Bachelor i ingeniørfag - bygg, nettbasert - BIBYG-F

Innledning

Bygg- og anleggsnæringen består av anleggsvirksomhet, byggevirksomhet, grunnarbeid, bygginstallasjon, innredningsarbeid og utleie av bygg- og anleggsmaskiner. Dette inkluderer alt håndverkerarbeid ved oppføring, oppgradering og vedlikehold av boliger, næringsbygg, offentlige bygninger etc. Byggenæringen er Norges største distriktsnæring og Norges nest største fastlandsnæring.

Den tydeligste og mest synlige utviklingen i næringen har over tid vært knyttet til byggeprosesser og byggematerialer. Det er en utvikling i næringen med mer bruk av IT-systemer til prosjektering, koordinering i byggeplanleggingen, og logistikk.

Reduksjon av feil og mangler i bygg er en utfordring for bransjen. Særlig gjelder dette fuktskader i tilknytning til bad, og fuktskader i vegger, grunnmur og tak. Det er store forskjeller på de klimatiske utfordringene i Norge, og faktorer som fukt, sol, frost og vind varierer mye og danner lokale klimatiske kombinasjoner som krever tilpasning i byggeskikk.

At det er mange små aktører i byggenæringen, gjør at kompetanseoverføring kan være en utfordring. Mye av kompetansen i næringen er uformell og oppnås gjennom opplæring i praksis og gjennom erfaring.

Det har vært et økende fokus på miljø og energibruk i bygg. Kostnadene ved oppvarming har økt, og dette gjør interessen for alternative kilder til energi interessante for både næringsbygg og boligbygg. Det er forskjeller på kilder til oppvarming mellom ulike kategorier bygg. Fortsatt er det elektrisitet som er dominerende, men både fjernvarme, fyringsolje og vedfyring er også vanlige energikilder.

Bygg- og anleggsnæringen er også en av de største produsentene av avfall, og produserer årlig omtrent like mye avfall som husholdningssektoren. En del av dette resirkuleres, og fra 1. januar 2008 er byggenæringen pålagt å resirkulere 60 prosent av alt avfall.

Gjennom studiet vil studentene få mer innsikt i disse utfordringene, og utvikle kompetanse som bidrar til forståelse og problemløsning.

Nettbasert utdanning innebærer at lærestedet tilrettelegger for både fysiske læringsarenaer og et nettbasert læringsmiljø. Studentene må påberegne å delta på obligatoriske samlinger på Gjøvik for å gjennomføre ulike laboratoriearbeider og evt. andre obligatoriske aktiviteter. Omfanget vil variere med faglig fordypning og tidspunkt i studieløpet.

Videre vil studiet organiseres gjennom egen læringsplattform, hvor forelesninger, oppgaver og annet lærestoff er tilgjengelig. Alle obligatoriske arbeider skal leveres gjennom læringsplattformen. Studiet er dermed organisert slik at studenter skal kunne gjennomføre dette uavhengig av geografisk tilknytning og til dels uavhengig av tidsmessig gjennomføring. Dette innebærer en studentrolle som skiller seg vesentlig fra den ordinære heltidsstudenten hvor forelesninger og veiledning skjer i fysisk nært samspill mellom lærer og student.

Veiledning for nettstudenter kan skje ved bruk av forum på læringsplattformen og/eller gjennomføres individuelt ved Skype eller lignende verktøy, etter avtale med emneansvarlig.

En nettstudent vil oppleve langt større krav til å ta ansvar for egen progresjon og initiativ for å avklare faglige og administrative forhold.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er på totalt 180 studiepoeng, og gjennomføres normalt i løpet av 4 år. Studiet er et deltidsstudium som innebærer en studieprogresjon på 75 % av tilsvarende studiesituasjon for heltidsstudenten. Det vil være krevende å gjennomføre studiet med full jobb ved siden av.

Studiet fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag bygg”. Studiet følger Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning.

Forventet læringsutbytte

Kunnskap

  • Kandidaten har inngående kunnskaper innen fagområdet bygg, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse integreres i utvikling, prosjektering,
  • produksjon og drift av plan- og byggfaglige arbeider.
  • Kandidaten kjenner til hvordan byggtekniske løsninger har utviklet seg i moderne tid, og byggingeniørens rolle i samfunnet.
  • Kandidaten har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av de byggverk som byggingeniøren prosjekterer og oppfører.
  • Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen fagfeltet.
  • Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og praksis.

