Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid - MHPCC

Innledning

Studiet er et samarbeid mellom NTNU i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer.

Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid er en utdanning som kvalifiserer for helsefremmende arbeid i vid forstand.  Det gjelder alt fra planarbeid, ledelse, fagutvikling og forskning, til handlingsorientert lokalsamfunnsarbeid i Norge og internasjonalt. Helsefremmende lokalsamfunnsarbeid utvikles gjennom et samarbeid mellom aktører i lokalsamfunnet og ulike fagmiljøer. Studiet har en handlingsorientert tilnærming for å styrke lokalsamfunn som helsefremmende arena generelt, og bedre velferdstilbudene for marginaliserte grupper. Et godt samarbeid med brukergrupper og lokalbefolkningen er en sentral forutsetning for et vellykket folkehelsearbeid. I tillegg har faget koblinger til politiske og administrative prosesser på flere plan.

MHPCC fokuserer på praksisnær forskning og utviklingsarbeid ved at studentene i samarbeid med lokale aktører utfører lokalt FoU arbeid. Studentene og lærere kan således være ressurser i lokalt FoU arbeid i tråd med MHPCC studiets ideologiske grunnlag. Det legges vekt på utvikling av en praksis basert forståelse av helsefremmende arbeid på individ-, gruppe- og systemnivå. Strategier for å fremme delaktighet fra frivillige organisasjoner, sosiale nettverk i nærmiljøene og kommunale etater blir vektlagt ved gjennomføring og vurdering av prosjektoppgaver og andre studiekrav. Studiet har fokus på relasjonen mellom lokale, nasjonale og globale forhold.

Idégrunnlag

Studiets idégrunnlag kan oppsummeres i fire punkter:

  1. Helsefremmende arbeid i lokalsamfunnet. Med lokalsamfunn menes i denne sammenheng også kommune og bydel, men også settinger som arbeidsplass, skole, organisasjon, institusjon eller uformelle, sosiale arenaer.
  2. Salutogen tenkning og ressursorientering.Med dette menes en positiv vinkling og identifikasjon av positive kvaliteter i et lokalsamfunn. Salutogen tenkning er et generelt kjennetegn ved helsefremmende arbeid som representerer en annen måte å tenke på enn det sykdomsforebyggende arbeidet. Sistnevnte er mer problemorientert og setter fokus på sykdom og skade og på hvordan man kan forebygge disse, mens helsefremmende arbeid er å forstå som en prosess som gjør mennesker i stand til å bedre og bevare sin helse (Ottawacharteret 1986). 
  3. Helsefremmende arbeid med marginaliserte og sårbare grupper. Ulike former for aksjonsforskning med fokus på sårbare grupper, samt prosesser som bidrar til marginaliseringer sentralt i studiet. Dette handler om å sette i gang prosesser og organisere aktiviteter Ut fra et bottom up-perspektiv.  Aksjonsforskning innebærer å forske sammenmedog ikke barepåindivider og grupper.
  4. Handlingsorientert og praksisnær kunnskapsdannelse. Studiets handlingsorienterte karakter ivaretas ved at erfaringsbaserte praktiske ferdigheter, teoretiske kunnskaper og ressursmobiliserende kontekstuell kompetanse vektlegges.  Kunnskapssynet som ligger til grunn for utdanningen er ideen om at kunnskap ikke er fast og uforanderlig, men noe som skapes og utvikles kontinuerlig. 

Studiets mål:

Studiet har som overordnet mål å bidra til sosial rettferdighet, deltakelse og likeverd. Dette innebærer at studiet må rette et kritisk fokus på sosiale strukturer og prosesser som medfører urettferdighet, undertrykkelse eller maktmisbruk.

*å gi bred kompetanse innenfor helsefremmende arbeid, omsorg og utvikling i lokalsamfunnet

* å gi kunnskap om metoder og verktøy for å gjennomføre endrings- og utviklingsarbeid på ulike arenaer.

* å gi handlingskompetanse til å iverksette helsefremmende prosesser og til å lede endrings- og utviklingsarbeid i ulike lokalsamfunn.

* å fremme kompetanse for leder-, planarbeid og fagutviklingsstillinger som har fokus på å mobilisere ressurser og skape innovasjon.  

* å fremme deltagelse og godt samarbeid på Iokale arenaer.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studieprogrammet utgjør 120 studiepoeng. Studiet organiseres som et emnebasert (7 emner) deltidsstudium over fire år. I henhold til Forskrift om krav til Mastergrad er studieprogrammet klassifisert som mastergrad etter § 5. Begrunnelsen for å tilrettelegge studietilbudet som enerfaringsbasertmaster, er behovet for- og vektleggingen av studentens relevante yrkespraksis som et vesentlig bidrag til kunnskapsdannelsen i løpet av studiet.

