Bachelor i mediedesign - BMED

Innledning

Bachelor i mediedesign er en dedikert utdanning innen grafisk design og visuell kommunikasjon. Studiet er praktisk – men vektlegger også teori og skriftlig kommunikasjon i form av designrelevante tekniske fag, samfunnsfag og humaniorafag. Studiet er orientert mot både papirbaserte og elektroniske medier, samt grafiske skilt- og veifinningssystemer. Studiet vektlegger to viktige områder innen visuell kommunikasjon: typografi og informasjonsdesign.

• Typografi med fokus på skrift, design av tekstbaserte dokumenter og redaksjonell design. Typografi kan defineres som design for lesing, og dreier seg om effektiv kommunikasjon og budskapsformidling ved hjelp av visuell strukturering av tekst, komposisjon og bruk av skrift som et ekspressivt virkemiddel. I studiet inngår oppgaver innen bokdesign, magasindesign, tidsskriftdesign, avisdesign, brosjyredesign, cover- og emballasjedesign, plakatdesign, utstillingsdesign, webdesign, skriftdesign og kalligrafi. I studiet inngår også omfattende oppgaver innen «strategisk design» (bedriftsprofilering eller visuell identitet, med utvikling av designløsninger mot en rekke ulike eksponeringsflater).

• Informasjonsdesign med fokus på tilgjengelighet og inkluderende utforming («universell design»), brukervennlighet og allmenn nytte. Begrepet «informasjonsdesign» refererer til design av komplekse grafiske brukergrensesnitt, ofte basert på ulike former for brukersentrert systemutvikling. For eksempel design for digitale kommunikasjonsplattformer i form av brukergrensesnitt og applikasjoner for  web og mobile enheter, design av papirbaserte eller elektroniske blanketter, design av informasjonsgrafikk i form av diagrammer eller tematiske kart, design av rutetabeller, design av bruksanvisninger, eller design av skilt- og veifinningssystemer for bygninger og uterom.

Fullført studium kvalifiserer til arbeid som grafisk designer eller andre former for designrelatert yrkesutøvelse i designbyråer, reklamebyråer, kommunikasjonsbyråer, web- og multimedieutviklingsbyråer, forlag, aviser, bedrifter som utvikler teknisk dokumentasjon, museer og andre organisasjoner innen kultursektoren, kringkasting, grafiske produksjonsbedrifter og – stadig oftere – i virksomheter innen privat og offentlig sektor som har markeds- og informasjonsavdelinger med internansatte designere eller andre stillinger som krever designkompetanse.

Utdanningen gir også bred kompetanse med overføringsverdi i forhold til andre yrkesområder. På sikt er etablering av egen designpraksis en mulighet. Fullført studium bidrar til kvalifisering for undervisningsstillinger i videregående skole, ved folkehøgskoler, ved private fagskoler og innen høgere utdanning. Utdanningen kvalifiserer på en særdeles god måte til mastergradsstudier innen design og visuell kommunikasjon i inn- og utland, inkludert Master i brukersentrert mediedesign ved Høgskolen i Gjøvik.

Gå direkte til emnetabell

Studiets varighet, omfang og nivå

Bachelor i mediedesign er en treårig grunnutdanning. Fullført studium gir 180 studiepoeng og fører fram til graden Bachelor i mediedesign; engelsk: Bachelor of Arts in Media Design (BA in Media Design). Studiet tilbys kun som heltidsutdanning, og krever tilstedeværelse på campus.

Forventet læringsutbytte

Etter endt utdanning skal kandidaten ha tilegnet seg en bred og anvendbar kompetanse innen grafisk design / visuell kommunikasjon; dvs. teoretisk fagkunnskap, praktiske og tekniske ferdigheter, formgivningskapasitet, og evne til å kunne arbeide analytisk og konseptuelt.

Kandidaten:

Kunnskap

• skal ha solid kunnskap om typografi og skrift- og typografihistorie
• skal ha kunnskap om sentrale emner innen fotografihistorie og bildekommunikasjon, informasjonsgrafikkens historie og teori, generell designhistorie og designteori, samt mediehistorie og tekstteori
• skal ha kunnskap om generell prosjektstyringsmetode og ulike utviklingsmetoder som i dag anvendes innen strategisk design (som bedriftsprofilering og merkevarebygging) og innen brukersentrert design (for digitale kommunikasjonsplattformer).
• vil besitte relevant kunnskap om produksjonsteknikk og produksjonsprosesser innen medieindustrien
• vil gjennom studiet ha ervervet seg kunnskap om markedsføring og medierett (herunder opphavsrett, patentrett, designrett og varemerkerett)
• vil kjenne til aktuell internasjonal litteratur og til en viss grad forsknings- og utviklingsarbeid innenfor utdanningens sentrale fagområder

