Bachelor i ergoterapi - BERG

Innledning

Samfunnet vårt er i stadig utvikling og endring. Dette påvirker samfunnets borgere og deres muligheter til å inkluderes og delta i samfunnet. Det påvirker også individets mulighet til å mestre aktiviteter i livets ulike situasjoner og arenaer.

I Norge har vi sett store samfunnsendringer de siste årene, der spesielt forekomsten av livsstilssykdommer øker. De største helseutfordringene i velferdssamfunnet i dag er: muskel- og skjelettlidelser, psykisk helse og rusproblematikk, migrasjonshelse, livsstilssykdommer (KOLS, fedme, type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer), nevrologiske sykdommer og skader, samt kreft. Disse helseutfordringene kan vanskeliggjøre enkeltmenneskets funksjon i hverdagen.

Formålet med ergoterapiutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å arbeide med å fremme befolkningens helse- og livskvalitet. Ergoterapeuter er kreative problemløsere som arbeider for å gjenoppbygge tapt aktivitet etter sykdom eller skade, og for å fremme tilpasning til ny livssituasjon. Dette kan skje gjennom å trene opp skadede kroppsfunksjoner, benytte tekniske løsninger for å kompensere for et bortfall, eller lære nye måter å utføre en aktivitet på.

Kjernen i ergoterapi er menneskers delaktighet og aktivitet i lek, arbeid og egenomsorg. Som ergoterapeut skal du bidra til menneskers deltagelse og inkludering i hverdagslivet. Tverrfaglig samarbeid med andre yrkesprofesjoner innen helse og teknologi er derfor viktig for å oppnå utviklingen av menneskets mestring, tilrettelegging av aktiviteter og endring av omgivelser.

Ergoterapiutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik (HiG) fokuserer spesielt på fagområdene velferdsteknologi og universell utforming.

Velferdsteknologi er teknologi som kan bidra till økt trygghet, sikkerhet, aktivitet og delaktighet i samfunnet. Velferdsteknologi kan styrke eldre personer og personer med funksjonsnedsettelse til et mer selvstendig liv. Velferdsteknologi kan være til støtte for pårørende og bidra til bedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet både for brukere og personale innen helse og omsorgstjenesten. Velferdsteknologi kan også støtte hjemmeboende, forebygge og komplettere omsorgsbehov og være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Universell utforming innebærer å utforme produkter, miljøer, program og tjenester slik at de i størst mulig utstrekning kan anvendes av alle mennesker. Universell utforming respekterer mangfoldighet blant mennesker, og står for inkludering av alle i alle livets faser og gjøremål. Universell utforming handler om å skape et mer inkluderende samfunn. Det skal ikke være spesialtilpassing til enkeltpersoner eller grupper, men løsninger som sikrer god tilgjengelighet og er gode for alle.

Teknologi i helse- og velferdstjenester kan være:

Trygghets- og sikkerhetsteknologi ;kan være bærbar alarm som medvirker til at den enkelte alltid kan få kontakt eller hjelp fra kommunens helsetjeneste uansett hvor man befinner seg.

Kompensasjons- og velværeteknologi ; kan være enhet som kobles til TV i hjemmet og gjør det mulig for mennesket å kommunisere med kommunens helsetjeneste eller med pårørende. Å få kontakt via både bilde og lyd medfører en opplevelse av økt nærhet og trygghet.

Teknologi for sosial kontakt blir spesielt viktig når de ulike medlemmene i en familie ikke lenger bor på samme sted. Yngre generasjoner flytter, mens de eldre blir igjen på stedet. Dette krever tekniske applikasjoner som f.eks. mobiltelefoni og alle de muligheter som denne typen teknologi tilbyr.

Teknologi for behandling og pleie ; det finns i dag mange eksempler på programvare og produkter som tilbyr effektiv og sikker behandling og omsorg, for eksempel medisindosett, insulinpumper, epilepsiapplikasjon m.fl.

Det er viktig at teknologien må tilpasses den enkelte persons behov, og at det enkelte mennesket forstår og trener på bruken av de teknologiske produktene. Ergoterapeuter bidrar til at det arbeides etisk og faglig forsvarlig ved bruk av velferdsteknologi.

Ergoterapeuten har et ansvar for å bidra til det enkelte individs helse og livskvalitet, men også til at samfunnet utvikles på en måte som innebærer at produkter, miljøer og tjenester utvikles slik at de i størst mulig grad kan brukes av alle mennesker. For å oppnå dette kreves kreative holdninger, og en interesse og et engasjement for å finne nye og innovative løsninger. Ergoterapeuter arbeider med ergoterapiens syv fagområder (spesialkompetanse): allmennhelse, arbeidshelse, barns helse, eldres helse, folkehelse, psykisk helse og somatisk helse.

Autoriserte ergoterapeuter arbeider i hovedsak innen helse- og sosialtjenesten. I kommunebaserte helsetjenester, i rehabiliteringsinstitusjoner, i somatiske og psykiatriske sykehus, innen psykisk helsevern, NAV, skoler, bedriftshelsetjenester eller som rådgivere i kommuner eller private bedrifter. Ergoterapeuter arbeider også med universell utforming og produktutvikling. Innen alle disse områdene kreves en innovativ tilnærming, og ergoterapeuten er spesielt godt egnet til å lede endrings- og forbedringsprosjekt gjennom sitt helhetssyn på mennesket og sin rolle som problemløser.  Samhandlingsreformen og etterfølgende NOU 11:2011 (Innovasjon i Omsorg) legger klare føringer på at ergoterapikompetansen må styrkes, spesielt i kommunehelsetjenesten. Ergoterapi er et internasjonalt yrke, og ergoterapeuter arbeider over hele verden.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er en heltids grunnutdanning i ergoterapi med normert studietid 3 år. Fullført studium gir 180 studiepoeng. Utdanningen fører frem til graden Bachelor i ergoterapi, og gir grunnlag for å søke om autorisasjon som ergoterapeut i henhold til Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) med tilhørende forskrifter av 1. januar 2001. Studiet tilbys som en heltidsutdanning.

