Bachelor i ingeniørfag - maskin - BIMAS

Innledning

Høgskolen i Gjøvik har fått dispensasjon fra Kunnskapsdepartementet til å starte opp bachelor i ingeniørfag etter ny forskrift om rammeplan fra august 2011. Imidlertid er ikke de nasjonale retningslinjene for ingeniørfag ventet før i slutten av mai, så det tas forbehold om mindre endringer i fagplaner og emnebeskrivelser som en følge av dette.

Studiet er tilpasset behov i små og mellomstore bedrifter hvor ingeniøren kan ha ansvaret for hele prosessen fra idé til ferdig produkt. Det krever kunnskaper og ferdigheter i valg av riktige materialer, utforming av produktet, beregning av styrke, tilrettelegging for produksjon og produksjonsledelse.

Studiet kvalifiserer for opptak til Masterstudium i Sustainable Manufacturing  ved HiG.

Studiets varighet, omfang og nivå

• Studiet er på bachelornivå (syklus 1) med normert studietid 3 år.
• Studiet gir totalt 180 studiepoeng og fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – maskin, Industriell design / Lean Manufacturing” 
• Studiet følger Ny rammeplan for ingeniørutdanning av 2011 hvor nivå , læringsutbytte, struktur og innhold er beskrevet.

Forventet læringsutbytte

Studiet tilfredsstiller kravene som er fastsatt i ’Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning’ (NKR  tilpasset  ingeniørutdanningen). Her er satt konkrete krav til læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten forventes derfor å ha oppnådd følgende etter endt studium:
 
 Kunnskaper

• Bred kunnskap som gir et helhetlig bilde  av  ingeniørfaget med fordypning innen konstruksjon eller produksjonsledelse.
• Grunnleggende kunnskaper i realfag og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan brukes i styrkeberegninger, avanserte elementberegninger, dynamiske konstruksjoner, statistikk og økonomikalkyler.
• Kunnskaper om teknologihistorie  og –utvikling, rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
• Kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) samt metoder og arbeidsmåter innen eget område.
• Kunne oppdatere sin kunnskap gjennom infoinnhenting, kontakter og praksis.

Ferdigheter

• Kunne anvende kunnskaper  og FoU-resultater for å løse teoretiske, tekniske og praktiske oppgaver.
• Ha digital kompetanse, kunne gjennomføre laboratoriearbeid og kunne bruke metoder og verktøy for målrettet og innovativt arbeid.
• Kunne identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter og arbeidsoppgaver
• Kunne finne, vurdere og henvise til  fagstoff og fremstille dette slik at problemstillinger belyses.
• Bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap, utvikling av bærekraftige produkter og prosesser.

Generell kompetanse

• Innsikt i miljø-, helse- og samfunnsmessige konsekvenser av produkter, prosesser og løsninger innen sitt fagområde.  Kunne sette disse inn i et etikk- og livsløpsperspektiv.
• Formidle sin kunnskap skriftlig og muntlig  (på norsk og engelsk)til ulike målgrupper. Kunne bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• Kunne reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og tverrfaglige grupper
• Kunne bidra i faglige diskusjoner innen eget område og kunne dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Internasjonalisering

Femte  semester er tilrettelagt slik at studenten kan studere i utlandet, det er også mulig med forlengelse til og med 6. semester etter avtale (Bacheloroppgave). For tiden er disse studiestedene aktuelle:

• Coventry University, UK
• CERN, Geneve, Sveits
• South Dakota School of Mines and Technology, Rapid City, USA
• FhS Fachhochschule Schmalkalden, Tyskland
• University of Wollongong, Australia

Målgruppe

Søkere fra videregående skoler, studenter fra teknisk fagskole og studenter som har gjennomført forkurs for ingeniørutdanning.

Opptakskrav og rangering

I henhold til generelle opptakskrav for ingeniørutdanning kan følgende tas opp:

• Søkere med generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1
• Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk
• Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998–1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• For søkere med generell studiekompetanse som blir tatt opp til treterminordning, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Alle emnene har en detaljert beskrivelse i egne emnebeskrivelser, som inneholder læringsutbytte, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler.  

Fordeling av emner i henhold til kravene i Rammeplan for ingeniørutdanning:

Innhold fordelt på studieår  

Første studieår:  

Alle ingeniørutdanningene ved HiG

Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder : Gjennom forelesninger, øvinger og et gjennomløpende prosjekt skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i ’ingeniørkunsten’ og kunne arbeide metodisk for å komme frem til resultater.

Begge studieretningene

Materiallære og Produksjonsmetoder er typiske ingeniøremner som gir kunnskaper for valg av materialer og fremstilling av produkter.
 Matematikk 1 og Matematikk 2 gir et grunnlag for anvendelse i ingeniørfagene.