Et raskere løp

Studiet kan etter avtale gjennomføres på kortere tid. Dette vil bli forsøkt tilrettelagt på best mulig måte.

Forventet læringsutbytte

Kunnskapsdepartementet fastsatte i 2009 et Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Dette består av kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Rammeverket er delt inn i tre sykluser, hvor masternivået er plassert i syklus 2. Med en mastergrad i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid skal studenten etter dette ha oppnådd følgende læringsutbytte. Etter fullført studieprogram forventes det at studenten har:

Kunnskaper:

  • Grunnleggende kunnskap om hvordan internasjonale og nasjonale forhold påvirker lokalsamfunn, og om de globale utfordringer som verden i dag står overfor når det gjelder helse.
  • Grundige kunnskaper om hvilken betydning sosial rettferdighet, deltagelse og likeverd har for folkehelsen.
  • Ha grundig kunnskap om tverrprofesjonelle og flervitenskapelige perspektiver innen helsefremmende arbeid og omsorg i ulike typer lokalsamfunn.
  • Innsikt i et mangfold av metoder og praksiser i lokalt utviklingsarbeid.

Ferdigheter:

  • Kan analysere og forholde seg kritisk til hva som er et godt lokalt utviklingsarbeid og hva som kan utgjøre muligheter og utfordringer for vellykkede prosjekter innenfor ulike kontekster.
  • Har handlingskompetanse innen ressursmobiliserende arbeid for å oppnå en bedret livssituasjon for marginaliserte og sårbare grupper.
  • Kan bidra i nettverksbygging og samarbeid mellom ulike yrkesgrupper.
  • Kan bidra til innovasjon i det offentlige velferdssystemet.

Generell kompetanse:

  • Kan utføre planleggings- og dokumentasjonsarbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå på en faglig og etisk forsvarlig måte innenfor ulike kontekster.
  • Kan initiere, planlegge og gjennomføre ressursmobiliserende arbeid for å skape bedre folkehelse og offentlig velferd i samarbeid med brukergrupper og lokalbefolkningen.
  • Kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor helsefremmende lokalsamfunnsarbeid basert på egne erfaringer og kunnskap om lokalt utviklingsarbeid.

Internasjonalisering

Helsefremmende arbeid i lokalsamfunnet ses i en internasjonal sammenheng. Forholdet mellom det globale og det lokale er en integrert del av studiet. Det er muligheter for internasjonal erfaring gjennom kortere og lengre utenlandsopphold.

Det er muligheter for internasjonal erfaring gjennom et lengre utenlandsopphold. I forbindelse med semesteroppgaven (eksamensoppgaven) på emne 4, kan studentene besøke et prosjekt i Norge eller utlandet etter eget valg som godkjennes av emneansvarlig. Det legges også til rette for et 2-4 ukers besøk ved Manavodaya-instituttet i India på emne 4. Det kan være mulig for studenter som ønsker det, å gjennomføre ett av emnene 3-6 ved et utenlandsk universitet.

Målgruppe

Målgruppen for mastergraden er yrkesutøvere innen et bredt spekter av yrker. Det kan være helse- og sosialarbeidere, lærere, politi, teknologiske og miljørettede yrker, HMS- arbeidere, politikere og administratorer, og yrkesutøvere innen kultur, idrett og friluftsliv. Studiet henvender seg også til personer med bachelorgrad i samfunnsvitenskapelige fag.  

Opptakskrav og rangering

Det generelle grunnlag for opptak er minimum 3-årig bachelorutdanning innen helse- og sosialfag og velferdsfag, samt to års relevant yrkespraksis. Med relevant praksis menes arbeid i offentlig, privat eller frivillig sektor. Søkere med annen relevant utdanning på cand.mag/bachelornivå, samt minimum to års relevant yrkeserfaring, kan tas opp etter individuell vurdering.

Søkere rangeres etter konkurransepoeng med utgangspunkt i hovedkarakter innen profesjonsrettet grunnutdanning eller annen høgskole- eller universitetsutdanning, samt praksiserfaring utover minimumskravet på 2 års relevant praksis.

Beregning av konkurransepoeng:

Gjennomsnitts tallkarakterer konverteres til bokstavkarakterer etter følgende skala:

 1.0-2.2 er lik A som gir 5 poeng
 2.3-2.5 er lik B som gir 4 poeng
 2.6-2.7 er lik C som gir 3 poeng
 2.8-3.0 er lik D som gir 2 poeng
 3.1-4.0 er lik E som gir 1 poeng.

Tilleggspoeng for praksis utover minimumskravet gis etter følgende skala:

  • Ett års praksis i full stilling gir 0,5 poeng
  • Ett års praksis i 50 % stilling gir 0,25 poeng.