Ferdigheter

  • Kandidaten evner å anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske og praktiske problemstillinger både vha. nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon,
  • løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering.
  • Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier, og behersker metoder og verktøy som bidrar til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid.
  • Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre plan- og byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i samarbeid.
  • Kandidaten kan finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff, og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
  • Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Generell kompetanse

  • Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av de plan- og byggfaglige arbeider som prosjekteres og oppføres, og evner å se disse både i et lokalt og i et globalt livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk, og evner å bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre hvilke konsekvenser ulike tekniske løsninger kan ha for samfunnet.
  • Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon og -forhold.
  • Kandidaten kan delta aktivt i plan- og byggfaglige diskusjoner, og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, og bidra til utvikling av god praksis innen byggebransjen.

Internasjonalisering

Internasjonalisering omfatter både studentutveksling, muligheter for å ta emner ved utenlandske universiteter og høgskoler, engelskspråklig pensumlitteratur og undervisning samt skriftlige oppgaver på engelsk. I studieprogrammet møter studentene internasjonalisering på følgende måte:

Emne Engelsk pensumlitteratur Engelsk skriftlig Engelsk muntlig
TØL1001 Ingeniørrollen Artikkel    
BYG1371 Bygningsfysikk Kapittel i lærebok    
REA1141F Matematikk 1, REA2101 Fysikk og kjemi Engelsk lærebok    
       
TØL3905 Bacheloroppgave Forelesning (metode) Abstract  

Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre 7. semester, dvs. høsten i 4. studieår, ved en av avdelingens samarbeidsinstitusjoner i utlandet.

  • University of Wollongong, Australia
  • University of California, Davis, USA
  • Vilnius Technical University, Litauen (begrenset utvalg av emner på engelsk)
  • Northern Arctic Federal University, Russland (bare emner på russisk)
  • CERN, Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning, Sveits/Frankrike (bacheloroppgave)

Videre studier

Bachelorutdanningen gir på generelt grunnlag kvalifikasjoner til å søke opptak på masterutdanning. Enkelte masterutdanninger vil ha særskilte krav til det faglige innholdet i bachelorutdanning, og dette må avklares nærmere med den institusjon som tilbyr masterutdanningen.

Eksempelvis vil studenter som planlegger videre masterstudier ved NTNU måtte velge Matematikk 3 for å bli tatt opp som masterstudent i 4. studieår.
For overgang til Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) er det ikke gitt tilsvarende føringer..

Entreprenørskap, innovasjon og nyskaping

Innovasjon og nyskaping er sentrale element i NTNUs virksomhet. I forventet læringsutbytte inngår derfor følgende ferdighet: "Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger."

Krav om skikkethet

(Studiet er ikke omfattet av skikkethetsvurdering.)

Målgruppe

Nettbasert ingeniørutdanning bygg retter seg primært mot personer som har relevant yrkeserfaring på lavere nivå, og som ønsker å oppnå bachelorgrad etter nasjonal rammeplan. Studieformen er krevende, og innsikt i ingeniørfaglige problemstillinger vil være en stor fordel.

Opptakskrav og rangering

I henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning kan følgende tas opp:

  • Søkere med generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1.
  • Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk. 
  • Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998–1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. 
  • Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. 
  • Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.

Yrkesmuligheter

Som nevnt: Gjennom studiet vil studentene få mer innsikt i bygg- og anleggsnæringens utfordringer, og utvikle kompetanse som bidrar til forståelse og løsninger. Yrkesmulighetene avhenger litt av hvilken studieretning en velger:

Studieretning konstruksjonsteknikk

Studieretningen tar sikte på å utdanne byggingeniører som ønsker en videre karriere innenfor prosjektering av byggkonstruksjoner eller som ser for seg videre masterstudier. Det legges vekt på en grunnleggende teoretisk forståelse for dimensjonering av betong-, stål- og trekonstruksjoner, hovedsakelig for bygging av hus med forskjellig størrelse og funksjon. Men konstruksjonsprinsippene lar seg også anvende for broer, plattformer og andre byggverk.

Følgende emner er obligatoriske kun for studieretningen konstruksjonsteknikk: Byggstatikk, Tre- og stålkonstruksjoner og Betongkonstruksjoner, samt valgemnet Konstruksjonsteknisk prosjektering.

