Master i klinisk sykepleie - MKLINSYK

Innledning

Master i klinisk sykepleie (Master’s degree in Advanced Clinical Nursing) er et studieprogram for autoriserte sykepleiere innenfor kommune- og spesialisthelsetjenesten som ønsker å videreutvikle og fordype sin kliniske og vitenskapelige kompetanse innenfor sykepleiens kunnskapsområde. Studieprogrammet inkluderer spesialiseringene Allmenn-, Anestesi-, Intensiv- eller Operasjonssykepleie, og uteksamineres med en graden Master i klinisk sykepleie.

Sykepleiere med kliniske videreutdanninger av minst 60 studiepoengs omfang kan søke innpass i studieprogrammets 3. år, og uteksamineres med en mastergrad i klinisk sykepleie.

Utvikling av helsetjenesten endrer også krav og forventninger til sykepleieren, både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Avansert klinisk sykepleiekompetanse innebærer fordypning og spesialisering av kunnskap og ferdigheter, med høy grad av kritisk tenkning, refleksjon og selvstendighet i fagutøvelsen. 

Klinisk sykepleie er knyttet til den praktiske hverdagen, og utøves med bakgrunn i relevant og forskningsbasert kunnskap. Sykepleiere er ansvarlig for, selvstendig eller i samhandling med andre profesjoner, den direkte fagutøvelsen overfor pasienter/brukere, pårørende og andre. Sykepleie har som formål å fremme helse, forebygge sykdom, gjenopprette helse og lindre lidelse, og å bistå ved ulike overganger (transitions) fra en situasjon, tilstand, identitet eller et pleie-/omsorgsmiljø til et annet. Klinisk sykepleie har en tydelig relasjonsetisk orientering som respekterer menneskets integritet, verdighet og rett til selvbestemmelse. Avansert klinisk sykepleiekompetanse utvikles gjennom kombinasjon av egen praksiserfaring, systematisk anvendelse av erfaringsbasert kunnskap, forskningsbasert kunnskap og brukerkunnskap, samt kritisk tenkning og refleksjon. Det er et behov for sykepleiere med evne til omstilling og nytenkning og som kan bidra til innovasjonsprosesser i klinisk praksis, men også kompetanse til å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet.

I masterprogrammet skal studenten utvikle inngående kunnskap om og ferdigheter i avansert klinisk sykepleie, relatert til et valgt fordypningsområde. Dette skal studeres og videreutvikles i nær samhandling med den enkeltes kliniske praksis. 

Masterprogrammet utdanner velkvalifiserte yrkesutøvere i tråd med samfunnets behov. Dette innebærer en avansert klinisk handlingskompetanse innen den valgte spesialiseringen, og kunnskap om klinisk sykepleievitenskap, og implementering av forskningsbasert kunnskap. I masteroppgaven gjennomfører studenten under veiledning et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt. Klinisk sykepleieforskning ved NTNU i Gjøvik har sitt hovedfokus på den pasientnære pleien og dens sykepleietillempning i den kliniske hverdag, slik som pasientsikkerhet, teamarbeid og samhandling med pasient og pårørende. Studieprogrammet vil generelt vektlegge høy grad av praksisrelevans, klinisk spesialisering, fagutvikling og kvalitetsforbedring innenfor tjenestetilbudet.

Studiets varighet, omfang og nivå

Master i klinisk sykepleie er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. For spesialiseringene Anestesi, Intensiv og Operasjon (A-I-O) gjennomføres alle emnene med unntak av masteroppgaven som et heltidsstudium over 1 1/2 år. Masteroppgaven gjennomføres på deltid over 1 år. For spesialisering Allmenn gjennomføres studiet på deltid over fire år. For heltidsstudiet forventes en arbeidsinnsats på 40-45 timer pr uke og for deltidsstudiet forventes en arbeidsinnsats på 20-25 pr uke. For A-I-O er studiet basert på rammeplaner for videreutdanning i A-I-O og forskrift til rammeplaner for videreutdanninger i A-I-O, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005, og oppfyller kravene som stilles der.

