Bachelor i ingeniørfag - bygg - BIBYG

Innledning

Bygg- og anleggsnæringen består av anleggsvirksomhet, byggevirksomhet, grunnarbeid, bygginstallasjon, innredningsarbeid og utleie av bygg- og anleggsmaskiner. Dette inkluderer alt håndverkerarbeid ved oppføring, oppgradering og vedlikehold av boliger, næringsbygg, offentlige bygninger etc. Byggenæringen er Norges største distriktsnæring og Norges nest største fastlandsnæring.

Den tydeligste og mest synlige utviklingen i næringen har over tid vært knyttet til byggeprosesser og byggematerialer. Det er en utvikling i næringen med mer bruk av IT-systemer til prosjektering, koordinering i byggeplanleggingen, og logistikk.

Reduksjon av feil og mangler i bygg er en utfordring for bransjen. Særlig gjelder dette fuktskader i tilknytning til bad, og fuktskader i vegger, grunnmur og tak. Det er store forskjeller på de klimatiske utfordringene i Norge, og faktorer som fukt, sol, frost og vind varierer mye og danner lokale klimatiske kombinasjoner som krever tilpasning i byggeskikk.

At det er mange små aktører i byggenæringen, gjør at kompetanseoverføring kan være en utfordring. Mye av kompetansen i næringen er uformell og oppnås gjennom opplæring i praksis og gjennom erfaring.

Det har vært et økende fokus på miljø og energibruk i bygg. Kostnadene ved oppvarming har økt, og dette gjør interessen for alternative kilder til energi interessante for både næringsbygg og boligbygg. Det er forskjeller på kilder til oppvarming mellom ulike kategorier bygg. Fortsatt er det elektrisitet som er dominerende, men både fjernvarme, fyringsolje og vedfyring er også vanlige energikilder.

Bygg- og anleggsnæringen er også en av de største produsentene av avfall, og produserer årlig omtrent like mye avfall som husholdningssektoren. En del av dette resirkuleres, og fra 1. januar 2008 er byggenæringen pålagt å resirkulere 60 prosent av alt avfall.

Gjennom studiet vil studentene få mer innsikt i disse utfordringene, og utvikle kompetanse som bidrar til forståelse og problemløsning.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er på totalt 180 studiepoeng, og gjennomføres normert i løpet av 3 år. Det vil si på heltid. Studiet fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag, bygg”. Studiet følger Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning.

Studenter som har gjennomført Fagskoleutdanning etter felles nasjonal plan, kan søke om emnefritak.

Forventet læringsutbytte

Kunnskap

  • Kandidaten har inngående kunnskaper innen fagområdet bygg, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse integreres i utvikling, prosjektering, produksjon og drift av plan- og byggfaglige arbeider.
  • Kandidaten kjenner til hvordan byggtekniske løsninger har utviklet seg i moderne tid, og byggingeniørens rolle i samfunnet.
  • Kandidaten har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av de byggverk som byggingeniøren prosjekterer og oppfører.
  • Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen fagfeltet. Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og praksis.

 Ferdigheter

  • Kandidaten evner å anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske og praktiske problemstillinger både vha. nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering.
  • Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier, og behersker metoder og verktøy som bidrar til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid.
  • Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre plan- og byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i samarbeid.
  • Kandidaten kan finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff, og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
  • Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

 Generell kompetanse  

  • Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av de plan- og byggfaglige arbeider som prosjekteres og oppføres, og evner å se disse både i et lokalt og i et globalt livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk, og evner å bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre hvilke konsekvenser ulike tekniske løsninger kan ha for samfunnet.
  • Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon og -forhold. Kandidaten kan delta aktivt i plan- og byggfaglige diskusjoner, og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, og bidra til utvikling av god praksis innen byggebransjen.

