Bachelor i ingeniørfag - maskin - BIMAS

Innledning

Studieprogrammet er tilrettelagt bpåde for studenter på campus og studenter som er jobb eller av andre grunner ikke kan følge studiet på Campus. 

Bachelor i ingeniørfag – maskin har 3 studieretninger:

Industriell design(ID) har spesialisering innen konstruksjon og produktutvikling. Fokus er på valg av riktige materialer, konstruksjon og funksjonell design, beregning av styrke, simulering med bruk av dataverktøy, tilrettelegging for produksjon og produksjonsledelse.
Ledelsesfagene fokuserer på ’Lean’ tankegang for konstruksjon og produksjon.

Plast og Kompositt(PK) vil tilby studentene spesiell kompetanse for å kunne arbeide med design, beregning og produksjon av plast og kompositt produkter. Plast og komposittindustrien er i stor vekst fordi matrialene er lette og tilbyr stor grad av design frihet. I dag produseres det mange avanserte produkter i disse materialene (fly, biler, sportsutstyr ol).

Kvalitetsteknologi og ledelse (KL) tilbyr studentene spesiell kompetanse for å kunne arbeide med kvalitetsledelse og kvalitetssikring i produksjonsbedrifter. Dagens utvikling på kvalitetstiden krever 0-feils filosofi og høy ytelse fra produksjonsmaskineri.  Studentene vil lære hvordan man bruker statistiske metoder, statistisk prosesstyring, automatiserte adaptive kvalitetsstyrings-metoder, analyse av måleusikkerhet, målemetoder, toleranser og prosesskapabilitet. Utdanningen er bygd opp og gjennomføres i nært samarbeid med industrien i regionen.

Ingeniørutdanningen følger Rammeplan for ingeniørutdanning.

Valg av studieretning gjøres fra og med 5. semester.

Studiet ser på prosessen fra en ide til et ferdig produkt, konstruksjon, produksjon, salg, bruk og gjenvinning.

Studiets varighet, omfang og nivå

  • Studiet er på bachelornivå (syklus 1) med normert studietid 3 år.
  • Studiet gir totalt 180 studiepoeng og fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – maskin” 
  • Studiet følger Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 2011 hvor nivå, læringsutbytte, struktur og innhold er beskrevet.

Forventet læringsutbytte

Kunnskaper

  • Har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon, produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som bidrar til relevant spesialisering, bredde eller dybde.
  • Har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon.
  • Har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
  • Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt.
  • Kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

  • Kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte.
  • Behersker utviklingsmetodikk, og kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer.
  • Kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.
  • Kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
  • Kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

  • Har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • Kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
  • Kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • Kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Internasjonalisering

Maskiningeniørstudiet studiet bruker ca. 50 % engelskspråklige lærebøker, de øvrige er i hovedsak norske. Engelsk litteratur bidrar til at studenten blir fortrolig med engelsk skriftlig. Studentene vil i løpet av studiet skrive korte artikler og ha muntlige presentasjoner på engelsk.

Femte semester er tilrettelagt slik at studenten kan studere i utlandet, det er også mulig med forlengelse til og med 6. semester etter avtale (Bacheloroppgave).
NTNU i Gjøvik har avtaler med flere studiesteder, for Maskin kan disse være aktuelle:

Se også: Maskiningeniør

Videre studier

Studiet kvalifiserer for opptak til Masterstudium i inn- og utland. F.eks. Master i Sustainable Manufacturing ved NTNU i Gjøvik og Sivilingeniør / Masterprogram ved NTNU i Trondheim.

Entreprenørskap, innovasjon og nyskaping

Høgskolen i Gjøvik ligger i en region med et større antall vareproduserende og høyteknologiske virksomheter som Kongsberg Automotive, Benteler Aluminium Systems Norway, Steertec, Nammo, Sintef Manufacturing Raufoss, NCE Raufoss osv. Disse virksomhetene er i front på utvikling nye produkter basert på avansert material- og produksjonsteknologi. Det er etablert nettverk mellom høgskolen og et stort antall lokale virksomheter. Studentene vil derfor kunne tilbys oppgaver hvor de løser aktuelle, næringsrelaterte ingeniøroppgaver.

Målgruppe

Søkere fra videregående skoler, studenter fra teknisk fagskole og studenter som har gjennomført forkurs for ingeniørutdanning.

For søkere med relevant fagbrev er studiet tilpasset gjennom Y-VEI.

For søkere med generell studiekompetanse er studiet tilpasset gjennom treterminordning.

Opptakskrav og rangering

I henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning kan følgende tas opp:

  • Søkere med generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1
  • Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk
  • Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998–1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
  • For søkere med generell studiekompetanse som blir tatt opp til tre-semesterordning, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
  • Y-vei: For søkere som tas opp til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning, jf. § 3-3, med grunnlag i fagbrev/svennebrev og minimum 12 måneder relevant praksis, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her

Yrkesmuligheter

Utdanningen gir en bred plattform for jobb innen en rekke fagfelt. Maskiningeniøren kan konstruere og utvikle nye produkter, utforme produksjonsutstyr og lede produksjon i verkstedindustri, produksjonsbedrifter, prosessindustri, offshore- og oljeindustri, eller løse oppgaver i konsulentfirmaer og i kommunale og statlige tekniske etater. Utdanningen er bygd opp og gjennomføres i nært samarbeid med industrien i regionen.