ID

 Mekanikk  gir kunnskap og ferdigheter i beregning av krefter og påkjenninger i konstruksjoner

LM

Statistikk og økonomi gir basiskunnskaper som anvendes i styring og optimalisering av prosesser
 

Andre studieår:  
 Begge studieretningene
  Dataassistert design gir kunnskaper og ferdigheter i modellering av maskiner og utstyr i 3D med bruk av SolidWorks. Programmet deles ut gratis til studentene.
 Ingeniørfaglig systememne  gir kunnskaper og ferdigheter i kvalitetsledelse og vitenskapelige metoder.
 Fysikk/Kjemi gir innføring i beregning av bevegelser, svingninger, væskemekanikk og varmeoverføring  samt grunnlag i kjemi
 ID
  Styrkeberegning bygger på Mekanikk og Materiallære, faget gir kunnskaper og ferdigheter i å dimensjonere maskindeler.
 Elementmetoden gir kunnskaper og ferdigheter i anvendelse av avansert programvare (ANSYS) for å beregne og dimensjonere maskindeler.
 LM
  Teknologiledelse  gir kunnskaper innen styring og drift av produksjonssystemer.
 Læring I Bedrift (LIB) øver opp ferdigheter ved at studentene kan tilbys en praksisperiode hvor de bruker sine kunnskaper på prosjekter i en bedrift over tid og samtidig lærer hvordan en bedrift fungerer.

Tredje Studieår:

Begge studieretningene har valgfrie emner i høstsemesteret (ett emne kan evt. tas i vårsemesteret).  Forslag til emner er satt opp i tabellen. Det er mulig å velge fag som bidrar til faglig spesialisering i dybde eller i bredde. 

ID

Design av dynamisk påkjente konstruksjoner gir kunnskaper og ferdigheter  i utmatting av konstruksjoner.

LM

Statistisk prosesstyring er et viktig verktøy for å kartlegge og styre prosesser.

Bacheloroppgave 20  : Dette er en større avsluttende oppgave som gjøres i samarbeid med bedrifter og virksomheter. Oppgaven tar utgangspunkt i realistiske problemstillinger. Studentene  jobber i grupper og bruker kunnskap og ferdigheter fra flere fagområder i studiet.

Næringsrelaterte oppgaver  

Høgskolen i Gjøvik ligger i en region med et større antall vareproduserende og høyteknologiske virksomheter som Kongsberg Automotive, Benteler Aluminium Systems Norway, Sintef  Manufacturing Raufoss, NCE Raufoss osv. Disse bedriftene  er i front på utvikling innen materialteknologi og avansert produksjonsteknologi. Det er etablert nettverk mellom skolen lokale  virksomheter. Studentene vil derfor kunne tilbys oppgaver hvor de løser aktuelle, næringsrelaterte  ingeniøroppgaver.

Laboratoriearbeid/praksis

Studenten skal kunne omsette teoretiske kunnskaper til praksis. En viktig arena er bedifter og virsomheter i regionen som åpner for ekskursjoner, relevante oppgaver og veiledning.  HiG har også egne laboratorier som brukes til oppgaver innen måleteknikk, materialtesting, bearbeiding, innovasjon osv.

Mastergradsstudier  

Studentene fra begge studieretningene  er kvalifisert for opptak til planlagt Mastergrad-studium innen Lean Manufacturing ved HiG  (2012) og for eksempel innen teknologi ved NTNU. Merk at Matematikk 3 kan kreves.

Gjennomføring av studiet  

Studiet krever stor grad av tilstedeværelse, studentene tilbys også god oppfølging gjennom veiledning fra faglærer og læringsassistenter. Videre vil innleveringer og obligatoriske oppgaver kommenteres og evt. karaktersettes. Jevn arbeid gjennom studieåret viser seg å gi en bedre progresjon i læring enn lesing foran en avsluttende eksamen.
 Det kan lages individuelle studieplaner som tilpasses studentens tidligere kompetanse. 

Studiekvalitet

Studiekvalitet bygger på følgende pilarer:

• Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
• Kvalitetssystem og involvering av studentene
• Aktivt samspill med partnere i industri og næringsliv ved utvikling av studiet
• Forskningsbasert undervisning

Forskningsbasert undervisning

Gjennom undervisning og praksis vil studentene få innsikt innen teknologiutvikling.
 Studentene blir introdusert for metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre laboratoriearbeid og enkle FoU-arbeider. Allerede fra 1. studieår skrives det rapporter hvor det legges vekt på at studentene viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god systematikk, bruk av litteratur og referanser. I siste studieår skal studentene gjennomføre en Bacheloroppgave der alle elementer inngår.

Tekniske forutsetninger

Studenten må ha tilgang til datamaskin med nettilgang. Hig tilbyr maskiner på PC-lab. De fleste innleveringer/rapporter skal leveres til digital læringsplattform i spesifisert format.