Internasjonalisering

Internasjonalisering omfatter både studentutveksling, muligheter for å ta emner ved utenlandske universiteter og høgskoler, engelskspråklig pensumlitteratur og undervisning samt skriftlige oppgaver på engelsk. I studieprogrammet møter studentene internasjonalisering på følgende måte:

Emne Engelsk pensumlitteratur Engelsk skriftlig Engelsk muntlig
TØL1001 Ingeniørrollen Artikkel    
BYG1371 Bygningsfysikk Kapittel i lærebok    
REA1141 Matematikk 1 og REA2101 Fysikk og kjemi Engelsk lærebok    
       
TØL3005 Bacheloroppgave Forelesning (metode) Abstract Presentasjon av forprosjekt

Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre 5. semester, dvs. høsten i 3.studieår, ved en av avdelingens samarbeidsinstitusjoner i utlandet:

  • University of Wollongong, Australia
  • University of California, Davis, USA
  • Vilnius Technical University, Litauen (begrenset utvalg av emner på engelsk)
  • Northern Arctic Federal University, Russland (bare emner på russisk)
  • CERN, Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning, Sveits/Frankrike (bacheloroppgave)

Målgruppe

Byggingeniørutdanningen på campus har 4 hovedmålgrupper:

  • Søkere fra videregående skole med generell studiekompetanse og fordypning i matematikk og fysikk
  • Søkere med relevant fagbrev
  • Søkere med 2-årig teknisk fagskole
  • Søkere med generell studiekompetanse

Y-vei eller tresemester bygg
For søkere med yrkesfaglig bakgrunn og fagbrev (Y-vei) tilbys det et tilpasset opplegg som ligner på tresemesterordningen (som er for søkere med generell studiekompetanse). Studentene følger et spesielt tilrettelagt opplegg første studieåret før man går inn i ordinært studieløp fra andre studieår. Tilpasningen er i forhold til tilleggskravene R1, R2 og Fysikk 1. For de som søker opptak via Y-vei vil emnet Norsk for Y-VEI være obligatorisk i tillegg.

Opptakskrav og rangering

I henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning kan følgende tas opp:

  • Søkere med generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1.
  • Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk. 
  • Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998–1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. 
  • Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. 
  • Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
  • For søkere med generell studiekompetanse som blir tatt opp til tresemesterordning, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
  • Y-vei: For søkere som tas opp til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning, jf. § 3-3, med grunnlag i fagbrev/svennebrev og minimum 12 måneder relevant praksis, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
     

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiets emner har en detaljert beskrivelse i egne emnebeskrivelser. Disse inneholder læringsutbytte, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler med mer. 

Fordeling av emner i henhold til kravene i Rammeplan for ingeniørutdanning:

All godkjent ingeniørutdanning i Norge skal følge Rammeplan for ingeniørutdanning gitt av departementet. I rammeplanen skal emnene fordeles som Fellesemner, Programemner, Tekniske spesialiseringsemner og Valgfrie emner. Nedenfor gis det en oversikt over hvordan emnene i Bachelor i ingeniørfag - bygg ved NTNU i Gjøvik er fordelt på denne måten:

Fellesemner (30 stp.)
Matematikk 1 (10)
Statistikk og økonomi (10)
Ingeniørrollen (10)

Programemner (50 stp.)
Ingeniørfaglig systememne (10)
Matematikk 2 (10)
Fysikk og kjemi (10)
Materiallære for bygg 10)
Bygningsfysikk (10)

Valgfrie emner (30 stp.) – velg 3
Elementmetoden (10)
Konstruksjonsteknisk prosjektering (10)
Matematikk 3 (10)
Landmåling 1 (10)
Landmåling 2 (10)
Bærekraftig bygging (10)
Bygging, drift og vedlikehold av veg (10)
Universell utforming (10)

Tekniske spesialiseringssemner (70 stp.)
Felles for begge studieretninger:
Mekanikk (10)
Konstruksjonsteknikk (10)
Bacheloroppgave ingeniør (20)

Studieretn. Konstruksjonsteknikk
Byggstatikk (10)
Betongkonstr. (10)
Tre- og stålkonstr. (10)

Studieretning Anleggsteknikk
Geoteknikk (10)
VA-teknikk for ingeniører (10)
Vegplanlegging (10)

Byggingeniørutdanningen ved NTNU i Gjøvik tilbyr to studieretninger:

  • Studieretning konstruksjonsteknikk. Denne fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag bygg, konstruksjonsteknikk"
  • Studieretning anleggsteknikk. Denne fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag bygg, anleggsteknikk"

Valg av studieretning gjøres innen 1. februar i 2. semester.