 Det gis maksimalt 3 poeng for relevant tilleggspraksis.
 Kravene vil bli justert i henhold til nasjonale krav for opptak til mastergradsstudier.

Yrkesmuligheter

Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid er en utdanning som kvalifiserer for helsefremmende arbeid i vid forstand.  Det gjelder alt fra planarbeid, ledelse, fagutvikling og forskning, til handlingsorientert lokalsamfunnsarbeid i Norge og internasjonalt. 

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Utdanningsnivå  - mastergrad i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid

Studieplanen består i alt av 7 emner:

 Studieår  Semester  Emneansvarlig høgskole  Emne  Studiepoeng
1 høst NTNU i Gjøvik MHL4001: Introduksjon til handlingsorientert helsefremmende arbeid og omsorg i lokalsamfunnet 15
vår NTNU i Gjøvik MHL4011: Velferd, etikk og mobilisering i lokalsamfunnet 15
2 høst Høgskolen i Lillehammer MHL4021: Vitenskapsteori og forskningsmetode i hesefremmende lokalsamfunnsarbeid 15
vår Høgskolen i Lillehammer MHL4031: Lokalt utviklingsarbeid i en globalisert verden: Et mangfold av praksiser 15
3 høst NTNU i Gjøvik MHL4041: Planlegging av lokalt utviklingsarbeid 15
vår NTNU i Gjøvik MHL4051: Implementering av lokalt utviklingsarbeid 15
4 høst NTNU i Gjøvik MHL4901: Masteroppgave i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid 30
vår NTNU i Gjøvik
        120

Mastergradsprogrammet er organisert i syv emner. I disse inngår tema og perspektiver med fokus på helsefremmende arbeid, omsorg og livskvalitet for utsatte grupper av det offentlige velferdssystemet. Alle emner bygger på hverandre og er obligatoriske.  Det er obligatorisk frammøte på samlingene. Fravær utover 20 % per emne kan eventuelt kompenseres på annen måte etter avtale med emneansvarlig.

Kunnskap fra ulike fagfelt inngår i den innholdsmessige oppbyggingen. Sentralt er kunnskap fra folkehelsevitenskap, samfunnsvitenskap, menneske- og miljøstudier, sykepleievitenskap og pedagogikk. Emnene belyses fra globale, nasjonale, regionale og lokale perspektiver. Handlingsorientert og brukerorientert forskning utgjør sentrale deler av utdanningsprogrammets forskningsmetodiske tilnærming.

Undervisnings,- arbeids- og vurderingsformer

Studiet gjennomføres med faste studiesamlinger av tre dagers varighet ca. tre ganger pr. semester. De fleste samlingene vil bli holdt på campus Gjøvik. Blackboard brukes som læringsplattform, og det forutsettes at studentene bruker denne aktivt mellom samlingene.

Organisering av læringsaktiviteter 

Arbeidsformene i studiet vil løfte fram og synliggjøre den enkelte students erfaringsbaserte kunnskap gjennom beskrivelse av yrkesmessige problemstillinger. Poenget er å fremme refleksjon på et erfaringsmessig og vitenskapelig grunnlag. Læringsmodellen er interaktiv og søker å ivareta en balanse mellom ressursforelesninger og dialog.

Språk

Masteroppgave skrives på et skandinavisk språk eller engelsk. Sammendrag skal være på engelsk og norsk (unntak fremmedspråklige studenter).

Pensumlister over alle emnene – se vedlegg.

Tekniske forutsetninger

For å kunne følge utdanningen er det en forutsetning at studentene har tilgang til PC med internettilkobling.

Læringsformer

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer, inklusive forelesninger, seminarer, prosjektarbeid, individuell- og gruppeveiledning, ekskursjoner, studentstyrt basisgruppearbeid og kollokvier. Forelesningene presenterer og problematiserer temaer som er knyttet til pensum for de ulike emneområdene og studiets innhold for øvrig. Det vises til den enkelte emnebeskrivelse for detaljer omkring arbeidsformer, vurdering og faglig innhold.

Vurderingsformer

Mer informasjon i den enkelte emnbeskrivelse.

Emnetabeller

Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid 2016-2020

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V)
MHL4001 Introduksjon til handlingsorientert helsefremmende arbeid og omsorg i lokalsamfunn O 15              
MHL4011 Velferd, etikk og mobilisering i lokalsamfunnet O   15            
MHL4021 Vitenskapsteori og forskningsmetode i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid O     15          
MHL4031 Lokalt utviklingsarbeid i en globalisert verden: Et mangfold av praksiser O       15        
MHL4041 Planlegging av lokalt utviklingsarbeid O         15      
MHL4051 Implementering av lokalt utviklingsarbeid O           15    
MHL4901 Masteroppgave i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid O             15 15
Sum: 15 15 15 15 15 15 15 15
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne