Bachelor i interaksjonsdesign - BIXD

Innledning

Bachelor i interaksjonsdesign er et studium som vektlegger kunnskap og ferdigheter i design for digitale, interaktive systemer. Studiet har også fokus på design av mediert interaksjon mellom mennesker, for eksempel knyttet til tjenestedesign eller design som påvirker brukeradferd. Interaksjonsdesign er et relativt nytt fagområde som blant annet handler om å utforme løsninger som støtter opp under menneskers kommunikasjon og samhandling i arbeide og privat. Brukerens behov settes i sentrum gjennom bruk av metoder for brukersentrert design og utvikling.

Studiet preges av ulike praktiske designoppgaver for interaktive systemer, for eksempel knyttet til utforming av nettsider, mobile tjenester, forretningskritiske systemer, kontrollsystemer og omgivelsesdesign. Fagmljøet har som mål å trekke studentene inn i det FoU-arbeid som foregår på instituttet generelt og i fagmliljøet på Gjøvik spesielt. Målet med dette er både at studentene skal bli inspirert og forberedt for videre studier og at de skal føle at de bidrar til instituttets faglige produksjon.

Fagmiljøet har som mål å trekke studentene inn i det FoU-arbeid som foregår på instituttet generelt og i fagmiljøet på Gjøvik spesielt. Målet med dette er både at studentene skal bli inspirert og forberedt for videre studier og at de skal føle at de bidrar til instituttets faglige produksjon. 

Studiet er unikt i å være en designutdanning som fokuserer på design for interaktive systemer. NTNU i Gjøvik har internasjonalt anerkjente forskningsmiljø innen informasjonssikkerhet og fargevitenskap og relevante forskning og utviklingsmiljør i angrensende fag som universell utforming, helse og velferdsteknologi, og 3Dprinting/Additive Manufacturing, som alle representerer nasjonale og internasjonale satsningsområder og gir interaksjonsdesign en unik profil. Bachelor i interaksjonsdesign
inneholder relevant undervisning i disse fagområdene. Studiet er i tillegg unikt gjennom også å inneholde emner i kontekstsensitiv prosjektledelse, innovasjon og entreprenørskap.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet fører til graden Bachelor i interaksjonsdesign, og er et heltidsstudium med en normert studielengde på 3 år.
Anslått arbeidsbelastning er 40 timer pr. uke og 1600 arbeidstimer pr. år.
Studiet ligger i 1. syklus.

Forventet læringsutbytte

Etter endt utdanning vil studenten ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i form av:

Kunnskaper

- Ut over generell kunnskap om vitenskapsteori, skal studentene ha opparbeidet seg kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart, teori og metoder. De skal også ha opparbeidet en god forståelse for prinsipper innen navigasjonsdesign og informasjonsarkitektur for ulike digitale medier.

- Videre skal studentene ha kunnskaper om hva det innebærer å utforme universelt utformede løsninger ved bruk av menneskesentrert designmetodikk, der utgangspunktet er å utvikle evnen til å ta hensyn til ulike menneskers og kulturers perspektiv og behov.

- Studentene skal ha kunnskap om hvordan typografi fungerer som designelement i brukegrensesnitt, og hvordan tekst brukes i interaktive sammenhenger. Videre skal de også ha grunnleggende kunnskap om prinsipper innen grafisk design og visuell kommunikasjon for digitale flater, slik som farge, form og komposisjon.

- Studentene skal etter gjennomført studium forstå grunnprinsippene for webkoding, inkludert universell utforming, responsivt design og skillet mellom koding av struktur og utseende. De skal også være i stand til å oppdatere sine kunnskaper på fagområdet front-end utvikling. Sammen med dette skal studentene også ha grunnleggende kunnskap om interaksjonsutfordringer, metoder og prinsipper som er knyttet til utformingen av mobil og sosiale interaksjon.

- Studentene skal ha bred kunnskap om en rekke metoder som er relevante innen interaksjonsdesign. Brukersentret design vil stå sentralt og studentene skal ha forståelse for evalueringsmetoder og brukertesting såvel som intervjuteknikker, observasjonsteknikker, brukerbehov og brukerforankring. Kandiater skal også ha et solid kunnskapsgrunnlag når det gjelder prinsipper og metoder for utvikling av sikkerhetskritiske systemer.  

- Studentene skal ha grunnleggende kunnskap om design- og medierett og beherske teori, prosesser og metoder for prosjektutvikling, -styring og innovasjon i kreative prosesser.

- Studentene skal ha fått kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid gjennom pensum i de fleste emnene.

Ferdigheter

- Studentene skal kunne gjennomføre brukersentrerte designprosesser og kunne velge riktig metode i en gitt situasjon. De skal kunne utføre brukerundersøkelser ved eksempelvis intervju og observasjon.

