Bachelor i ingeniørfag - maskin, fleksibel - BIMAS-F

Innledning

Høgskolen i Gjøvik har fått dispensasjon fra Kunnskapsdepartementet til å starte opp bachelor i ingeniørfag etter ny forskrift om rammeplan fra august 2011. Imidlertid er ikke de nasjonale retningslinjene for ingeniørfag ventet før i slutten av mai, så det tas forbehold om mindre endringer i fagplaner og emnebeskrivelser som en følge av dette.

Studiet er tilpasset behov i små og mellomstore bedrifter hvor ingeniøren kan ha ansvaret for hele prosessen fra idé til ferdig produkt. Det krever kunnskaper og ferdigheter i valg av riktige materialer, utforming av produktet, beregning av styrke, tilrettelegging for produksjon og produksjonsledelse.

Studiet kvalifiserer for opptak til Masterstudium i Sustainable Manufacturing  ved HiG.

Studiets varighet, omfang og nivå

• Studiet er et deltidsstudium på bachelornivå (syklus 1) med normert studietid 4 år. Dette innebærer en studieprogresjon på 75 % i forhold til en heltidsstudent.
• Studieprogrammet gir totalt 180 studiepoeng i høgskole- og universitetssystemet, noe som tilsvarer tre års heltidsstudier.
• Studiet fører til graden ”Bachelor ingeniørfag- maskin, industriell design”, og følger Ny rammeplan for ingeniørutdanning av 2011 hvor nivå , læringsutbytte, struktur og innhold er beskrevet.

Forventet læringsutbytte

Studiet tilfredsstiller kravene som er fastsatt i ’Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning’ (NKR tilpasset ingeniørutdanningen). Her er satt konkrete krav til læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
 Studenten forventes derfor å ha oppnådd følgende etter endt studium:
 

Kunnskaper

• Bred kunnskap som gir et helhetlig bilde  av  ingeniørfaget med fordypning innen konstruksjon.
• Grunnleggende kunnskaper i realfag og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan brukes i styrkeberegninger, avanserte elementberegninger, dynamiske konstruksjoner, statistikk og økonomikalkyler..
• Kunnskaper om teknologihistorie  og –utvikling, rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
• Kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) samt metoder og arbeidsmåter innen eget område.
• Kunne oppdatere sin kunnskap gjennom infoinnhenting, kontakter og praksis.

Ferdigheter

• Kunne anvende kunnskaper  og FoU-resultater for å løse teoretiske, tekniske og praktiske oppgaver.
• Ha digital kompetanse, kunne gjennomføre laboratoriearbeid og kunne bruke metoder og verktøy for målrettet og innovativt arbeid.
• Kunne identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter og arbeidsoppgaver
• Kunne finne, vurdere og henvise til  fagstoff og fremstille dette slik at problemstillinger belyses.
• Bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap, utvikling av bærekraftige produkter

Generell kompetanse

• Innsikt i miljø-, helse- og samfunnsmessige konsekvenser av produkter og løsninger innen sitt fagområde.  Kunne sette disse inn i et etikk- og livsløpsperspektiv.
• Formidle sin kunnskap skriftlig og muntlig  (på norsk og engelsk)til ulike målgrupper. Kunne bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser
• Kunne reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og tverrfaglige grupper
• Kunne bidra i faglige diskusjoner innen eget område og kunne dele sine kunskaper og erfaringer med andre.

Internasjonalisering

Studentene kan tilbys heltidsstudier i utlandet i 7. semester, det er også mulig med forlengelse til og med 8. semester etter avtale (Bacheloroppgave).
 Fagseksjonen har avtaler med flere studiesteder:

• Coventry University, UK
• CERN Student Programmes, Geneve, Sveits
• South Dakota School of Mines and Technology, Rapid City,USA
• FhS Fachhochschule Schmalkalden, Tyskland
• University of Wollongong, Australia

Målgruppe

Studiet retter seg primært mot kandidater som vil skaffe seg ingeniørutdanning uten å måtte flytte til et studiested. Det er en fordel med bakgrunn og yrkeserfaring innen maskinteknologi.

Studiet vil stille krav til selvstendighet og mulighet til å avsette tilstrekkelig tid til gjennomføring.

Opptakskrav og rangering

I henhold til generelle opptakskrav for ingeniørutdanning kan følgende tas opp:

• Søkere med generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1
• Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk
• Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998–1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Alle emnene har en detaljert beskrivelse i egne emnebeskrivelser, som inneholder læringsutbytte, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler. 