Ferdigheter

• skal kunne initiere bruk av og anvende designutviklingsmetoder og prosjektstyringsverktøy, inneha et grunnleggende repertoar av grafiske grep, normer og løsningstyper for en rekke trykksakssjangrer og digitale medietyper, samt besitte håndverksmessige ferdigheter (spesielt håndtering av tegnsetting og detaljtypografi) og tekniske ferdigheter (spesielt håndtering av applikasjonsorientert fargestyring).
• kan på en profesjonell måte – alene eller i team – håndtere et bredt spekter av designoppgaver innen visuell kommunikasjon. Fra analyse og idéutvikling via formgivning til ombrekking og teknisk implementering. Eksempelvis innen bok-, magasin-, tidsskrift- og avisdesign, informasjonsarkitektur for web, bedriftsprofilering og design av skilt- og veifinningssystemer for bygninger og uterom.

Generell kompetanse

• skal kunne arbeide selvstendig, men også kunne samarbeide med yrkesutøvere fra andre fagområder og hevde seg i tverrfaglig prosjektsammenheng. Bachelor i mediedesign er et praktisk designstudium med en markert akademisk profil, der evne til kritisk refleksjon og skriftlig fremstillingsevne vektlegges.
• skal ha en bred og kritisk forståelse av designhistorien og den visuelle kulturen i samfunnet omkring seg og ha et reflektert forhold til egen yrkesutøvelse, herunder juridiske og etiske problemstillinger
• har et godt grunnlag for en karriere innen design, og for å kunne oppdatere og videreutvikle seg faglig i forhold til et omskiftelig arbeidsliv og en medieverden i stadig endring.

Særegenheter ved studiet

Bachelor i mediedesign er annerledes enn tradisjonelle studier innen grafisk design / visuell kommunikasjon, ved sin sterke og forpliktende vektlegging av (design- og praksisrelevant) teori, og fokus på skriftelig kommunikasjon. I så måte reflekterer Bachelor i mediedesign aktuelle synspunkter i internasjonal debatt om hvordan en tidsriktig og fremtidsrettet designutdanning bør være. Videre kan det påpekes at selv om egenferdigheter i skissering, tegning og illustrasjon verdsettes, vektlegges dette forholdsvis lite i studieopplegget. Det samme gjelder eksperimenterende og utforskende prosjekter som tradisjonelt involverer arbeid i verksteder med eldre trykk- og reproduksjonsteknikker eller for eksempel innbinding av bøker for hånd. Ikke fordi slike kreative prosjekter ikke har verdi (tvert i mot), men fordi studiets profil engang er som det er – der en rekke andre ferdigheter og mer aktuelle kompetanseområder er prioritert.

Internasjonalisering

Emnene undervises normalt på norsk (engelsktalende gjesteforelesere må påregnes). En stor del av læremidlene er på engelsk. Fagmiljøet forholder seg aktivt til nasjonale og internasjonale nettverk innen designfaglig utdanning og forskning. Det er åpnet for at studenter ved Bachelor i mediedesign som ønsker et semesters opphold ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon gjør dette i femte semester. For Bachelor i mediedesign har HiG avtaler om plasser ved to prestisjefulle britiske designutdanningsinstitusjoner som vi har særlig gode relasjoner til: Central Saint Martins College of Art and Design i London (Graphic Design) og University of Reading (Department of Typography & Graphic Communication). Det er også mulig å ta femte semester ved andre europeiske, amerikanske og australske universiteter. Høgskolens internasjonale kontor og utdanningsprogrammets fagmiljø bistår med hjelp.

Målgruppe

Utdanningen passer spesielt godt for søkere med generell studiekompetanse fra Medier og kommunikasjon eller Tegning, form og farge på videregående skole, og for kandidater som har tatt grafisk design ved private fagskoler eller folkehøgskoler. Utdanningen er ellers egnet for alle med generell studiekompetanse og interesse for design, samt typografer og mediegrafikere med generell studiekompetanse eller adekvat realkompetanse. I praksis tar studiet hvert år også opp søkere som allerede har årsstudier eller komplette bachelorutdanninger fra andre universiteter og høgskoler.