Studiet legger vekt på følgende profilområder som skal bidra til å utvikle den kompetansen som etterspørres av næringen:

  • Bærekraft
  • Tre som bygningsmateriale
  • Kommunikasjon

Profilområdene skal på ulike vis integreres i emnene som undervises, og forsterke den faglige profil i de enkelte studieretninger. Områdene er valgt ut fra avdelingens faglige strategier basert på den samfunnsmessige utvikling innen avdelingens fagområder. Studentene får et bredt og oppdatert byggteknisk grunnlag, i tillegg til følgende spesialisering innen studieretningene:

Studieretning konstruksjonsteknikk

Studieretningen tar sikte på å utdanne byggingeniører som ønsker en videre karriere innenfor prosjektering av byggkonstruksjoner eller som ser for seg videre masterstudier. Det legges vekt på en grunnleggende teoretisk forståelse for dimensjonering av betong-, stål- og trekonstruksjoner, hovedsakelig for bygging av hus med forskjellig størrelse og funksjon. Men konstruksjonsprinsippene lar seg også anvende for broer, plattformer og andre byggverk.

Følgende emner er obligatoriske kun for studieretningen konstruksjonsteknikk: Byggstatikk, Tre- og stålkonstruksjoner og Betongkonstruksjoner, samt valgemnet Konstruksjonsteknisk prosjektering.

Denne kompetansen setter studentene i stand til å gjennomføre planlegging og dimensjonering av konstruksjoner i betong, tre og stål.

Studieretning anleggsteknikk

Studieretningen tar sikte på å utdanne byggingeniører som ønsker en karrière innen for eksempel i entreprenørbedrifter, Statens vegvesen og vann- og avløpssektoren. Det legges vekt på en grunnleggende teoretisk forståelse for prosjektering av veger samt hydraulikk som grunnlag for dimensjonering av ledningssystemer.

Følgende emner er obligatoriske kun for studieretningen anleggsteknikk: Geoteknikk, VA-teknikk for ingeniører og Vegplanlegging, samt valgemnet Bygging, drift og vedlikehold av veg.

Y-vei og tresemesterordning

Studenter med bakgrunn fra Y-vei og tresemesterordning vil få en egen tilrettelagt utdanningsplan som gir samme læringsutbytte som studenter med bakgrunn fra utvidet studiekompetanse:

Y-vei
Fysikk og kjemi gjennomføres i 3. semester, og kommer dermed som et tillegg til de øvrige emnene i dette semesteret. Dette vil da medføre 40 studiepoeng i 3. semester, og tilsvarende 20 studiepoeng i 1. semester. Første semester vil da bestå av Matematikk 1, Mekanikk og Y-vei-matematikk/ norsk

Tresemesterordning, konstruksjonsteknikk og anleggsteknikk
Fysikk og kjemi legges i 3. semester, og kommer som et tillegg til Konstruksjonsteknikk, Bygningsfysikk og Materiallære for bygg. Dette vil da medføre 40 studiepoeng i 3. semester, og tilsvarende 20 studiepoeng i 1. semester. I 1. semester vil tresemester-matematikken komme i tillegg.

Profilområdenes progresjon og inngripen i emner

Profilområde 1 – bærekraftig byggebransje

Ingeniørrolla Introduksjon til temaet. Inngår i prosjekt.
Bygningsfysikk Vinkles mot bærekraftighet.
Materiallære for bygg Bærekraftighet ved valg av materialer.