Vanlige arbeidsoppgaver for maskiningeniøren kan være:

  • Konstruksjon, utvikling og forbedring av produkter, konstruksjoner og produksjonsutstyr
  • Kvalitets- og produksjonsledelse
  • Utvikling og effektivisering av produksjonsprosesser
  • Drift av tekniske anlegg

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiets emner har en detaljert beskrivelse i egne emnebeskrivelser. Disse inneholder læringsutbytte, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler.

Fordeling av emner i henhold til kravene i Rammeplan for ingeniørutdanning:

All godkjent ingeniørutdanning i Norge skal følge Rammeplan for ingeniørutdanning gitt av departementet. I rammeplanen skal emnene fordeles som Fellesemner, Programemner, Tekniske spesialiseringsemner og Valgfrie emner. Figuren under viser hvordan emnene i

Maskiningeniørstudiet ved NTNU i Gjøvik er fordelt på denne måten:

 

Fellesemner (30 sp):
Matematikk 1
Ingeniørrollen
Ingeniørfaglig systememne

 

Programemner (50 sp):
Materiallære for ingeniører
Mekanikk
Matematikk 2
Fysikk og kjemi
Statistikk og økonomi

 

Tekniske spesialiseringsemner, studieretning Industriell Design (70 sp):
Produksjonsmetoder
Styrkeberegning
Elementmetoden
Design av dynamisk påkjente konstruksjoner
Dataassistert design
Bacheloroppgave (20 sp)

 

Valgfrie emner:

Studieretning Industriell Design (30 sp) – velg 3 fra alle:
Teknologiledelse
Organsiasjonspsykologi og endringsledelse
Prosjektledelse
Utviklingsprosjekt, Læring i bedrift
Bedrifts- og forretningssystemer
Ledelse med arbeidslivsjus
Termodynamikk og varmelære
Materiallære II Plast og kompositt

 

Studieretning Plast og kompositt (30 sp):
Materiallære II Plast og kompositt
Produksjonsmetoder plast og kompositt
Design og konstruksjon av kompositt og polymere materialer

Studieretning Kvalitetsteknologi og Ledelse (30 sp):
Kvalitetsledelse
Prosesstyring og vedlikehold
Nullfeil produksjon Materiallære II Plast og kompositt

Tekniske forutsetninger

Egen PC
Det forutsettes at alle studenter ved Maskin disponerer egen bærbar PC. (Prisleie ca. kr. 5.000.) NTNU i Gjøvik har lagt til rette for fysisk tilkopling mot nett og trådløse nett. Skolen har kun et begrenset antall stasjonære PC’r til disposisjon i egen PC-lab. Studentene må selv kjøpe Microsoft Office eller bruke kompatibel programvare. Øvrig programvare kan enten fås gratis fra NTNU i Gjøvik, kjøpes til studentpris eller oppkobles mot NTNU Servere.

Krav til egen PC:

  • Studenten må selv vedlikeholde denne, vurder avtale med leverandør.
  • Windows 7 eller 8.1, minimum 500Gb harddisk, 4Gb minne og 15.6" skjerm.
    Det trenges VGA uttak for tilkopling til ekstern monitor eller prosjektor. Merk at maskiner med 13,3" skjerm er lite egnet til for eksempel Dataassistert konstruksjon det må da være mulighet for VGA-uttak.
  • Minimum Intel i5 (helst i7) -prosessor, innebygget Intel HD Graphics er akseptabel, alternativt eget grafikkort (GeForce/Radeon).

Læringsformer

Laboratoriearbeid/praksis

Studenten skal kunne omsette teoretiske kunnskaper til praksis. En viktig arena er bedrifter og virksomheter i regionen som åpner for ekskursjoner, relevante oppgaver og veiledning. HiG har også egne laboratorier som brukes til oppgaver innen måleteknikk, materialtesting, bearbeiding, innovasjon osv.

Gjennomføring av studiet

I tillegg til undervisning bæde på campus og tilrettelagt for nettstudenter, tilbys også god oppfølging gjennom veiledning fra faglærer og læringsassistenter. Jevnt arbeid gjennom studieåret viser seg å gi en bedre progresjon i læring enn lesing foran en avsluttende eksamen.

Det kan ved behov lages individuelle utdanningsplaner som tilpasses studentens tidligere kompetanse.