Fordeling av emner i henhold til kravene i Rammeplan for ingeniørutdanning:

Innhold fordelt på studieår  
 Første studieår:  
 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder : Gjennom innføringer, øvinger og et gjennomløpende prosjekt skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i ’ingeniørkunsten’ og kunne arbeide metodisk for å komme frem til resultater.
 Realfagene Matematikk 1 og Matematikk 2  gir et grunnlag for anvendelse i ingeniørfagene.
 Mekanikk  gir kunnskap og ferdigheter i beregning av krefter og påkjenninger i konstruksjoner
 
 Andre studieår:  
 Materiallære gir kunnskaper for valg av materialer
 Realfaget Fysikk/Kjemi gir basiskunnskaper for senere emner innen styrkeberegning.
 Statistikk / økonomi  gir basiskunnskaper som anvendes i styring og optimalisering av prosesser
 Produksjonsmetoder  gir kunnskaper i fremstilling av produkter.

Tredje Studieår:
 Dataassistert design gir kunnskaper og ferdigheter i modellering av maskiner og utstyr i 3D med bruk av SolidWorks. Programmet deles ut gratis til studentene.
 Styrkeberegning bygger på Mekanikk og Materiallære, faget gir kunnskaper og ferdigheter i å dimensjonere maskindeler.
 Elementmetoden gir kunnskaper og ferdigheter i anvendelse av avansert programvare (ANSYS) for å beregne og dimensjonere maskindeler.
 Ingeniørfaglig systememne  gir kunnskaper og ferdigheter i kvalitetsledelse og vitenskapelige metoder.
 Det er ett valgbart emne i høstsemesteret (kan også tas i vårsemester), anbefalt emne er Teknologiledelse. 
 
 Fjerde Studieår
  Det er to valgbare emner i høstsemesteret (et emne kan evt. tas i vårsemester).  Det er da mulig enten å fordype seg innen et område eller å gå i bredden (eks. ledelse og økonomiemner).
 Design av dynamisk påkjente konstruksjoner gir kunnskaper og ferdigheter  i utmatting av konstruksjoner.
 Bacheloroppgave 20  : Dette er en større avsluttende oppgave som  gjøres i samarbeid med bedrifter og virksomheter. Oppgaven tar utgangspunkt i realistiske problemstillinger fra næringslivet. Studentene  kan jobbe i grupper og bruke kunnskap og ferdigheter fra flere fagområder i studiet.

 Samarbeid med næringslivet
 Hig har et nært samarbeid med et stort antall bedrifter i regionen. Dette gjør at oppgaver og prosjekter gjennom studiet er forankret i aktuelle problemstillinger fra næringslivet. Dette gjelder også innholdet i studiet som gjenspeiler aktuelle behov.

Mastergradsstudier  
 Studentene er kvalifisert for opptak til planlagt Mastergrad-studium innen Sustainable Manufacturing ved HiG  (2012) . Dette studiet går bare på Campus.
 
 Nettbasert studium, praktisk tilrettelegging  
 Desentralisert og fleksibel utdanning innebærer at høgskolen tilrettelegger for lokale fysiske læringsarenaer og et nettbasert læringsmiljø. Dette medfører at studentene velger et geografisk tilknytningspunkt hvor man kan møtes for å motta forelesninger, studere sammen med andre og gjennomføre eksamen.

Studentene må også regne med å delta på obligatoriske samlinger på Gjøvik for å gjennomføre ulike laboratoriearbeider. Omfanget vil variere med faglig fordypning og tidspunkt i studieløpet. Se oversikt over samlinger på http://www.hig.no/studietilbud/teknologi/bachelor/fleksibel

Videre vil studiet organiseres gjennom egen læringsplattform, hvor forelesninger, oppgaver og annet lærestoff er tilgjengelig. Alle obligatoriske arbeider skal leveres gjennom læringsplattformen.

Studiet er dermed organisert slik at studenter skal kunne gjennomføre dette uavhengig av geografisk tilknytning og dels uavhengig av tidsmessig gjennomføring. Dette innebærer en studentrolle som skiller seg vesentlig fra den ordinære heltidsstudenten, hvor forelesninger og veiledning skjer i fysisk nært samspill mellom lærer og student.

En nettstudent vil oppleve langt større krav til å ta ansvar for egen progresjon og initiativ for å avklare faglige og administrative forhold.

Tekniske forutsetninger

Et nettstudium forutsetter at studenten har nødvendig utstyr og programvare for å kunne arbeide og kommunisere ved bruk av internett. For dette studiet stilles følgende minimumskrav:

•  Laptop: Tilgang til bærbar PC med 4Gb minne og dedikert grafikkort med 1 Gb minne, muligheter for lydavspilling og Web-kamera. Nettilkobling med anbefalt minimum båndbredde. Merk at for teknisk programvare brukes fortrinnsvis Windows 7. Windows XP er faset ut, og Windows Vista anbefales ikke. Teknisk programvare finnes ofte ikke i Mac-versjon.
• Programvare: Microsoft Office trenges (kloner vil ikke alltid fungere). Diverse avspillingsprogrammer kan lastes gratis ned fra internett (for eksempel Flash, Acrobat Reader etc). Ulike fagprogrammer vil kunne medføre kostnader, se mer detaljert i emnebeskrivelsene.  Flere Microsoft-produkter kan lastes ned gratis (ikke Office), det samme gjeldet SolidWorks DAK-program.