bidrar til faglig spesialisering i dybde eller i bredde.
 
Fjerde studieår:

2 valgemner (20sp):
I høstsemesteret skal det velges 2 emner (ett emne kan evt. tas i vårsemesteret). Forslag til emner er satt opp i egen tabell.
Det er mulig å velge emner som bidrar til faglig spesialisering i dybde eller i bredde.
Studenter som vil søke opptak til Teknologimaster ved NTNU tar Matematikk 3 og må i noen tilfeller dokumentere 10sp i Fysikk.

Design av dynamisk påkjente konstruksjoner (10sp):  
Gir kunnskaper og ferdigheter  i utmatting av konstruksjoner.

Bacheloroppgave ingeniør (20sp):
Dette er en større avsluttende oppgave som  gjøres i samarbeid med bedrifter og virksomheter. Oppgaven tar utgangspunkt i realistiske problemstillinger fra næringslivet. Studentene jobber i grupper og bruke kunnskap og ferdigheter fra flere fagområder i studiet. Studentene skal kunne presentere deler av oppgaven på engelsk, skriftlig og muntlig. Det er krav til antall opparbeidede studiepoeng for å kunne ta denne oppgaven (100sp).

Næringsrelaterte oppgaver

Høgskolen i Gjøvik ligger i en region med et større antall vareproduserende og høyteknologiske virksomheter som Kongsberg Automotive, Benteler Aluminium Systems Norway, Steertec, Nammo, Sintef Manufacturing Raufoss, NCE Raufoss osv. Disse virksomhetene er i front på utvikling nye produkter basert på avansert material- og produksjonsteknologi. Det er etablert nettverk mellom høgskolen og et stort antall lokale virksomheter. Studentene vil derfor kunne tilbys oppgaver hvor de løser aktuelle, næringsrelaterte ingeniøroppgaver.

Som fleksibel, nettstudent, kan du også kontakte en bedrift i området hvor du bor for avtale om f.eks. Bacheloroppgave.

Laboratoriearbeid/praksis

Studenten skal kunne omsette teoretiske kunnskaper til praksis. En viktig arena er bedrifter og virksomheter i regionen og andre steder som åpner for ekskursjoner, relevante oppgaver og veiledning. HiG har også egne laboratorier som brukes til oppgaver innen måleteknikk, materialtesting, bearbeiding, innovasjon osv.

Gjennomføring av studiet

Studiet krever at du tar ansvar for egen studieprogresjon.

Studentene tilbys oppfølging gjennom veiledning på f.eks. læringsplattformen (Fronter). Her finner du også lærestoff, mottar beskjeder og leverer oppgaver og prosjekter. Innleveringer og obligatoriske oppgaver vil kommenteres og evt. karaktersettes, hvis de er en del av karaktervurderingen.

Jevnt arbeid gjennom studieåret viser seg å gi en bedre progresjon i læring enn lesing foran en avsluttende eksamen.

Det kan ved behov avtales individuelle utdanningsplan.

Noen få emner inneholder laboratorieøvinger og øvelser som kan ha obligatorisk fremmøte. Dette er beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse.

Skriftlig eksamen tas primært på Campus.

Studiekvalitet

Studiekvalitet bygger på følgende pilarer:

• Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
• Kvalitetssystem og involvering av studentene
• Aktivt samspill med partnere i industri og næringsliv ved utvikling av studiet
• Forskningsbasert undervisning

Forskningsbasert undervisning

Gjennom undervisning og praksis vil studentene få innsikt i teknologiutvikling. Studentene blir introdusert for metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre laboratoriearbeid og enkle FoU-arbeider. Allerede fra 1. studieår skrives det rapporter hvor det legges vekt på at studentene viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god systematikk, bruk av litteratur og referanser. I siste studieår skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave der alle elementer inngår.

Fysikk

Omfanget av fysikk skal ifølge nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning være minst 10 studiepoeng, og dette er oppfylt gjennom obligatoriske emner i studiet:

Emnet «Fysikk og kjemi» inneholder omtrent 7 studiepoeng fysikk. Konkret dekkes følgende temaer:

• Mekanikk: Kinematikk og dynamikk for translatorisk bevegelse og rotasjonsbevegelse, inkl. bl.a. Newtons lover, arbeid og energi, kraftmoment og spinn, og momentsetningen.
• Svingninger
• Fluidmekanikk:
  • Hydrostatikk: Trykk. Oppdrift. Krefter på neddykkede flater.
  • Hydrodynamikk: Kontinuitetslikningen. Bernoulli's likning.

Emnet «Mekanikk» inneholder omtrent 5 studiepoeng statikk. Sammen med emnet «Fysikk og kjemi» går derfor studiet i dybden innen fysikk-fagfeltet «mekanikk», slik dette er beskrevet i rammeplanen.

Tekniske forutsetninger

Et nettstudium forutsetter at studenten har nødvendig utstyr og programvare for å kunne arbeide og kommunisere ved bruk av internett.

Minimumskrav:

• Tilgang til bærbar PC med 4Gb minne og dedikert grafikkort med 1 Gb minne, muligheter for lydavspilling og Web-kamera. Nettilkobling med anbefalt minimum båndbredde. Merk at for teknisk programvare brukes Windows 7.
• Programvare: Microsoft Office anbefales (alternativer kan brukes, men funksjonalitet kan ikke garanteres). Diverse avspillingsprogrammer kan lastes gratis ned fra internett (for eksempel Flash, Acrobat Reader etc). Ulike fagprogrammer vil kunne medføre kostnader, se mer detaljert i emnebeskrivelsene.  Flere Microsoft-produkter kan lastes ned gratis (ikke Office), det samme gjeldet SolidWorks DAK-program.

Krav til egen PC:

• Studenten må selv vedlikeholde denne, vurder avtale med leverandør.
• Windows 7 eller 8.1, minimum 500Gb harddisk, 4Gb minne og 15.6" skjerm.
   Det trenges VGA uttak for tilkopling til ekstern monitor eller prosjektor. Merk at maskiner med 13,3" skjerm er lite egnet til for eksempel Dataassistert konstruksjon det må da være mulighet for VGA-uttak.
• Minimum Intel i5 (helst i7) -prosessor, innebygget Intel HD Graphics er akseptabel, alternativt eget grafikkort (GeForce/Radeon).