Denne kompetansen setter studentene i stand til å gjennomføre planlegging og dimensjonering av konstruksjoner i betong, tre og stål.

Studieretning anleggsteknikk

Studieretningen tar sikte på å utdanne byggingeniører som ønsker en karrière innen for eksempel i entreprenørbedrifter, Statens vegvesen og vann- og avløpssektoren. Det legges vekt på en grunnleggende teoretisk forståelse for prosjektering av veger samt hydraulikk som grunnlag for dimensjonering av ledningssystemer.

Følgende emner er obligatoriske kun for studieretningen anleggsteknikk: Geoteknikk, VA-teknikk for ingeniører og Vegplanlegging, samt valgemnet Bygging, drift og vedlikehold av veg.

Praksisstudier

-

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiets emner har en detaljert beskrivelse i egne emnebeskrivelser. Disse inneholder læringsutbytte, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler med mer. 

Fordeling av emner i henhold til kravene i Rammeplan for ingeniørutdanning:

All godkjent ingeniørutdanning i Norge skal følge Rammeplan for ingeniørutdanning gitt av departementet. I rammeplanen skal emnene fordeles som Fellesemner, Programemner, Tekniske spesialiseringsemner og Valgfrie emner. Nedenfor gis det en oversikt over hvordan emnene i Bachelor i ingeniørfag - bygg ved NTNU i Gjøvik er fordelt på denne måten:

Fellesemner (30 stp.)
 Matematikk 1 (10)
 Statistikk og økonomi (10)
 Ingeniørrollen (10)

Programemner (50 stp.)
 Ingeniørfaglig systememne (10)
 Matematikk 2 (10)
 Fysikk og kjemi (10)
 Materiallære for bygg 10)
 Bygningsfysikk (10)

Valgfrie emner (30 stp.) – velg 3
 Elementmetoden (10)
 Konstruksjonsteknisk prosjektering (10)
 Matematikk 3 (10)
 Landmåling 1 (10)
 Landmåling 2 (10)
 Bærekraftig bygging (10)
 Bygging, drift og vedlikehold av veg (10)
 Universell utforming (10)

Tekniske spesialiseringssemner (70 stp.)
 Felles for begge studieretninger:
 Mekanikk (10)
 Konstruksjonsteknikk (10)
 Bacheloroppgave ingeniør (20)

Studieretn. Konstruksjonsteknikk
 Byggstatikk (10)
 Betongkonstr. (10)
 Tre- og stålkonstr. (10)

Studieretning Anleggsteknikk
 Geoteknikk (10)
 VA-teknikk for ingeniører (10)
 Vegplanlegging (10)

Byggingeniørutdanningen ved NTNU i Gjøvik tilbyr to studieretninger:

  • Studieretning konstruksjonsteknikk. Denne fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag bygg, konstruksjonsteknikk"
  • Studieretning anleggsteknikk. Denne fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag bygg, anleggsteknikk"

Studiet legger vekt på følgende profilområder som skal bidra til å utvikle den kompetansen som etterspørres av næringen:

  • Bærekraft
  • Tre som bygningsmateriale
  • Kommunikasjon

Profilområdene skal på ulike vis integreres i emnene som undervises, og forsterke den faglige profil i de enkelte studieretninger. Områdene er valgt ut fra avdelingens faglige strategier basert på den samfunnsmessige utvikling innen avdelingens fagområder. Studentene får et bredt og oppdatert byggteknisk grunnlag, i tillegg til spesialisering innen studieretningene.

Profilområdenes progresjon og inngripen i emner

Profilområde 1 – bærekraftig byggebransje

Ingeniørrolla Introduksjon til temaet. Inngår i prosjekt.
Bygningsfysikk Vinkles mot bærekraftighet.
Materiallære for bygg Bærekraftighet ved valg av materialer.