Forventet læringsutbytte

Kunnskapsdepartementet fastsatte i 2009 et Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Dette består av kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Rammeverket er videre delt inn i tre sykluser, hvor masternivået er plassert i syklus 2. Med en mastergrad i klinisk sykepleie skal studenten etter dette ha oppnådd følgende læringsutbytte: 

Kunnskaper:

• har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område av klinisk sykepleie
• har inngående kunnskap om klinisk sykepleievitenskap og metoder for kunnskapsutvikling innenfor egen kliniske spesialitet
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor klinisk sykepleie
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i sykepleiefagets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i elementer i kunnskapsbasert praksis

Ferdigheter :

• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor klinisk sykepleievitenskap med sikte på å arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning i vald spesialisering
• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert sykepleie og medisinsk behandling
• kan utøve spesialisert klinisk sykepleie på en faglig forsvarlig måte i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse, fagets kunnskaper og verdier
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innenfor klinisk sykepleie
• kan vise høy grad av relasjonell og yrkesetisk kompetanse i vurderingen av problematiske sykepleiesituasjoner
• kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til og formulere faglige resonnementer innen klinisk sykepleie
• kan gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse :

• kan anvende forskningsbasert, erfaringsbasert og brukerbasert kunnskap på nye områder innenfor fagområdet for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og forsknings- og utviklingsarbeider
• kan formidle et omfattende, selvstendig vitenskapelig arbeid og behersker sykepleiefagets uttrykksformer skriftlig og muntlig
• kan undervise, veilede og gi faglige råd på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
• kan kommunisere om sykepleiefaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner, både med spesialister og til allmennheten
• kan bidra til nytenkning, forskningsarbeid og innovasjonsprosesser i sin egen kliniske praksis

Internasjonalisering

Klinisk sykepleie ses i en internasjonal sammenheng, og det flerkulturelle er et viktig perspektiv i programmet. En stor andel av litteraturen (bøker og vitenskapelige publikasjoner) er engelskspråklige. Det benyttes forelesere fra seksjonens utenlandske samarbeidspartnere, og forelesere med internasjonal erfaring fra helsearbeid. 

I forbindelse med teoretiske og kliniske studier (enkelte emner) kan det etter individuell vurdering tilrettelegges for å gjennomføre dette i utlandet.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere med bachelorgrad eller tilsvarende.

Opptakskrav og rangering

• Generelt grunnlag for opptak er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier.
• A-I-O – spesialiseringer krever minst 2 år relevant yrkespraksis etter godkjenning. Politiattest før opptak avkreves i henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning § 6.
• Søkere til Allmenn fordypning må ha tilgang på relevant praksis for valgt fordypning.
• Ønske om fordypning angis i søknaden.
• Rangering: Gjennomsnittskarakter i vitnemål fra grunnutdanning/bachelor sykepleie.
• Beregning av konkurransepoeng:

Bokstavkarakterer              Tallkarakterer

A = 10p                             1.0-2.1 = 10p

B = 8p                               2.2-2.5 = 8p

C = 6p                               2,6-2.7 = 6p

D = 4p                               2.8-3.0 = 4p

E = 2p                               3.1-4.0 = 2p

• Det gis tilleggspoeng for yrkespraksis etter bachelorutdanning som går ut over minstekravet etter følgende regel: 1 år 100% stilling : 0,5poeng; 1 år 50% stilling : 0,25 poeng. Det gis maksimalt 3,0 tilleggspoeng for slik praksis.
• Tilleggspoeng for utdanning ut over opptaksgrunnlaget på 180 studiepoeng gis etter følgende regel: 0,5 poeng for 30 studiepoeng. Det gis maksimalt 2,0 poeng for tilleggsutdanning.
• Ved ellers lik poengsum vil skjønnsmessig prioritering gjøres av søkere som kan dokumentere

• • Yrkespraksis knyttet til relevant målgruppe
  • Deltagelse ved kurs, utviklingsarbeider/prosjekter ved arbeidsplassen

Opptakskrav for innpass etter individuell vurdering (etter 1 år heltid eller 2 år deltid) er videreutdanning i sykepleie tilsvarende 60 studiepoeng. 

Studenter som gjennomført videreutdanning i A-I-O, 90 sp, fra 2016 eller senere ved høgskolen kan søke om opptak for å gjennomføre emne SPL4911 Masteroppgave i klinisk sykepleie for å oppnå graden Master i klinisk sykepleie. 