- Studentene skal kunne utføre brukerevalueringer ved formativ og utforskende brukertesting og enkle brukerinvolverte evalueringer av idéer og prototyper. De skal kunne gjennomføre ekspertevalueringer som kognitiv walkthrough, tilgjengelighetssjekk og heuristisk evaluering. Studentene skal kunne lage ulike former for skisser, modeller og prototyper tilpasset ulike behov for både fysiske og digitale omgivelser og basert på prinsipper for universell utforming.

- Studenter skal kunne velge og anvende ulik designmetodikk for digitale systemer og benytte seg av ulike design- og evalueringsmetoder i designprosessen.

- Studentene skal også kunne utvikle front-end markup og kode for å utvikle responsive nettsider og mobile webapplikasjoner for nettbrett og mobil og for å styre enkle fysiske interaktive systemer basert på mikrokontrollere. Studenter skal også kunne analysere nettsteder basert på bruksstatistikk og brukerobservasjon og kunne bruke denne kunnskapen i formgivingen av løsninger for mobile og sosiale medier.

- Studentene skal også kunne beherske metoder og verktøy for prosjektstyring, kreativ idéutvikling og innovative idéprosesser.

Generell kompetanse

- Studenter skal etter gjennomført studium kunne arbeide selvstendig og i tverrfaglige prosjekter sammen med yrkesutøvere fra andre fagområder. De skal også vise et reflektert forhold til egen yrkesutøvelse, herunder juridiske og etiske problemstillinger.

- Studentene skal også kunne bruke metoder for prosjektstyring og kreativ idéutvikling til å utvikle nye løsninger i team sammen med andre.

- Studentene skal beherske konvensjoner og prinsipper for ulike skriftlige sjangre - også akademiske og på den måten være i stand til å formidle teorier, problemstillinger og løsninger både muntlig og skriftlig til ulike målgrupper.

- Videre skal de også ha et godt faglig grunnlag for å kunne oppdatere og videreutvikle sin egen fagkompetanse.

Internasjonalisering

Emnene undervises normalt på norsk, men det må påregnes enkelte engelskspråklige forelesninger. Det vil være utstrakt bruk av engelskspråklig utenlandsk pensum i form av bøker og vitenskapelige artikler.

Primært vil 5. semester være tilrettelagt slik at studentene kan reise på utveksling som en del av sin utdanning. Internasjonal enhet ved NTNU i Gjøvik kan kontaktes for mer informasjon. 

Undervisning ved studieprogrammet gis forøvrig bl.a. av ansatte som er med i internasjonale forskningsnettverk, slike som Centre for Research on Media Innovations (CeRMI), Centre for Interdisciplinary Media Research og The European Media Management Association (emma) og medlemmer i organisasjoner som ACM, HCI, TEI (Tangible Interaction), IxDA, NIME, Leonardo og ISEA.

Videre studier

Ferdige utdannede kandidater vil kunne arbeide som interaksjonsdesignere, eller søke på masterutdanninger innen tilsvarende og tilgrensende fagområder, eksempelvis NTNUs masterprogram
i interaksjonsdesign ved campus Gjøvik, https://www.ntnu.no/studier/mixd

Entreprenørskap, innovasjon og nyskaping

Studentene vil få mulighet til å bygge kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen innovasjon, entreprenørskap og nytenking primært i studieprogrammets eget emne Innovasjon og entreprenørskap (10 sp). Ut over dette vil flere av de andre emnene være preget av en nyskapings- og entreprenørskapsdimensjon i lys av programmets faglige profil. Eksempler her er emnet Designrett og emnet Fysisk og taktil prototyping der sistnevnte også vil gi studentene en praktisk tilnæring til
innovasjon og nytenking.

Krav om skikkethet

Det er ikke krav om en skikkethetsvurdering før studentene blir tatt opp til studiet.

Målgruppe

Studiet passer for alle med generell studiekompetanse, og for de som har en interesse for mennesker, design og teknologi og liker kombinasjonen av teoretiske oppgaver og praktisk arbeid. 

Opptakskrav og rangering

Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse, alternativt realkompetanse.
Søknad via Samordna opptak innen oppgitte søknadsfrister.

Yrkesmuligheter

Interaksjonsdesignere er i dag etterspurt i arbeidsmarkedet i både offentlig og privat sektor, og deres kompetanse bidrar til utformingen av brukervennlige, inkluderende, sosiale, innovative, bærekraftige og etisk ansvarlige digitale løsninger og systemer. Den digitalt støttede internasjonale serviceøkonomien, styrket nasjonale offentlig forvaltning og økt fokus på universell utforming, designtenkning og tjenestedesign gir grunn til å anta at etterspørselen vil fortsette å øke i årene fremover.

