Bachelor i ingeniørfag - data - BIDAT

Innledning

Høgskolen i Gjøvik har fått dispensasjon fra Kunnskapsdepartementet til å starte opp bachelor i ingeniørfag etter ny forskrift om rammeplan fra august 2011. Imidlertid er ikke de nasjonale retningslinjene for ingeniørfag ventet før i slutten av mai, så det tas forbehold om mindre endringer i fagplaner og emnebeskrivelser som en følge av dette.

Studiets innhold følger veletablerte, klart definerte, aktuelle og fremtidsrettede rammer for faglig innhold. Studentene vil oppleve gode muligheter for overgang til videre studier, samt et studium og studiested som er kjent for virksomheter ved rekruttering av personell.

Hovedfokuset i studiet er på programmering, men det dekker også hele spekteret fra tekniske til anvendelsesorienterte datafag. Studiet kvalifiserer til opptak ved IT-relaterte masterstudier (blant annet master i medieteknikk og master i informasjonssikkerhet ved HiG, og masterstudier i informatikk ved UiO og NTNU), og følger i stor grad internasjonale maler for tre-årige laveregrads datautdanninger. Dette gjør studiet også godt tilrettelagt for overgang til utenlandske mastergradsstudier innen informatikk.

Studiet kvalifiserer kandidatene til karrieremuligheter innen privat og offentlig sektor. Aktuelle arbeidsoppgaver vil være systemutvikling (analysere brukernes behov, designe løsninger og modellere datasystemer), programmering (utforme programvare i både lavnivåspråk og høynivåspråk og programmere distribuerte systemer) og systemadministrasjon (sette opp nettverk, planlegge driftsrutiner, konfigurere og sikre datasystemer).

Gå direkte til emnetabell 

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er en 3-årig utdanning (180 studiepoeng) på lavere grad (syklus 1) der kandidatene etter fullført utdanning tildeles graden Bachelor i ingeniørfag - data. Studiet følger Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. 

Forventet læringsutbytte

Målsettingen er å gi kandidatene en bred faglig plattform som danner grunnlag for jobb og videre læring. Gjennom å legge stor vekt på grunnleggende informatikkfag blir kandidatene i stand til å tilpasse og utvikle seg etter de stadig vekslende trender innen fagfeltet som dataingeniørene kommer til å operere innen.  Rammeplanen for ingeniørutdanning legger også vekt på å gi studentene kompetanse innen klassiske real- og naturfag. På den måten gjøres kandidatene i stand til å delta som ingeniører i tverrfaglig utviklingsarbeid og de kan kommunisere med andre ingeniører ved hjelp av et felles realfaglig grunnlag.

Kunnskaper:

• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse utnyttes i informasjonsteknologiske problemløsninger.
• Kandidaten har inngående kunnskaper innen fagområdet informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og kunnskap som gir systemperspektiv. Sentrale kunnskaper dekkes via studieprogrammets ulike datafaglige emner.
• Kandidaten kjenner til teknologiens historie, ingeniørens rolle i samfunnet og teknologiutvikling, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare, og har spesielt kunnskaper om de miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser bruk av informasjonsteknologi kan medføre for individ og samfunn.
• Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer innen aktuelle deler av IKT-faget, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter som nyttes i faget.
• Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis.

Ferdigheter:

• Kandidaten evner å anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering.
• Kandidaten behersker metoder og verktøy som bidrar til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid. Dette dekkes på en relevant måte via de datafaglige emnene i studiet.
• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
• Kandidaten kan finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger der informasjonsteknologi inngår.

Generell kompetanse:

• Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av informasjons-teknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og globalt livs-løpsperspektiv.
• Kandidaten kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk og evner å bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet.
• Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner og kan bidra i tverrfaglig samarbeid.
• Kandidaten kan delta aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis.

Internasjonalisering

Studentene kan reise til utlandet i 5.semester, forutsatt at man finner et studiested som tilbyr relevante emner. Kontakt internasjonalt kontor ved HiG for konkret informasjon, hjelp og rådgivning. Studiet ved HiG er også meget godt egnet som grunnlag for videre mastergradsstudier innen data i utlandet.

Næringslivsforankring:  

Kontakten med (det lokale) næringslivet skjer primært via bacheloroppgaven i 3.studieår, der en reell og ekstern (lokal) bedrift er oppdragsgiver. Annen næringslivskontakt er ekskursjoner og gjesteforelesere. Periodevis er det også mye firmaer innom for å (faglig) presentere seg og sine behov for arbeidskraft. 

Målgruppe

Målgruppene for studiet er:

• elever fra videregående skole med interesse for datafag (kan bli dataing. på 3 år)
• fagskoleteknikere (datalinje) ( med mulighet  til å bli dataing. på 2 år )
• innehavere av fagbrev (IT-relaterte) (kan bli dataing. på 3 år som Y-VEI-student via TRES (tresemeseter-ordning))

Det er ikke nødvendig med forkunnskaper utover kjennskap til vanlig bruk av datamaskin.

Opptakskrav og rangering

I henhold til generelle opptakskrav for ingeniørutdanning kan følgende tas opp:

• Søkere med generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1
• Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk
• Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998–1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• For søkere med generell studiekompetanse som blir tatt opp til treterminordning, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• For søkere som tas opp til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning, jf. § 3-3, med grunnlag i fagbrev/svennebrev og minimum 12 måneder relevant praksis, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Hele studiet er på 180 studiepoeng, fordelt på 30 studiepoeng i hvert semester. Studiet inneholder emner, hvert på 10 studiepoeng, og alle går over ett semester.

Fellesemner (30 studiepoeng):

• Ingeniørfaglig innføringsemne
• Matematikk I
• Ingeniørfaglig systememne

Programemner (50 studiepoeng):

• Matematikk II
• Fysikk og kjemi
• Statistikk og økonomi
• Grunnleggende programmering
• Objekt-orientert programmering

Tekniske spesialiseringsemner (70 studiepoeng):

• Datakommunikasjon og nettverkssikkerhet
• Algoritmiske metoder
• Informasjonsstrukturer og databaser
• Operativsystemer og datamaskinarkitektur
• Systemutvikling
• Bacheloroppgave (20 studiepoeng)

Valgfrie emner (30 studiepoeng):  Se den nederste/siste tabellen.

Felles- og programemner er primært lagt til de to første studieårene.

Første året vil bl.a. inneholde et ingeniørfaglig innføringsemne, de to matematikkemnene og to emner med programmering. Dette siste er for å gi studentene en plattform innen programmeringsferdigheter, da dette danner basis for mange av de påfølgende informatikkemnene.

Andre studieår inneholder to programemner (fysikk & kjemi og statistikk & økonomi), samt fire tekniske spesialiseringsemner. Det er lagt vekt på å dekke hele spektret fra teknisk orienterte emner om operativsystemer og datamaskinarkitektur til mer virksomhets- og anvendelsesorienterte emner om systemutvikling, informasjonsstrukturer og databaser. Studentene gis også ytterligere kunnskaper i programmering (algoritmiske metoder).

5.semester inneholder kun valgemner (se tabell nederst/sist). Dette skal også være med å gjøre det enklere å kunne ta et helt semester med utenlandsopphold i løpet av studiet. 

6.semester inneholder et ingeniørfaglig systememne, samt den sentrale og avsluttende bacheloroppgaven. I denne gjennomfører studentene et prosjektarbeid i samarbeid med en oppdragsgiver fra næringsliv eller offentlig virksomhet. Ofte vil det være snakk om et praktisk utviklingsarbeid, der det legges vekt på at studentene viser evne til å tilegne seg ny kunnskap med utgangspunkt i det teoretiske fundament de har fra studiets ulike emner. Bacheloroppgaven gir også erfaring med muntlig og skriftlig presentasjon av et større gruppearbeid. Stipendiater og forskere vil ofte stå som oppdragsgivere og/eller veiledere for en del bacheloroppgaver og gir studentene innblikk i forskningsmetodikk og anvendelse av eksisterende forskningsresultater.

NB:  Vær oppmerksom på ulike matematikk-krav for videre studier ved andre studiesteder (f.eks. for NTNU, se: http://www.ntnu.no/studier/midt/opptak )

Arbeids- og undervisningsformer:  
Totalt i studiet omfatter disse:

• Forelesninger
• Øvelser på datalab med veiledning av faglærer og/eller studentassistenter. 2. og 3.års studenter rekrutteres som assistenter
• Teoretiske og praktiske øvinger i grupper med veileder
• Ukeoppgaver
• Obligatoriske øvingsoppgaver (=oblig'er)
• Prosjektarbeider
• Mindre prosjektarbeid integrert i ordinære kurs
• Selvstudium

Vurderingsformer:  
Når det gjelder vurderingsformer er det lagt spesielt vekt på å la emneansvarlig tilpasse dette etter karakteristika ved det enkelte emne. Studentene får på denne måten erfaring med ulike vurderingsformer som ved skriftlig eksamen, flerdagseksamen, kombinert prosjekt og skriftlig eksamen og mappevurdering. Nærmere opplysning om arbeids- og undervisningsformer er beskrevet detaljert i emnebeskrivelsen for det enkelte emne.