Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid - MHPCC

Innledning

Utdanningsprogrammet er tverrprofesjonelt og flervitenskapelig og har som hovedmål at yrkesutøvere i helse-, sosial- og utdanningssektoren oppnår bred spesialkompetanse innenfor helsefremmende arbeid, omsorg og utvikling i lokalsamfunnet.

Studiet gir kunnskap om metoder og verktøy for å gjennomføre endrings- og utviklingsarbeid i ulike settinger. Samarbeid med brukergrupper og lokalbefolkningen for øvrig er en sentral forutsetning for et vellykket folkehelsearbeid. Programmet er preget av både handlingsorientert forskning for å bedre velferdstilbudene, og mer emansipatorisk aksjonsforskning som retter fokus mot grupper som er særlig utsatte for helsesvikt og sosial marginalisering.

Det legges gjennomgående vekt på utvikling av en helse- og sosialfaglig praksis basert på en reflektert forståelse av helsefremmende arbeid på individ-, gruppe- og systemnivå. Strategier for å fremme delaktighet fra frivillige og sosiale nettverk i nærmiljøene blir vektlagt ved gjennomføring og vurdering av prosjektoppgaver og andre studiekrav. Studiet har en stor grad av internasjonal overføringsverdi som en erfaringsbasert og profesjonsorientert mastergrad med fokus på marginaliseringsprosesser i ulike typer lokalsamfunn.
Studiet er et samarbeid mellom Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er et erfaringsbasert mastergradsstudium av 120 studiepoengs omfang i henhold til § 5 i Kunnskapsdepartementets ”Forskrift om krav til mastergrad”. Studiet tilsvarer to års fulltidsstudier, men tilbys p.t. som deltidsstudium over fire år.

Forventet læringsutbytte

Studiet setter studentene i stand til å bidra til sosial rettferdighet, deltagelse og likeverd gjennom ressursmobiliserende arbeid for å skape bedre folkehelse og offentlig velferd i samarbeid med brukergrupper og lokalbefolkningen.

Kunnskap etter gjennomført studium:

Studentene har avansert og inngående kunnskap om helsefremming, velferdsteori, etikk, metode og utviklingsarbeid, på høyere nivå, basert på tverrprofesjonelle og flervitenskapelige perspektiver innen helsefremmende arbeid og omsorg i ulike typer lokalsamfunn. De har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metoder, og kan analysere helsefremmende og ressursmobiliserende problemstillinger med utgangspunkt i samfunns-, velferds-, helse- og metodekunnskap.

Ferdigheter etter gjennomført studium:

Studentene kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor helsefremmende og ressursmobiliserende lokalsamfunnsarbeid og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning. De har handlingskompetanse innen ressursmobiliserende arbeid og kan bidra til oppnåelsen av en bedret livssituasjon for utsatte og sårbare grupper. De kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og gjennomføre selvstendige, avgrensede utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Generell kompetanse:

Kandidatene er kvalifisert seg til å lede helsefremmende arbeid i yrkesfeltet, og de kan bidra til nettverksbygging og samarbeid mellom ulike yrkesgrupper samt utvikling og fornyelse av det offentlige velferdssystemet . De kan kommunisere om faglige problemstillinger både med spesialister og til allmennheten og de kan bidra til nytenking og innovasjonsprosesser innen helsefremmende arbeid på ulike forvaltningsnivå.

Internasjonalisering

I forbindelse med prosjektarbeid kan det tilrettelegges for å gjennomføre dette i utlandet, etter individuell vurdering. Kjernegruppen har kontakt med flere utenlandske institusjoner, og de studentene som har ønske om og mulighet til å reise ut, får hjelp til å finne egnede steder.

Målgruppe

Målgruppen for mastergraden er yrkesutøvere innen velferdsyrkene, men studiet henvender seg også til andre profesjoner som ønsker å utvikle kompetanse innen feltet helsefremmende arbeid og omsorg i lokalsamfunn. En kandidat med mastergrad innen Helsefremmende lokalsamfunnsarbeid vil oppnå handlingskompetanse til å iverksette helsefremmende prosesser og å lede endrings- og utviklingsarbeid i ulike lokalsamfunn. Studiet gir kompetanse for leder- og fagutviklingsstillinger som har fokus på å mobilisere ressurser og skape fornyelse og endring i lokalsamfunnet.

Opptakskrav og rangering

Det generelle grunnlag for opptak er minimum 3-årig bachelorutdanning innen helse- og sosialfag, samt to års relevant yrkespraksis. Søkere med annen relevant utdanning på cand.mag/bachelornivå, samt minimum to års relevant yrkeserfaring, kan tas opp etter individuell vurdering.