Profilområde 2 – tre som bygningsmateriale

Ingeniørrolla Introduksjon til temaet. Inngår i prosjekt.
Materiallære for bygg Laboratoriearbeid.
Konstruksjonsteknikk Dimensjonering av trekonstruksjoner
Tre og stålkonstruksjoner Dimensjonering av trekonstruksjoner

Profilområde 3 – kommunikasjon

Ingeniørrolla Introduksjon i akademisk skriving.
Bacheloroppgave Rapportskrivning og presentasjonsteknikk

Fysikk

Omfanget av fysikk skal ifølge rammeplanen for ingeniørutdanning være minst 10 studiepoeng, og dette er oppfylt gjennom obligatoriske emner i studiet:

Emnet «Fysikk og kjemi» inneholder omtrent 7 studiepoeng fysikk. Konkret dekkes følgende temaer:

  • Mekanikk: Kinematikk og dynamikk for translatorisk bevegelse og rotasjonsbevegelse, inkl. bl.a. Newtons lover, arbeid og energi, kraftmoment og spinn, og momentsetningen.
  • Svingninger
  • Fluidmekanikk:
    • Hydrostatikk: Trykk. Oppdrift. Krefter på neddykkede flater.
    • Hydrodynamikk: Kontinuitetslikningen. Bernoulli's likning.

Emnet «Mekanikk» inneholder omtrent 5 studiepoeng statikk. Sammen med emnet «Fysikk og kjemi» går derfor studiet i dybden innen fysikk-fagfeltet «mekanikk», slik dette er beskrevet i rammeplanen. Området «termisk fysikk» dekkes i emnet «Bygningsfysikk». Dette gjelder særlig varmetransport, varmekapasitet og temperatur.

Til sammen utgjør dermed fysikk ca. 15 studiepoeng.

Sammensetning

Se emnetabell for den enkelte studieretning bakerst i fagplanen. Merk at emnene som er listet opp i femte semester kun er eksempler på emner som kan velges. Studentene velger fritt fra lærestedets faglige portefølje, med den begrensing at emnet må kunne sees i sammenheng med studentens faglig profil. De foreslåtte emner er gitt av fagmiljøet.

Valg av studieretning gjøres innen 1. februar i 4. semester.

Tekniske forutsetninger

Det forutsettes at alle studenter ved byggstudiet disponerer egen bærbar PC med muligheter for tilkobling til høgskolens trådløse nettverk, og at PC-en har kamera og lydtilgang.

Studenten må ha nødvendige rettigheter på PC-en til å kunne laste ned og innstallere programfiler uten at eventuell brannmur hindrer dette.

Læringsformer

Læringsformene er tilpasset forventet læringsutbytte, vha. forskningsbasert undervisning og laboratoriearbeid, og tilrettelagt nettbasert:

Nettbasert utdanning

Med nettbasert utdanning menes det her at lærestedet søker å tilrettelegge læringssituasjonen slik at studentens avstand til campus i minst mulig grad skal være en hindring for gjennomføring av studiet. Obligatoriske samlinger vil dermed tilstrebes å legges mest mulig samlet slik at reisebehovet ikke blir unødig stort. Kommunikasjon foregår via en digital læringsplattform (Blackboard), der finnes tilstrekkelig informasjon for å gjennomføre emnene. Enkelte emner presenteres vha. skriftlig fagstoff, mens andre kan være presentert vha. videoer eller opptak av forelesninger.

Tradisjonelle skoleeksamener (skriftlig eksamen) gjennomføres som hovedregel på Gjøvik. For øvrig kan det bli obligatorisk fremmøte ved oppstart 1. semester, informasjon om dette vil i tilfelle bli gitt i god tid. Det kan bli avholdt obligatoriske laboratoriedager, informasjon om dette vil i tilfelle bli gitt i god tid.

Ved oppstart av nytt semester vil studenten selv måtte orientere seg i sin utdanningsplan for valg av emner og følge opp informasjon gitt på NTNU's websider og læringsplattformen.

Forskningsbasert undervisning

Det har vært reist kritikk (Hyllseth 2001) mot studieopplegget i flere utdanninger fordi man tilbyr for skolerettede studieopplegg som i liten grad ivaretar krav til problemløsning og selvstendige og kreative læringsprosesser. Byggingeniørutdanningen ved HiG vil derfor ha et spesielt fokus på dette.

Med forskningsbasert undervisning menes at undervisningen skal gi innsikt i utvikling og metoder i fagområdene.

Studentene skal øves opp i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner.

Undervisningen skal også tilføres perspektiver og faglige momenter med utgangspunkt i forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU) innen fagområdet.

