Årsstudium i medie- og informasjonsteknologi -
Innledning
Et ettårig studium i medie- og informasjonsteknologi (medie og IT) egner seg som en introduksjon til videre studier innen medie- og informatikkfag, eller som en påbygning til en utdanning eller bachelorgrad hvor medie- og IT-forståelse vil være en fordel. Forståelse for og kunnskap i medie og IT vil gjøre den ferdige studenten til en ressurs i bedrifter som bruker dataverktøy aktivt og vil effektivisere og forenkle data- og mediestøttede arbeidsoppgaver.
Studiets varighet, omfang og nivå
Studiet er en heltidsutdanning på bachelornivå med normert studietid på 1 år og et omfang på 60 studiepoeng
Forventet læringsutbytte
Kunnskap:
Studentene vil i løpet av studieåret få mulighet til å opparbeide en bred forståelse for utvikling og vedlikehold av webløsninger, publisering og visuell presentasjon på tvers av plattformer og teknologier, og utviklingsprosesser og -metoder innen medie- og informasjonsteknologi. De skal kunne oppdatere og videreutvikle tilegnet teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter innenfor dette området. Kandidaten vil også ha noe kunnskap om medieteknologiens historie, egenart og plass i samfunnet.
Ferdigheter:
Kandidatene skal gjennom de emner dette studieåret inneholder kunne anvende kunnskap om utvikling av løsninger for webplattformer og kunne angripe teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg. De skal kunne reflektere over egen faglig utøvelse og de skal kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. Kandidatene skal videre kunne beherske de viktigste faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer relevante for arbeid i IT-baserte utviklingsprosjekter.
Generell kompetanse:
Etter ett år med medie- og informasjonsteknologi vil kandidaten ha grunnleggende innsikt i aktuelle problemstillinger rundt opphavsrett, autentisering, datasikkerhet og informasjonsflyt. De skal kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor medieteknologi, webutvikling og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
I tillegg vil det være mulig å velge et ekstra 5 studiepoengsemne i grunnleggende mobile systemer som sammen med de obligatoriske emnene vil gi en større forståelse for hvordan man kan utvikle systemer tilpasset en mobil hverdag.
Internasjonalisering
Det er ikke lagt opp til at studentene kan ta deler av dette studiet i utlandet. Eventuelle tilpasninger avtales med studieprogramansvarlig.
Målgruppe
Et ettårig studium i medie- og informasjonsteknologi gir gjerne ikke alene tilstrekkelig kompetanse og bør derfor kombineres med en annen utdanning. Studiet er aktuelt for dem som har arbeidserfaring, men mangler datakunnskaper, eller som generell kompetanseheving. Studiet kan også benyttes som etterutdanning eller være starten på et lengre medie- og/eller IT-studium.
Studiet passer for de som
- er ferdig med videregående og ønsker å vurdere om en yrkeskarriere innen medie og IT. Utdanningen kan videre brukes inn i de fleste utdanninger og yrkesretninger.
- har en jobb, eller en utdanning som krever at dataverktøy brukes for å gjennomføre arbeidsoppgavene. Med en dypere forståelse for medie- og datateknologi vil man lettere tilegne seg kunnskap om dataverktøy.
- mangler tilstrekkelig med informatikkbaserte emner fra bacheloren til å kunne fortsette på informatikkrelaterte masterutdanninger, som for eksempel Master i medieteknikk.
Studiet vil sammen med en bachelorgrad i mediedesign, mediemanagement, geomatikk, elektro eller tilsvarende, gi adgang til å søke på Master i medieteknikk
Opptakskrav og rangering
Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse. Søkere som er 25 år eller eldre kan også bli tatt opp på bakgrunn av realkompetansevurdering.
Studiets innhold, oppbygging og sammensetning
Studiet er satt sammen av emner som gir en bred, grunnleggende forståelse og praksis innen medie-, informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Undervisningen baserer seg for det meste på klasseromsundervisning og laboratoriearbeid.
Tilpasning til nettstøttet veiledning kan avtales med hver enkelt emneansvarlig der det er praktisk mulig å gjennomføre emnet på distanse.
Studentene vil gjennom studieåret gjennomføre en rekke individuelle og gruppebaserte praktiske og teoretiske oppgaver knyttet til de forskjellige emnene.
Fagområdene i studiet er i hovedsak medie- og informatikkrelaterte.
Følgende emner er informatikkemner:
- Grunnleggende programmering i Java
- Informasjonsstrukturer og databaser
- Systemutvikling
Følgende emner er medierelaterte:
- Informasjons- og publiseringsteknologi
- Webdesign
- Digital videoproduksjon og storytelling
I vårsemesteret kan man i tillegg de obliagatoriske 30 stp velge Grunnleggende mobile systemer. Etter avtale med studieprogramansvarlig er det mulig å bytte ut et av de obligatoriske våremnene med andre relevante medie- og informatikkemner.
Tekniske forutsetninger
Selv om det vil være en fordel at studentene disponerer egen PC/Mac, er dette ingen forutsetning. Skolen stiller maskiner til disposisjon på datalaboratorier.
Studiet inneholder emner som til dels baserer seg på kunnskap om digital teknologi brukt i bearbeiding og formidling av medier. Det er dog ingen forutsetninger at studentene har forkunnskaper om emnene, undervisningen starter på et grunnleggende nivå som gjør at alle skal være i stand til å tilegne seg det samme basiskunnskapen.
Emnetabeller
Emnetabell
Emnekode | Emnets navn | O/V *) | Studiepoeng pr. semester | |
---|---|---|---|---|
S1(H) | S2(V) | |||
IMT1241 | Grunnleggende programmering i Java | O | 10 | |
IMT1041 | Informasjons- og publiseringsteknologi | O | 10 | |
IMT2261 | Informasjonsstrukturer og databaser | O | 10 | |
IMT1291 | Webdesign | O | 10 | |
IMT1331 | Digital medieproduksjon og storytelling | O | 10 | |
IMT2243 | Systemutvikling | O | 10 | |
IMT2551 | Grunnleggende Mobile Systemer | V | 5 | |
Sum: | 30 | 30 |