Opptakskrav og rangering

Studiet søkes gjennom Samordna opptak. Studiet bygger på generell studiekompetanse, og er ikke basert på vurdering av portefølje eller opptaksprøver og intervju.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Til tross for mange ulike emner og stor bredde er Bachelor i mediedesign bygget opp som et helhetlig studium med indre sammenheng og progresjon. Alle emner er obligatoriske og det tilbys ikke valgfag. I tillegg til ordinære forelesninger og gjesteforelesninger, samt selvstudium og ansvar for egen læring, baserer studiet seg på:

1. En kontinuerlig rekke av praktiske designprosjekter – med utvikling av et bredt spekter av grafiske kommunikasjonsløsninger. Det fokuseres på analyse og konseptbygging, formgivning og håndverksmessig soliditet. De praktiske prosjektene er basert på metodisk mangfold. Dette reflekterer en uensartet designverden i stadig forandring, der det i praksis anvendes mange ulike metodiske tilnærminger – og der oppgaven vel så mye kan dreie seg om problemdefinisjon som problemløsning. Oppmerksomheten rettes mot behov hos både oppdragsgiver, målgruppe, sluttbruker og samfunnet rundt. For flere av prosjektenes vedkommende anvendes brukersentrerte systemutviklingsmetoder (for eksempel bruk av personas og scenarier). I stor utstrekning vil de praktiske designprosjektene øke i kompleksitet og vanskelighetsgrad i løpet av studietiden. Flertallet av de praktiske prosjektene er individuelle, men de mest komplekse og omfattende prosjektene utføres gjerne som gruppeprosjekter. Typisk vil flere av de praktiske designprosjektene i siste del av studiet være reelle prosjekter på oppdrag fra eksterne bedrifter og organisasjoner. Selv om alle de praktiske prosjektene er basert på gjentatte omganger med formativ underveisveiledning, er det pedagogiske opplegget fra prosjekt til prosjekt og fra lærer til lærer gjerne ulikt. Dvs. det varierer med hensyn til hvor «åpen» eller detaljorientert veiledningen er. Det er typisk at det ved veiledning av prosjekter i første del av studiet er noe mer fokus på innøving av håndverksmessige ferdigheter og begrunnet «mester/svenn»-veiledning, mens prosjektene etterhvert blir mer basert på systematisk konseptutviklingsarbeid, og at veiledningen blir mer åpen, spørrende og problematiserende.

2. Essayskriving , for effektiv og forpliktende teoriformidling, for å fremme kritisk refleksjon og analytiske ferdigheter, for å lære å skrive poengtert og flytende, for øving i innhenting og syntetisering av informasjon og for øving i kildekritikk og etterettelig referanse- og siteringspraksis. Og ikke minst: For å fremme ferdigheter i redaksjonell behandling av tekst – av avgjørende betydning for alle grafiske designere som arbeider med redaksjonell design. Et viktig premiss for studiets vektlegging av essayskriving er erkjennelsen av at den skriftelige formuleringsevnen kun kan oppøves ved skriving (med veiledning underveis). Det er for sent å vente til det som for mange utdanninger er siste semesters hovedprosjekt. God skriftlig fremstillingsevne blir stadig viktigere i ulike designfaglige sammenhenger, bl.a. i forbindelse med utarbeiding av velbegrunnede prosjektbeskrivelser og innsalg av designløsninger i et stadig mer konkurransebetont marked. Omfattende essayskriving vil på en utmerket måte også forberede studentene til masterstudier i inn- eller utland. Et annet premiss for utstrakt bruk av essayskriving og en omfattende og forpliktende teorikomponent i utdanningen, er erkjennelsen av at evne til konseptualisering som er mer enn overflatisk, i det lange løp må basere seg på en basis av faktiske kunnskaper og evne til informert situasjonsanalyse. Essayskrivingen vil også bidra til å utvikle studentens evne til å oppdatere og videreutvikle seg på egen hånd etter endt studium.

   Likeledes: Studiets systematiske integrering av design- og praksisrelevante historiefag er basert på premisset om at det i dagens situasjon er viktigere enn noensinne å kjenne egen faghistorie. Blant annet for å kunne generalisere og se latente sammenhenger på tvers av medieformer og tidsperioder – for på kreativt og produktivt vis å kunne utvikle gode designløsninger for elektroniske dokumenter eller interaksjonsmiljøer der konvensjoner eller standarder ennå ikke er etablert (og der designløsningen ikke matcher designerens etablerte repertoar av «løsningstyper» for etablerte kommunikasjons- og artefaktsjangrer). Og ikke minst: For å kunne ha et bevisst og reflektert forhold til designhistorien for å unngå enkle «oppskrift-løsninger», innholdsløse konvensjoner eller uinformerte historiske pastisjer.

3. Øvelsesoppgaver og praktiske prosjekter, ofte av mer teknisk karakter, i skolens medielaboratorier (for eksempel innen fargestyring eller produktfoto).

   Både de praktiske designprosjektene og essayskrivingen baserer seg på utstrakt bruk av underveisveiledning i flere omganger («formativ-iterativ evaluering»). Både skolens egne lærere (flere er praktiserende designere på høyt nivå) og eksterne praktiserende designere er involvert som veiledere i de praktiske prosjektene. Læring er imidlertid en sosial prosess, og den formelle og uformelle samhandlingen studentene og studentkullene imellom anses som svært viktig.

   De praktiske designprosjektene (som kjøres kontinuerlig gjennom det treårige studieløpet) representerer i overkant av én tredjedel av det treårige studiet. Den andre tredjedelen av studiet består av design- og praksisrelevante tekniske fag (for eksempel trykksaksproduksjon og fargestyring) og design- og praksisrelevante samfunnsfag (for eksempel prosjektstyring, medierett, markedsføring og ergonomi i digitale medier). Den tredje tredjedelen av studiet består av design- og praksisrelevante fortolkningsorienterte humaniorafag (for eksempel fotografihistorie, typografihistorie, designhistorie og mediehistorie).

Utdanningen har ikke en tradisjonell bacheloroppgave i siste semester. I stedet satses det bevisst på en integrert og inkrementell læringsform ved at studentene skriver minimum to essay hvert semester gjennom hele studieløpet og i tillegg utfører en rekke til dels omfattende designprosjekter i løpet av studietiden. De mest omfattende prosjektene resulterer i designløsninger i form av forseggjorte prototyper, designmanualer og rapporter (rapporter som kan inneholde dokumentasjon av designløsningen i form av analyse og konseptbeskrivelse, typografiske spesifikasjoner, skisser, prosessbeskrivelse og refleksjoner). Attpåtil kommer siste semesters produksjon av presentasjonsmappe og tilhørende avgangsutstilling.

Utdanningen er veiledningsintensiv og bærer preg av et pedagogisk opplegg basert på konstruktiv kritikk og veiledning ansikt til ansikt. Studenter og lærere blir godt kjent med hverandre i løpet av studietiden, og uformell coaching og rådgivning av enkeltstudenter er ikke uvanlig.

I løpet av studietiden vil studentene besøke designstudioer og grafiske produksjonsbedrifter i inn- og utland, samt historiske museer, samlinger, arkiv og spesialbibliotek med relevans for utdanningen (bl.a. innen kunstindustri, design, boktrykk, fotografi og skrifthistorie).

I det faglige opplegget inngår en studietur til Roma i 3. semester (for å studere vår klassiske skrifttradisjon i en kunst-, arkitektur- og politiskhistorisk kontekst), og en studietur til London i 5. semester (for å besøke designstudioer, designskoler og designmuseer). Studieturene må i utgangspunktet finansieres av studentene selv.

Innføringskurs i essayskriving, studieteknikk, praktisk fotografi og produktfotografi, så vel som programvare som InDesign, Photoshop, Illustrator og Dreamweaver, tilbys som en del av studieopplegget.

Utdanningen er knyttet til Avdeling for informatikk og medieteknikk , og drar fordel av å befinne seg i omgivelser med en god teknisk infrastruktur. Forholdene er lagt til rette for en interessant tverrfaglig studiesituasjon med tilgang på velutstyrte laboratorier for papirbasert og elektronisk publisering, studioer og laboratorier for multimedieproduksjon, videoproduksjon, stillbildeopptak, fargestyringsøvelser og brukertesting. Høgskolens laboratorier er åpne 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Høgskolebiblioteket har en omfattende og stadig voksende samling av historisk og dagsaktuell faglitteratur innen typografi, grafisk design og informasjonsdesign. Høgskolebiblioteket abonnerer også på en lang rekke designfaglige og medietekniske tidsskrifter og årbøker. Campus-bokhandelen fører et godt utvalg av designfaglig litteratur.

Utdanningen, som ble opprettet i 2003, har funnet seg vel til rette med en særegen profil i forhold til de fire andre profesjonsorienterte utdanningene på bachelornivå innen visuell kommunikasjon og grafisk design i Norge (dvs. ved Kunsthøgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo, Høgskolen i Buskerud i Drammen og Westerdals School of Communication i Oslo). Høgskolen i Gjøvik er representert i Profesjonsråd for designutdanning underlagt Universitets- og høgskolerådet.

Utdanningen avsluttes med en godt annonsert og godt besøkt avgangsutstilling av studentenes porteføljer med praktiske designløsninger (for eksempel innen bokdesign, tidsskriftdesign, emballasjedesign, webdesign, bedriftsprofilering og design av grafiske skilt- og veifinningssystemer).

Tekniske forutsetninger

Ingen, men det kan være en fordel å ha erfaring med bruk av datamaskin og programvare som Indesign og Photoshop. Selv om skolen har velutstyrte datamaskinlabber som er åpne 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, vil det allikevel være en fordel å disponere en egen bærbar datamaskin (fortrinnsvis Mac) med egen studentlisensiert programvarepakke (Adobe Creative Suite).