Profilområde 2 – tre som bygningsmateriale

Ingeniørrolla Introduksjon til temaet. Inngår i prosjekt.
Materiallære for bygg Laboratoriearbeid
Konstruksjonsteknikk Dimensjonering av trekonstruksjoner
Tre- og stålkonstruksjoner Dimensjonering av trekonstruksjoner

Profilområde 3 – kommunikasjon

Ingeniørrolla Introduksjon i akademisk skriving.
Bacheloroppgave Rapportskriving og presentasjonsteknikk

Fysikk

Omfanget av fysikk skal ifølge rammeplanen for ingeniørutdanning være minst 10 studiepoeng, og dette er oppfylt gjennom obligatoriske emner i studiet:

Emnet «Fysikk og kjemi» inneholder omtrent 7 studiepoeng fysikk. Konkret dekkes følgende temaer:

  • Mekanikk: Kinematikk og dynamikk for translatorisk bevegelse og rotasjonsbevegelse, inkl. bl.a. Newtons lover, arbeid og energi, kraftmoment og spinn, og momentsetningen.
  • Svingninger
  • Fluidmekanikk:
    • Hydrostatikk: Trykk. Oppdrift. Krefter på neddykkede flater.
    • Hydrodynamikk: Kontinuitetslikningen. Bernoulli's likning.

Emnet «Mekanikk» inneholder omtrent 5 studiepoeng statikk. Sammen med emnet «Fysikk og kjemi» går derfor studiet i dybden innen fysikk-fagfeltet «mekanikk», slik dette er beskrevet i rammeplanen. Området «termisk fysikk» dekkes i emnet «Bygningsfysikk». Dette gjelder særlig varmetransport, varmekapasitet og temperatur.

Til sammen utgjør dermed fysikk ca. 15 studiepoeng.

Videre studier

Bachelorutdanningen gir på generelt grunnlag kvalifikasjoner til å søke opptak på masterutdanning. Enkelte masterutdanninger vil ha særskilte krav til det faglige innholdet i bachelorutdanning, og dette må avklares nærmere med den institusjon som tilbyr masterutdanningen.

Eksempelvis vil studenter som planlegger videre masterstudier ved NTNU måtte velge Matematikk 3 for å bli tatt opp som masterstudent i 4. studieår.
For overgang til Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) er det ikke gitt tilsvarende føringer.

Forskningsbasert undervisning

Det har vært reist kritikk (Hyllseth 2001) mot studieopplegget i flere utdanninger fordi man tilbyr for skolerettede studieopplegg som i liten grad ivaretar krav til problemløsning og selvstendige og kreative læringsprosesser. Byggingeniørutdanningen ved HiG vil derfor ha et spesielt fokus på dette.

Med forskningsbasert undervisning menes at undervisningen skal gi innsikt i utvikling og metoder i fagområdene.

Studentene skal øves opp i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner.

Undervisningen skal også tilføres perspektiver og faglige momenter med utgangspunkt i forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU) innen fagområdet.

Alle studentene ved avdelingen har FoU-basert undervisning gjennom laboratorieøvelser. I laboratoriene øves studentene i FoU-basert metodikk og rapportering.

Fagmiljøet driver forskning innen flere sider av bærekraftig bygging, og da spesielt innen universell utforming, og studentene inviteres til å delta i dette arbeidet gjennom valg av bacheloroppgaver.

Laboratoriearbeid

For å forbedrede studentene til et praktisk ingeniøryrke vil studiet innholde laboratoriearbeid. Laboratoriearbeidet vil omfatte betong-, stål- og treteknologi og bygningsfysikk. Måleteknikk, analyse, statistikk og rapportskriving er sentrale elementer.

Sammensetning

Se emnetabell for den enkelte studieretning bakerst i fagplanen. Merk at emnene som er listet opp i femte semester kun er eksempler på emner som kan velges. Studentene velger fritt fra høgskolens faglige portefølje, med den begrensing at emnet må kunne sees i sammenheng med studentens faglig profil. De foreslåtte emner er gitt av fagmiljøet.

Valg av studieretning gjøres innen 1. februar i 2. semester.

Tekniske forutsetninger

Det forutsettes at alle studenter ved byggstudiet disponerer egen bærbar PC med muligheter for tilkobling til høgskolens trådløse nettverk, og at PC-en har kamera og lydtilgang.