Søkere rangeres etter konkurransepoeng med utgangspunkt i hovedkarakter innen profesjonsrettet grunnutdanning eller annen høgskole- eller universitetsutdanning, samt praksiserfaring utover minimumskravet på 2 års relevant praksis.

Beregning av konkurransepoeng:
Gjennomsnitts tallkarakterer konverteres til bokstavkarakterer etter følgende skala:

1.0-2.2 er lik A som gir 5 poeng
2.3-2.5 er lik B som gir 4 poeng
2.6-2.7 er lik C som gir 3 poeng
2.8-3.0 er lik D som gir 2 poeng
3.1-4.0 er lik E som gir 1 poeng.

Tilleggspoeng for praksis utover minimumskravet gis etter følgende skala:
Ett års praksis i full stilling gir 0.5 poeng. Ett års praksis i 50 % stilling gir 0.25 poeng.

Det gis maksimalt 3 poeng for relevant tilleggspraksis.
Kravene vil bli justert i henhold til nasjonale krav for opptak til mastergradsstudier.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Mastergradsprogrammet er organisert i syv emner. I disse inngår tema og perspektiver med fokus på helsefremmende arbeid, omsorg og livskvalitet for utsatte grupper samt utvikling og fornyelse av det offentlige velferdssystemet. Alle emner bygger på hverandre og er obligatoriske.
Kunnskap fra ulike fagfelt inngår i den innholdsmessige oppbyggingen. Sentralt er kunnskapstilfang fra folkehelsevitenskap, samfunnsvitenskap, herunder menneske- og miljøstudier, sykepleievitenskap og pedagogikk. Emnene belyses fra globale, nasjonale, regionale og lokale perspektiver. Handlingsorientert og brukerorientert forskning utgjør sentrale deler av utdanningsprogrammets forskningsmetodiske innretning.

Utdanningsprogrammet er organisert i følgende syv emner:

• Emne 1: Introduksjon til handlingsorientert helsefremmende arbeid og omsorg i lokalsamfunnet
• Emne 2: Velferd, etikk og mobilisering i lokalsamfunnet
• Emne 3: Vitenskapsteori og forskningsmetode i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid
• Emne 4: Lokalt utviklingsarbeid: metodisk mangfold og praksis
• Emne 5: Planlegging av lokalt utviklingsarbeid
• Emne 6: Implementering av lokalt utviklingsarbeid
• Emne 7: Masteroppgave i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid

Studiet gjennomføres med fleksible, nettbaserte metoder kombinert med faste studiesamlinger av tre dagers varighet ca. tre ganger pr. semester. De fleste samlingene vil bli holdt ved den emneansvarlige høgskolen. Fronter brukes som læringsplattform, og det forutsettes at studentene bruker Fronter aktivt mellom samlingene. Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer, inklusive forelesninger, seminarer, prosjektarbeid, individuell- og gruppeveiledning, studentstyrt basisgruppearbeid og kollokvier. Forelesningene presenterer og problematiserer temaer som er knyttet til pensum for de ulike emneområdene og studiets innhold for øvrig.

Tilstedeværelse

Det er obligatorisk frammøte på samlingene. Fravær utover 20% per emne kan eventuelt kompenseres på annen måte etter avtale med emneansvarlig.

Basisgrupper

Basisgruppene er først og fremst studentenes studiegruppe mellom hver samling. Basisgrupper er faste, studentstyrte grupper som består gjennom et eller flere emner. Studentene danner selv basisgruppene etter nærmere veiledning fra emneansvarlig. Det er den enkelte basisgruppen som gjennomfører de gruppebaserte eksamener.

Basisgruppene kan også brukes til:
• gjensidig veiledning og idéutveksling mellom deltagerne
• arbeid med teori med utgangspunkt i egen praksis
• drøfting og bearbeiding av skriftlige oppgaver/prosjekter
• drøfting og bearbeiding av aktuell litteratur

Arbeidsformer i studiet vil søke å løfte fram og synliggjøre den enkelte students erfaringsbaserte kunnskap gjennom beskrivelse av yrkesmessige problemstillinger. Poenget er å fremme refleksjon på et erfaringsmessig og vitenskapelig grunnlag. Læringsmodellen er interaktiv og søker å ivareta en balanse mellom ressursforelesninger og dialog.

Det vises til den enkelte emnebeskrivelse for detaljer omkring arbeidsformer, vurdering og faglig innhold.

Tekniske forutsetninger

For å kunne følge utdanningen er det en forutsetning at studentene har tilgang til PC med internettilkobling.