En interaksjonsdesigner vil typisk ha arbeidsoppgaver som:
● Kommunikasjonsledd mellom forretning og utvikling
● Pådriver for brukersentrerte designprosesser
● Definere brukerbehov og forbedre kundereiser
● Jobbe med alle trinn av prosessen fra idé til konsept og implementering
● Planlegge og gjennomføre brukertester og tilgjengelighetstester
● Utarbeide skisser, wireframes/prototypes
● Utarbeide informasjonsarkitektur

Praksisstudier

Utdanningen er preget av praktiske designprosjekter som studentene må bestå for å fullføre bachelorgraden. Studentene blir i enkelte emner bli veiledet enkeltvis og i grupper og veiledningen vil i mange tilfeller være obligatorisk da det ikke vil være mulig å gjennomføre dette arbeidet individuelt. I flere av studieprogrammets emner vil det dermed være krav til en viss grad av oppmøte/deltakelse for å kunne bestå emnet.

Studiet tilbyr også et eget praksisemne, Veiledet praksis i bedrift. Studentene er utplassert i bedrift, og skal allsidig benytte og videreutvikle teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter fra studiet. De skal sette seg inn i bedriftens produksjonssystemer, delta i produksjon, og lære om og forstå bedriftens arbeidsflyt og rutiner.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet består av følgende emner som i stor grad har et omfang på 10 studiepoeng.

Første høsten har studentene ergonomi i digitale medier, webkoding og medievitenskap, akademisk skriving og metode. Vårsemesteret består av emnene farge i grensesnittdesign, fysisk og taktil prototyping og de to 5-studiepoengsemnene prototyping for nettbrett og mobil og prosjektstyring.

I andre studieår gjennomgår studentene emner i designmetoder og brukskvalitetsmetodikk, informasjonsarkitektur og typografi om høsten og tjenestedesign, mobile medier og sosial interaksjon samt innovasjon og entreprenørskap i kreativ virksomhet i vårsemesteret.

Det siste studieåret har studentene design av sikkerhetskritiske systemer, designrett og prosjektutvikling i kreativ virksomhet. Våren som avslutter studiene inneholder et veildet praksisfag i bedrift, samt bacheloroppgaven som er et 20 studiepoengs emne.

Alle emner er å betrakte som obligatoriske. Emner i 5. semester kan imidlertid byttes ut med andre relevante emner som må forhåndsgodkjennes av studieprogramanleder dersom studenten velger å studere ved en annen institusjon (utveksling) i dette semesteret.

Studentene må ha gjennomført minst 90 studiepoeng i først og andre studieår for å kunne bli oppmeldt til bachelorprosjektet og det veiledede praksisemnet i tredje studieår.

De fordypende emnene (fordypningen i studiet) er Ergonomi i digitale medier (10sp), Farge i grensesnittdesign (10sp), Fysisk og taktil prototyping (10sp), Prototyping for nettbrett og mobil (5sp), Designmetoder og brukskvalitetsmetodikk (10sp), Informasjonsarkitektur (10sp), Tjenestedesign (10sp), Mobile medier og sosial interaksjon (10sp) og Design av sikkerhetskritiske systemer (10sp).

Utdanningen har noen felles emner med Bachelor i grafisk design ved NTNU i Gjøvik, Bachelor i Webutvikling og årsstudium i webdesign. De enkelte emnene kjøres nødvendigvis ikke i samme semester for de ulike utdanningene.

Tekniske forutsetninger

Det forutsettes at studentene disponerer sin egen bærbare datamaskin.

Læringsformer

Studiet baserer seg på en kombinasjon av ulike læringsformer med en vektlegging på studentaktive læringsformer som praktiske designprosjekter og seminarpresentasjoner. Undervisningsformene spenner fra vanlig klasseromsundervisning, forelesninger, seminarer til individuelle og gruppebaserte praktiske designprosjekter. De praktiske designprosjektene med formativiterativ underveisveiledning vil i stor grad prege læringsformene i utdanningen. Skriving av rapporter i forbindelse med de praktiske designprosjektene vil også bli vektlagt, blant annet for å utvikle studentenes kommunikasjonsferdigheter.

Vurderingsformer

Vurderingsformene vil variere mellom emnenes innhold, læringsmål og arbeidsformer. Studiet vil ha en blanding av vurderingsformer for å evaluere studentenes kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse. Emner som først og fremst er teoretiske vil avsluttes med bokstavkarakter etter hvert semester, mens emner der et praktisk designprosjekt står sentralt, avsluttes med «bestått / ikke bestått». Se emnebeskrivelsene for mer informasjon. Studentenes presentasjonsmappe (et aggregat
basert på et utvalg av studentenes praktiske designprosjekter, og som studiepoengmessig representerer alle prosjektemnene i arbeidsmappen) vil ved avslutning av tredje år bli vurdert med bokstavkarakter.

Emnetabeller