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet bestar av emner som sekvenseres gjennom studiet med økende grad av faglig og metodisk fordypning og nivå.

Det vil innebære en stadig veksling mellom teoretisk fordypning i sykepleievitenskap, vitenskapsteori og forskningsmetode og kompetanseutvikling i det kliniske feltet.

For å sikre både teoretisk og klinisk fordypningskompetanse i fordypning allmensykepleie stiller dette spesielle krav til organisering av studiet. Det forutsettes at studenten har tilgang til relevante kliniske situasjoner i løpet av studietiden. Det anses som en fordel om studentene arbeider deltid ved siden av, slik at de aktivt kan tematisere sine yrkeserfaringer inn i studieopplegget.

Klinisk praksis inngår i spesialiseringerne A-I-O.

For studenter som er kvalifisert for innpass i studieprogrammets 3. år gjennom sine spesial- og videreutdanninger er også tilgang på det kliniske feltet en fordel.

Undervisnings- og læringsformer

Studier gjennomføres med faste studiesamlinger. I tillegg baseres veiledning og lærerressurser på nettstøttede metoder. Studentaktive metoder skal bidra til at studenten (sammen med medstudenter eller alene) stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Problemorienterte metoder har til hensikt å ta utgangspunkt i” det kjente”, i form av problemstillinger fra klinisk praksis. Disse problemstillingene belyses gjennom forskningsbasert kunnskap, analyse og refleksjon.

Det brukes varierte undervisnings- og læringsformer som inkluderer ressursforelesninger, gruppearbeid, individuell- og gruppeveiledning, selvstudier og seminarer der studentene presenterer sine kunnskaper for lærere og medstudenter med påfølgende tilbakemelding og diskusjoner.

Ferdighetstrening rettet mot den praktiske del av yrkesutøvelsen. Dette innebærer f.eks.: trening i ferdigheter i simuleringssenteret og ferdighetstrening i avdelingen hvor kandidaten skal ha sin yrkesutøvelse. Ferdighetstrening er nødvendig for studentens tilegnelse av grunnleggende ferdigheter og danne grunnlag for studentenes videre dyktiggjøring i disse.

Relevante arbeidsplasser (Allmenn) og praksisplasser (A-I-O) i helsetjenesten brukes som en arena hvor læring skal skje.

Fronter brukes som læringsplattform og alle studenter vil være brukere av denne.

Det forutsettes at studenten tilegner seg kunnskaper om og teknikker for innhenting av, kritisk utvelgelse, bearbeiding, strukturering og formidling av informasjon. Det er derfor viktig at studenten gjennom prosjektoppgaver, bruk av datasystemer og bibliotektjenester oppøver disse ferdighetene.

Vurderingsformer

Vurderingsformene i studiet skal:

• sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse
• vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring videre i studiet
• bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læreprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve vurderingsevne med sikte på framtidig arbeid.

Studentene prøves individuelt eller i grupper, og eksamen består av skoleeksamen, hjemmeeksamen og praksis (A-I-O). Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer A-F.

Godkjent obligatoriske arbeidskrav knyttet til enkelte emner er en forutsetning for å gå opp til eksamen.

Forskningsbasert undervisning

Masterprogrammet oppdaters i takt med den institusjonelle, nasjonale og internasjonale utviklingen innen forskningsområder som er relevant for sykepleiefaget. 

Masterprogrammet anvender resultater av forskningen ved Seksjonen for sykepleies forskningsområder, samt annen relevant forskning ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie.

Entreprenørskap, innovasjon og nytenkning

Studiet skal fremme læringsutbytte knyttet til innovasjon og nytenkning, samt sosialt og pedagogisk entreprenørskap.

Videre utdannings- og arbeidsmuligheter

Gjennomført studie kvalifiserer for utøvelse av avansert klinisk sykepleie og fagutviklingsarbeid.

Master i klinisk sykepleie er en mastergrad etter § 3 i Forskrift om krav til mastergrad, og uteksaminerte kandidater kvalifiserer følgelig for opptak på doktorgradsprogrammer i sykepleie- og helsevitenskap.

Tekniske forutsetninger

Det er en forutsetning at studentene har tilgang til pc med internettilknytning.