Studenten må ha nødvendige rettigheter på PC-en til å kunne laste ned og innstallere programfiler uten at eventuell brannmur hindrer dette.

Emnetabeller

Bachelor i ingeniørfag, bygg 2016 - 2019, konstruksjonsteknikk

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA1141 Matematikk 1 O 10          
BYG2251 Mekanikk O 10          
REA2101 Fysikk og kjemi O 10          
TØL1001 Ingeniørrollen O   10        
REA2071 Matematikk 2 for Bygg og Maskin O   10        
BYG2221 Byggstatikk O   10        
BYG2311 Materiallære for bygg O     10      
BYG1371 Bygningsfysikk O     10      
BYG2301 Konstruksjonsteknikk O     10      
SMF2251 Statistikk og økonomi O       10    
BYG3311 Tre- og stålkonstruksjoner O       10    
BYG3321 Betongkonstruksjoner O       10    
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
BYG3332 Konstruksjonsteknisk prosjektering V         10  
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O           10
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O           20
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Bachelor i ingeniørfag, bygg 2016 - 2019, konstruksjonsteknikk for Y-vei- og tresemester-studenter

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA1141 Matematikk 1 O 10          
BYG2251 Mekanikk O 10          
REA2071 Matematikk 2 for Bygg og Maskin O   10        
BYG2221 Byggstatikk O   10        
TØL1001 Ingeniørrollen O   10        
BYG2301 Konstruksjonsteknikk O     10      
BYG1371 Bygningsfysikk O     10      
REA2101 Fysikk og kjemi O     10      
BYG2311 Materiallære for bygg O     10      
BYG3321 Betongkonstruksjoner O       10    
BYG3311 Tre- og stålkonstruksjoner O       10    
SMF2251 Statistikk og økonomi O       10    
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
BYG3332 Konstruksjonsteknisk prosjektering V         10  
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O           10
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O           20
Sum: 20 30 40 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Bachelor i ingeniørfag, bygg 2016 - 2019, anleggsteknikk

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA1141 Matematikk 1 O 10          
BYG2251 Mekanikk O 10          
REA2101 Fysikk og kjemi O 10          
TØL1001 Ingeniørrollen O   10        
BYG1381 Geoteknikk O   10        
REA2071 Matematikk 2 for Bygg og Maskin O   10        
BYG2311 Materiallære for bygg O     10      
BYG1371 Bygningsfysikk O     10      
BYG2301 Konstruksjonsteknikk O     10      
BYG1351 VA-teknikk for ingeniører O       10    
SMF2251 Statistikk og økonomi O       10    
BYG2331 Vegplanlegging O       10    
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
BYG3333 Bygging, drift og vedlikehold av veg V         10  
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O           20
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O           10
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Bachelor i ingeniørfag, bygg 2016 - 2019, anleggsteknikk for Y-vei- og tresemester-studenter

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
BYG2251 Mekanikk O 10          
REA1141 Matematikk 1 O 10          
BYG1381 Geoteknikk O   10        
REA2071 Matematikk 2 for Bygg og Maskin O   10        
TØL1001 Ingeniørrollen O   10        
BYG1371 Bygningsfysikk O     10      
REA2101 Fysikk og kjemi O     10      
BYG2311 Materiallære for bygg O     10      
BYG2301 Konstruksjonsteknikk O     10      
SMF2251 Statistikk og økonomi O       10    
BYG2331 Vegplanlegging O       10    
BYG1351 VA-teknikk for ingeniører O       10    
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
BYG3333 Bygging, drift og vedlikehold av veg V         10  
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O           10
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O           20
Sum: 20 30 40 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner ingeniørfag bygg

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S4(V) S5(H)
BYG3332 Konstruksjonsteknisk prosjektering V   10
BYG3333 Bygging, drift og vedlikehold av veg V   10
TEK2001 Elementmetoden V   10
REA3011 Matematikk 3 V   10
GEO1191 Landmåling 1 V   10
GEO1201 Landmåling 2 V   10
BYG3261 Bærekraftig bygging V   10
BYG2271 Universell utforming V   10
Sum: 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne