Bachelor i ingeniørfag - elektro - BIELE

Innledning

Undersøkelser foretatt av NITO (www.nito.no), NAV (www.nav.no) og Statistisk Sentralbyrå (www.ssb.no) viser et stort behov for Elektroingeniører (og andre typer ingeniører) i årene som kommer. 

Elektro er et samlebegrep for Elektronikk, Teleteknikk, Automatisering og Elkraft (Sterkstrøm). Ved NTNU i Gjøvik har vi i dag to studieretninger som dekker disse fagområdene.

Studiet ”Bachelor i ingeniørfag – Elektro” passer for deg som har:

  • Generell studiekompetanse med fordypning innen Fysikk1 og R2,
  • Teknisk fagskole innen elektro (følger da tresemesterordningen eller Y-VEI ordningen),
  • Generell studiekompetanse (følger da tresemesterordningen) eller
  • Fagbrev fra videregående skole innen elektrofag (følger da Y-VEI ordningen)

og ønsker å satse på en fremtidsrettet utdanning.

Omsetningen av forbrukerelektronikk i 2015 var på ca. 33 milliarder kroner bare i Norge (kilde: www.Elektronikkbransjen.no). I tillegg kommer det profesjonelle elektronikkmarkedet. Elektroingeniøren må utvikle all denne elektronikken.

Norsk industri omsetter for ca. 600 milliarder kroner (kilde: www.norskindustri.no). All norsk industri som driver konkurranseutsatt produksjon er avhengig av høy grad av automatisering for å overleve. Slike bedrifter trenger elektroingeniører med automatiseringskunnskaper.

Telekommunikasjonsbransjen går godt for tiden da vi bruker mer og mer mobile teknologier. Fremtiden vil bli enda mer trådløs med nye sensorer innebygd i nye produkter som skal snakke sammen. Det trådløse samfunn, telemedisinske løsninger og mobil kommunikasjon vil kreve mange elektroingeniører med kunnskaper innen teleteknikk i årene fremover.

For at vårt moderne samfunn skal kunne fungere, er vi avhengig av elektrisk kraft. I Norge importerer og eksporterer vi store mengder elektrisk kraft (kilde: www.statnett.no). Vi produserer store mengder elektrisk kraft fra regulerte vassdrag og fossefall. For at alt dette skal fungere er vi avhengige av elkraftingeniørene.

Elektroingeniøren spiller i dagens digitale samfunn en viktig rolle. Ved NTNU i Gjøvik gis Elektroingeniøren en god grunnkompetanse før en spissing gjøres inn mot Elkraftingeniøren eller en bred Elektronikkingeniør. Elektronikkingeniøren vil få en breddekomeptanse innen elektronikk, automatisering og teleteknikk. Kunnskapene som Elkraft- og Elektronikkingeniørene får, vil gi jobbmuligheter i lokale, nasjonale og internasjonale firma.

Elkraft er et samarbeid mellom Høgskolen i Østfold (HiØ) og Karlstads Universitet (KaU) (mer om dette under Studiets innhold, oppbygging og sammensetning).

Studiets varighet, omfang og nivå

Normert studietid er 3 år.

Studieprogrammet gir totalt 180 studiepoeng, og fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – Elektro” .

Utdanningen følger nasjonale krav gitt i "Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning".

Forventet læringsutbytte

Elektroingeniørutdanningen ved NTNU i Gjøvik gir følgende læringsutbytte definert i Forskrift til rammeplan for ingeniørutdanning og NKR (Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk):

Kunnskap

  • Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget.
  • Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning.
  • Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
  • Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektrofaget.
  • Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

 Ferdigheter

  • Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektrofaget og begrunne sine valg.
  • Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
  • Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
  • Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
  • Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Generell kompetanse

  • Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle elektrofaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre elektroteknologiens betydning og konsekvenser.
  • Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Internasjonalisering

Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre 5. semester, dvs høsten i tredje årstrinn, ved en av avdelingens samarbeidsinstitusjoner.

For tiden er dette:

Elektrofaggruppen har gjennom årene hatt flere studenter som har tatt sin Bacheloroppgave ved det internasjonale forskningssenteret CERN, ved Geneve i Sveits.
NTNU har også avtaler med en rekke andre universitet og høgskoler i utlandet som også kan være aktuelle for et opphold som del av din utdannelse. Ta kontakt med Internasjonalt kontor for mer informasjon.

Internasjonalisering, for de som ikke reiser til utlandet, består i at noen emner benytter lærebøker på engelsk, flere av foreleserne på elektro har en annen kulturell bakgrunn, undervisningssamarbeid med Sverige (Karlstads Universitet), det benyttes gjesteforelesere som jobber i store internasjonale bedrifter og det pågår forskning innenfor trådløse systemer hvor utenlandske stipendiater deltar.

Videre studier

Fullført bachelorstudium kvalifiserer til masterstudier i teknologi innen elektro, både ved NTNU og tilsvarende utdanningsinstitusjoner i inn- og utland. For enkelte masterstudier kan det vært krav om et ekstra matematikkemne, noe som tilbys som valgemne i 5. semester.

Fullført studium kvalifiserer også til opptak på "Master in Sustainable Manufacturing" ved NTNU i Gjøvik.

Målgruppe

Studiet retter seg til søkere som ønsker en ingeniørutdanning rettet mot interessante og utfordrende arbeidsoppgaver knyttet til enten automatisering, elektronikkutvikling, telekommunikasjon eller elkraft. Dette dekkes gjennom våre to studieretninger elektronikk og elkraft. Dette kan enten være personer som nettopp har avsluttet sin videregående skole, eller personer med yrkeserfaring som ønsker en utdanning innen elektrofag rettet mot en av de nevnte kategoriene. For søkere med fagbrev er studiet tilpasset gjennom Y-VEI.

Samspillet mellom teori og praksis, selvstendig jobbing og teamarbeid stiller krav til selvstendighet og evne til å planlegge sin egen læringssituasjon. Studiet vil dermed egne seg best for personer som enten innehar slike egenskaper, eller ønsker bevisst å utvikle disse sidene ved seg selv.

Opptakskrav og rangering

I henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning kan følgende tas opp:

  • Søkere med generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1
  • Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk
  • Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998–1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • TRES: For søkere med generell studiekompetanse som blir tatt opp til treterminordning, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • Y-vei: For søkere som tas opp til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning, jf. § 3-3, med grunnlag i fagbrev/svennebrev og minimum 12 måneder relevant praksis, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her

Yrkesmuligheter

Etter fullført utdanning skal studentene ha tilegnet seg solide basiskunnskaper innen Elkraft eller Elektronikk. Dette gir et godt grunnlag for å utvikle og tilegne seg ytterligere kunnskap og kompetanse i en yrkesaktiv karriere.

Utdanningen skal gjøre studentene kvalifisert til å jobbe i en rekke forskjellige virksomheter både nasjonalt og internasjonalt. Fullført studium gir kompetanse til å arbeid innen blant annet:

  • Elektronikkindustri – utvikling, testing, salg, oppfølging
  • Rådgivingsfirmaer – planlegging, utbygging, igangsettelse
  • Offentlige etater – drift, oppfølging av prosjekter, konstruksjon av løsninger
  • Mindre elektrofirmaer – utvikling, testing, installering, opplæring, salg

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er bygd opp etter og følger rammeplan for ingeniørutdanning. Gjennom et variert faglig tilbud med høyt nivå utdanner vi selvstendige, ansvarsbevisste og endringsdyktige ingeniører. Vi benytter våre moderne elektrolaboratorier til praktisk rettede oppgaver og ferdighetstrening med vekt på kreativ problemløsing slik at studentene får oppleve at teori og praksis henger sammen. Laboratoriene inneholder mye forskjellig signal- og måleutstyr, og noen av spesiallaboratoriene inneholder svært avansert måleutstyr. Laboratoriene og utstyret er tilgjengelig for studentene også utenom de timeplanfestede timene. Det er lagt vekt på at studentene skal ha et godt studiemiljø på laboratoriene.

Utstrakt bruk av datamaskin og spesial Software går igjen i mange av elektrofagene. Laboratoriene er tilrettelagt for bruk av bærbar datamaskin gjennom trådløse nettverk. Fagstoffet er tilgjengelig via egne emnesider på læringsplattformene.

Fagmiljøet ved elektro har høy faglig kompetanse gjennom flere års undervisning, 10-15 år med industri/næringslivserfaring, publikasjoner i internasjonale tidsskrifter og flere driver aktiv forskning innen sitt fagområde.

Elektrostudiet ved NTNU i Gjøvik er oppbygd slik at de første 2 årene er felles for begge studieretningene (med unntak av ett emne i 4. semester). Dette gir deg bedre tid til å bestemme hvilken retning innen elektro du ønsker å fordype deg i. I slutten av 3. semester velger man studieretning, mens valgemnet i 5. semester velges i slutten av 4. semester.

Studieretning Elektronikk gir kunnskaper og ferdigheter i utvikling av moderne elektroniske systemer der bruk av mikroprosessorer/mikrokontrollere er en naturlig komponent og det fokuseres på programutvikling i tilknytning til denne. Kunnskaper om digitale og trådløse systemer samt reguleringsteknikk med programmering av industrirobot inngår også i denne studieretningen.

Studieretning *Elkraft legger hovedvekt på å gi kunnskaper om og ferdigheter knyttet til infrastruktur for produksjon, transport og fordeling av elektrisk energi. Valgemner innen fornybare energikilder og energimarkeder kan velges fra studiet Fornybar Energi. Noen emner hos samarbeidspartnerne tilbys også som valgemner.

*Studieretning Elkraft er et samarbeid med Høgskolen i Østfold (HiØ) og Karlstads Universitet (KaU). Studentene får undervisning i enkelte elkraftfag via videokonferanse her på NTNU i Gjøvik fra disse samarbeidspartnerne. Øvrig kontakt med faglærer fra samarbeidspartnerne er nettbasert, men man må påregne utgifter til reise og opphold i forbindelse med utførelse av enkelte obligatoriske laboratorieoppgaver.

Den avsluttende Bacheloroppgaven gjennomføres vanligvis i samarbeid med en bedrift. Vi har gode kontakter med bedrifter gjennom nettverket Elektronikk Innlandet (www.EL-IN.no) og vårt Energilaug. Nettverkene gir også studentene muligheter til å reise på bedriftsbesøk og få dyktige gjesteforelesere innen spesialisttema.

Oppbygning og innhold 

De første fire semestre er like for begge studieretningene (ett unntak i 4. semester) med fellesemner og programemner samt noen tekniske spesialiseringsemner. Tekniske spesialiseringsemner (fordypning) vil være: "Elektriske kretser", "Elektronikk", "Reguleringsteknikk med robotprogrammering", "Signalbehandling for kommunikasjonssystemer" (for studieretning elektronikk) og "Elmaskiner och transformatorer" (for studieretning elkraft). Emnet "Elektriske kretser" inneholder 5 stp fysikk som sammen med emnet "Fysikk og kjemi" gir tilstrekkelig kompetanse i fysikk til å kunne fortsette på videre masterstudier.

5. semester inneholder 20 stp med studieretningsemner som gir fordypning i hver av studieretningene. Man sikrer dermed en dybdekompetanse som gir muligheter for å studere videre innen denne retningen. I tillegg er det et 10 stp valgemne som kan velges fritt blant alle fag på Bachelornivå ved NTNU i Gjøvik (forutsatt at man oppfyller krav til forkunnskaper). Det kan eventuelt også søkes godkjenning for emner fra andre tilsvarende utdanningsinstitusjoner. Ved valg utenom de oppsatte studieretninger med tilhørende studieretningsvalgfag, vil en på vitnemålet ikke få angitt studieretning og en vil ikke kunne garantere at det er mulig å studere videre til en mastergrad.

6. semester er likt for begge studieretningene ved at en har 20 stp Bacheloroppgave og 10 stp Ingeniørfaglig systememne. Bacheloroppgaven bygger på kunnskapene og ferdighetene som man har lært i studiet og innen valgt studieretning. Bacheloroppgaven tar ofte utgangspunkt i en problemstilling gitt av en bedrift. Det er stor etterspørsel fra bedriftene, slik at studentene har flere interessante bacheloroppgaver å velge mellom. Dette kan gi jobbmuligheter i etterkant.

Fellesemner (30 stp):

  • Matematikk 1
  • Ingeniørrollen for elektro, maskin og fornybar energi
  • Ingeniørfaglig systememne

 Programemner (50 stp):

  • Matematikk 2 for elektro og fornybar energi
  • Fysikk og kjemi
  • Statistikk og økonomi
  • Grunnleggende programmering
  • Digitalteknikk og mikrokontroller

 Tekniske spesialiseringsmener (70 stp):

  • Elektriske kretser (20 stp)
  • Elektronikk
  • Reguleringsteknikk med robotprogrammering
  • Studieretning elektronikk: Signalbehandling for kommunikasjonssystemer
  • Studieretning elkraft: Elmaskiner och transformatorer
  • Bacheloroppgave (20 stp)

 Valgfrie emner (30 stp):

  • Studieretning elektronikk
    • Det må velges minst 20 st.p. fra de elektrotekniske valgemnene (se tabell under). De øvrige 10 st.p. velges fritt.
  • Studieretning elkraft:
    • Elektriske anlegg og høyspenningsteknikk
    • Kraftelektronikk og relevern
    • Valgfritt emne

Det tas forbehold om mindre endringer i den oppsatte planen.

Tekniske forutsetninger

Studiet stiller krav til at man skal ha egen bærbar PC. Det er anbefalt å ha en PC som benytter Windows operativsystem for å unngå problemer ved installasjon og bruk av softwareprogrammer. Det vil være tilgjengelige noen datamaskiner i laboratorier på NTNU i Gjøvik. Elektrolaboratoriene er også utrustet med spesialsoftware og annet måleutstyr som er svært dyrt i anskaffelse.

Det god tilgang på trådløse nettverk både i elektrolaboratoriene og på resten av NTNU i Gjøvik for bærbare datamaskiner.

Læringsformer

Det pedagogiske opplegget er variert og en benytter forskjellige metoder:

  • Selvstendige prosjekter med skriftlig eller muntlig presentasjon
  • Gruppearbeid (rullerende, faste og selvvalgte grupper)
  • Forelesninger (introduksjon, ressurs, faste, pensum)
  • Nettbaserte læringsplattformer
  • Oppgaveregning
  • Laboratoriearbeid
  • Bedriftsbesøk
  • Gjesteforelesninger

I studiet er det lagt vekt på å bruke relevante dataverktøy og andre instrumenter der en oppnår ferdigheter som det forventes at en elektroingeniør skal ha.

Emnetabeller

Bachelor i ingeniørfag - elektro, studieretning Elektronikk 2016-2019

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA1141 Matematikk 1 O 10          
IMT1031 Grunnleggende programmering O 10          
ELE1071 Elektriske kretser O 10 10        
TØL1002 Ingeniørrollen for elektro, maskin og fornybar energi O   10        
REA2081 Matematikk 2 for Elektro og Fornybar energi O   10        
ELE2131 Digitalteknikk og Mikrokontrollere O     10      
REA2101 Fysikk og kjemi O     10      
ELE1051 Elektronikk O     10      
SMF2251 Statistikk og økonomi O       10    
ELE3381 Reguleringsteknikk med PLS og robotprogrammering O       10    
ELE3412 Signalbehandling for kommunikasjonssystemer O       10    
Elektroteknisk valgemne 10 sp V         10  
Elektroteknisk valgemne 10 sp V         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O           10
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O           20
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Elektrotekniske valgemner - studieretning Elektronikk

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
ELE3342 Programmerbare kretser V         10  
ELE3343 Datatransmisjon V         10  
ELE3391 Elektro prosjekt V         10  
Sum: 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Bachelor i ingeniørfag - elektro, studieretning Elkraft 2016-2019

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA1141 Matematikk 1 O 10          
IMT1031 Grunnleggende programmering O 10          
ELE1071 Elektriske kretser O 10 10        
TØL1002 Ingeniørrollen for elektro, maskin og fornybar energi O   10        
REA2081 Matematikk 2 for Elektro og Fornybar energi O   10        
ELE1051 Elektronikk O     10      
REA2101 Fysikk og kjemi O     10      
ELE2131 Digitalteknikk og Mikrokontrollere O     10      
SMF2251 Statistikk og økonomi O       10    
ELE3381 Reguleringsteknikk med PLS og robotprogrammering O       10    
ELGB31 Grunnlag, trefas/maskiner og trafo, Undervises av Karlstads Universitet O       10    
ELE3341 Elektriske anlegg og høyspenningsteknikk V         10  
IRE35013 Kraftelektronikk og relevern, Undervises av Høgskolen i Østfold V         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O           10
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O           20
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Forslag til valgemner

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
SMF1212 Prosjektledelse V         10  
ENE2002 Bærekraftig energi II V         10  
ENE2042 Energimarkeder V         10  
IRE36213 Energiteknikk og bygningsinstallasjoner, Valgemne undervises av Høgskolen i Østfold V         10  
IRE36313 Forskrifter og elinstallasjoner i bygg, Valgemne undervises av Høgskolen i Østfold V         5 5
Sum: 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Anbefalt valgemne for de som skal gå videre på et masterløp

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA3011 Matematikk 3 V         10  
Sum: 0 0 0 0 10 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Det tas forbehold om mindre endringer i den oppsatte planen. Vær oppmerksom på at for å kunne ta et emne som valgemne må eventuelle krav til forkunnskaper være oppfylt.


Om valgemnet:

Valgemnet på 10 stp kan velges fritt blant alle emner som tilbys ved NTNU i Gjøvik, og det kan eventuelt også søkes om godkjenning for emner tatt ved andre tilsvarende utdanningsinstitusjoner. Vær oppmerksom på at for å kunne ta et emne som valgemne må eventuelle krav til forkunnskaper være oppfylt. Ved valg utenom de oppsatte studieretninger med tilhørende valgbare studieretningsemner vil en på vitnemål ikke få angitt studieretning og en vil ikke kunne garantere at det er mulig å studere videre til en mastergrad.


Internasjonalisering og studieretningsemner

Det er i 5. semester mulig å ta et opphold ved en utenlandsk institusjon. Emnene ved den utenlandske intitusjonen må være godkjent på forhånd for å få angitt studieretning på vitnemålet.


Y-VEI

Y-VEI følger opplegget for tresemesterstudentene i 1. studieår. For de som søker opptak via Y-VEI vil emnet SMF1171 Norsk for Y-VEI være obligatorisk i tillegg.