Studiekvalitet

Studiekvalitet bygger på følgende pilarer:

  • Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
  • Kvalitetssystem og involvering av studentene
  • Aktivt samspill med partnere i industri og næringsliv ved utvikling av studiet
  • Forskningsbasert undervisning

Forskningsbasert undervisning

Gjennom undervisning og praksis vil studentene få innsikt i teknologiutvikling. Studentene blir introdusert for metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre laboratoriearbeid og enkle FoU-arbeider. Allerede fra 1. studieår skrives det rapporter hvor det legges vekt på at studentene viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god systematikk, bruk av litteratur og referanser. I siste studieår skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave der alle elementer inngår.

Fysikk

Omfanget av fysikk skal ifølge nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning være minst 10 studiepoeng, og dette er oppfylt gjennom obligatoriske emner i studiet:

Emnet «Fysikk og kjemi» inneholder omtrent 7 studiepoeng fysikk. Konkret dekkes følgende temaer:

  • Mekanikk: Kinematikk og dynamikk for translatorisk bevegelse og rotasjonsbevegelse, inkl. bl.a. Newtons lover, arbeid og energi, kraftmoment og spinn, og momentsetningen.
  • Svingninger
  • Fluidmekanikk:
    • Hydrostatikk: Trykk. Oppdrift. Krefter på neddykkede flater.
    • Hydrodynamikk: Kontinuitetslikningen. Bernoulli's likning.

Emnet «Mekanikk» inneholder omtrent 5 studiepoeng statikk. Sammen med emnet «Fysikk og kjemi» går derfor studiet i dybden innen fysikk-fagfeltet «mekanikk», slik dette er beskrevet i rammeplanen.

Vurderingsformer

For detaljer om vurderingsform og sensorordning se emnebeskrivelsene.

Emnetabeller

Bachelor i ingeniørfag - maskin, studieretning Industriell design

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
TEK2011 Materiallære for ingeniører O 10          
REA1141 Matematikk 1 O 10          
BYG2251 Mekanikk O 10          
REA2071 Matematikk 2 for Bygg og Maskin O   10        
TEK2111 Produksjonsmetoder O   10        
TØL1002 Ingeniørrollen for elektro, maskin og fornybar energi O   10        
TEK1002 Dataassistert design O     10      
TEK2001 Elementmetoden O     10      
REA2101 Fysikk og kjemi O     10      
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O       10    
SMF2251 Statistikk og økonomi O       10    
TEK2021 Styrkeberegning O       10    
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
TEK3011 Design av dynamisk påkjente konstruksjoner O           10
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O           20
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Industriell Design

Hovedvekten legges på bærekraftig konstruksjon og produktutvikling som legger vekt på ferdigheter innen materialvalg, funksjonell utforming av produkter, avanserte beregninger (manuelt/dataverktøy), simuleringer og produksjonsmetoder. Ledelsesfagene fokuserer på ’Lean’ tankegang for konstruksjon og produksjon.


Bachelor i ingeniørfag - Maskin, studieretning Plast og kompositt

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA1141 Matematikk 1 O 10          
TEK2011 Materiallære for ingeniører O 10          
BYG2251 Mekanikk O 10          
REA2071 Matematikk 2 for Bygg og Maskin O   10        
TØL1002 Ingeniørrollen for elektro, maskin og fornybar energi O   10        
TEK2012 Materiallære II Plast og kompositt O   10        
REA2101 Fysikk og kjemi O     10      
TEK1002 Dataassistert design O     10      
TEK2001 Elementmetoden O     10      
TØL1011 Ingeniørfaglig systememne O       10    
SMF2251 Statistikk og økonomi O       10    
TEK2021 Styrkeberegning O       10    
TEK3091 Design og konstruksjon av kompositt og polymere materialer O         10  
TEK3101 Produksjonsmetoder plast og kompositt O         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
TEK3011 Design av dynamisk påkjente konstruksjoner O           10
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O           20
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Anbefalte valgemner

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
TEK2031 Teknologiledelse V         10  
SMF1212 Prosjektledelse V         10  
SMF1301 Bedrifts- og forretningssystemer V         10  
SMF3012 Organisasjonspsykologi og endringsledelse V         10  
REA3011 Matematikk 3 V         10  
TEK2071 Utviklingsprosjekt, Læring i Bedrift V           10
SMF2051 Ledelse med arbeidslivsjuss V           10
ENE2031 Termodynamikk og varmelære V           10
Sum: 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

- SMF1212, SMF3001 og TEK2031 er tilpasset Campus timeplan

- REA3011 kreves for å få optimal innpasning i masterprogrammene ved f.eks. NTNU i Trondheim

- ENE2031 kan ikke tas netbasert

- TEK2012 Materiallære II Plast og kompositt kan velges som valgemne for studenter på studieretning Industriell Design

Emnetabellen legger mest opptil valgemner som går høstsemesteret, men det er også mulig å ta valgemner som går vårsemesteret.
Tabellen viser forslag til valgemner. Andre emner som bidrar til faglig spesialisering kan også velges.

NB! Det tas forbehold om tilstrekkelig antall studenter for oppstart av enkelte valgemner.