Alle studentene ved avdelingen har FoU-basert undervisning gjennom laboratorieøvelser. I laboratoriene øves studentene i FoU-basert metodikk og rapportering.

Fagmiljøet driver forskning innen flere sider av bærekraftig bygging, og da spesielt innen universell utforming, og studentene inviteres til å delta i dette arbeidet gjennom valg av bacheloroppgaver.

Laboratoriearbeid

For å forbedrede studentene til et praktisk ingeniøryrke vil studiet innholde laboratoriearbeid. Laboratoriearbeidet vil omfatte betong-, stål- og treteknologi og bygningsfysikk. Måleteknikk, analyse, statistikk og rapportskriving er sentrale elementer.

Vurderingsformer

Flertallet av emnene har avsluttende skriftlig eksamen. Grunnen til dette er at det er ved avslutningen av undervisningen at læringsmålene skal være nådd. Hvis skriftlig eksamen teller 100%, legges det opp til jevnt studiearbeid gjennom obligatoriske innleveringer, som må bestås/godkjennes. Noen emner har mappevurdering, som legger et jevnt arbeidspress på studentene, og samtidig måler noen læringseffekter som kan måles før all undervisningen er fullført. Avsluttende bacheloroppgave vurderes mest på grunnlag av sluttrapporten, fordi faglig arbeid ved rapportskriving er det viktige i bacheloroppgaven.

Emnetabeller

Bachelor i ingeniørfag, bygg, nettbasert 2016-2020, konstruksjonsteknikk

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V)
REA1141F Matematikk 1 for fleksibel ingeniørutdanning O 10              
REA2101 Fysikk og kjemi O 10              
TØL1001 Ingeniørrollen O   10            
REA2071F Matematikk 2 for Bygg og Maskin, fleksibel ingeniørutdanning O   10            
BYG1371 Bygningsfysikk O     10          
BYG2251 Mekanikk O     10          
BYG2221 Byggstatikk O       10        
SMF2251F Statistikk og økonomi O       10        
BYG2301 Konstruksjonsteknikk O         10      
BYG2311 Materiallære for bygg O         10      
BYG3311 Tre- og stålkonstruksjoner O           10    
BYG3321 Betongkonstruksjoner O           10    
Valgemne, 10 st.p. V             10  
Valgemne, 10 st.p. V             10  
Valgemne, 10 st.p. V             10  
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O               10
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O               20
Sum: 20 20 20 20 20 20 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Bachelor i ingeniørfag, bygg, nettbasert 2016-2020, anleggsteknikk

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V)
REA2101 Fysikk og kjemi O 10              
REA1141F Matematikk 1 for fleksibel ingeniørutdanning O 10              
TØL1001 Ingeniørrollen O   10            
REA2071F Matematikk 2 for Bygg og Maskin, fleksibel ingeniørutdanning O   10            
BYG1371 Bygningsfysikk O     10          
BYG2251 Mekanikk O     10          
BYG1381 Geoteknikk O       10        
SMF2251F Statistikk og økonomi O       10        
BYG2301 Konstruksjonsteknikk O         10      
BYG2311 Materiallære for bygg O         10      
BYG2331 Vegplanlegging O           10    
BYG1351 VA-teknikk for ingeniører O           10    
Valgemne, 10 st.p. V             10  
Valgemne, 10 st.p. V             10  
Valgemne, 10 st.p. V             10  
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O               20
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O               10
Sum: 20 20 20 20 20 20 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V)
BYG3332 Konstruksjonsteknisk prosjektering V             10  
BYG3333 Bygging, drift og vedlikehold av veg V             10  
BYG3261 Bærekraftig bygging V             10  
REA3011 Matematikk 3 V             10  
TEK2001 Elementmetoden V             10  
GEO1191 Landmåling 1 V             10  
GEO1201 Landmåling 2 V             10  
BYG2271 Universell utforming V             10  
Sum: 0 0 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner - spesifisering:

NB: For studieretning Konstruksjonsteknikk må "Konstruksjonsteknisk prosjektering" velges som ett av tre emner.
NB: For studieretning Anleggssteknikk må "Bygging, drift og vedlikehold av veg" velges som ett av tre emner.
Valgemner fra andre studieretninger innen dette studiet:
For begge studieretninger kan obligatoriske emner som ikke tilhører egen studieretning, velges som valgemner, i tillegg til valgemner fra tabellen.