Fagplanen er hjemlet i Rammeplan for ergoterapeututdanning av 1. desember 2005, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Forventet læringsutbytte

Det forventes at studentene etter fullført utdanning har tilegnet seg følgende kompetanse:

Kunnskaper

• Kjenner til globale helse- og miljøutfordringer i et samfunn i endring og har kunnskap om forvaltnings- og samfunnsplanlegging
• Har bred kunnskap om sentrale faglige temaer, lovverk, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor ergoterapi med spesiell fokus på velferdsteknologi og universell utforming
• Er fortrolig med forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ergoterapifaget og nyttiggjør seg disse i sitt arbeid
• Kan identifisere behov på så vel individnivå som samfunnsnivå som har betydelse for helseutviklingen til individet og samfunnet
• Anvender oppdatert faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffer begrunnede valg
• Kjenner ergoterapeutenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet 

Ferdigheter

• Utfører ergoterapi som bidrar til å fremme helse, muliggjøre aktivitet gjennom tilrettelegging for mestring av hverdagsaktiviteter. Dette gjelder helsefremmende, forbyggende, behandlende, rehabiliterende, habiliterende og vedlikeholdende arbeid.
• Behersker relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer og bruker disse på en etisk forsvarlig måte. Benytter intervensjoner som trening, tilrettelegging, veiledning og koordinering
• Anvender aktivitetsanalyser, virksomhetsanalyser og funksjonsvurderinger med fokus på aktivitetsutføring og samspill mellom aktivitet, person og omgivelser.
• Resonnerer profesjonelt, samhandler med enkeltindivider og samarbeider tverrfaglig.
• Initierer og leder prosjekter som har til hensikt å utvikle ergoterapiens kjerneverdier
• Nyttiggjør seg de muligheter velferdsteknologi gir med utgangspunkt i det enkelte menneskets behov
• Arbeider kunnskapsbasert og innovativt, og utvikler kompetanse
• Behersker å lede relevante prosjekter innen ergoterapi
• Gjennomfører innovasjonsprosjekt innenfor ergoterapifaget

Generell kompetanse

• Viser et holistisk syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter i all sin praksis
• Har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og viser god etikk i alle sine skriftlige og muntlige beskrivelser og vurderinger som angår enkeltindivider
• Planlegger og gjennomfører varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• Formidler sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• Utveksler synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidrar til utvikling av god praksis
• Reflekterer over egne faglig utøvelse og justerer denne under veiledning
• Dokumenterer og evaluerer eget arbeid

Internasjonalisering

Ergoterapi er en internasjonal profesjon og fagplanen er i samsvar med kravene fra Word Federation of Occupational Therapists (WFOT).

En stor andel av lærebøkene i ergoterapiutdanningen er engelskspråklige. Det benyttes også internasjonale publikasjoner i utdanningen. Uttrykket Think globally – act locally er sentralt for ergoterapifaget. Det fokuseres i utdanningen på at studentene skal ha forståelse for ergoterapi som et internasjonalt yrke, og en grunnleggende oversikt over helseutfordringene i verden. Det fokuseres blant annet på migrasjonshelse.

Det legges til rette for at studentene kan en del av sin utdanning i utlandet, og det åpnes også for innreisende studenter fra våre samarbeidspartnere i samme periode (5. semester). Ved engelsktalende innreisende studenter vil det aktuelle emnet i sin helhet foregå på engelsk når dette er aktuelt. For utreisende studenter kreves at man har bestått alle eksamener og interne prøver i studiet.

Målgruppe

Ergoterapiutdanningen passer for de  som ønsker å delta og være kreative problemløsere for å hjelpe mennesker med nedsatt funksjonsevne til et rikt og aktivt liv. Studenten får et helhetlig syn på mennesket og forståelse for betydningen av samspillet mellom person, miljø  og deltakelse. Hvis du ønsker å arbeide med å motivere, finne løsninger og ha et inspirerende arbeid, er ergoterapeututdanningen veien dit!
Utdanningen er egnet for studenter som er interessert i å bruke teknologi for å hjelpe mennesker å oppnå uavhengighet og / eller økt sikkerhet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Den passer for de som er interessert i helse og aktivitet, og å dra nytte av det gode i mennesker. Med utdanningen kan du velge mange interessante yrker i poliklinisk behandling, legevakt, eldreomsorg, habilitering, omsorg for mennesker med utviklingshemming, yrkesrettet attføring, osv. Ergoterapi er et svært internasjonalt yrke.
Ergoterapiutdanningen passer for dem som ønsker å jobbe med å trene den enkelte til å gjenvinne evner helt eller delvis, eller å gi råd og bistand i å tilpasse hjemmet, på skolen eller arbeidsplassen.

Studiet kvalifiserer til opptak på ulike videreutdanninger innen ergoterapi, og en rekke ulike masterstudier. Eksempler på dette er master i gerontologi, helsefremmende lokalsamfunnsarbeid, helsefag, folkehelsevitenskap, rehabilitering, helseledelse eller tilsvarende. Ergoterapi er et internasjonalt fagområde og masterutdanning finnes dermed også i mange andre land.

Opptakskrav og rangering

Bestått generell studiekompetanse eller på bakgrunn av realkompetansevurdering. Søkere med realkompetanse vil bli rangert etter en helhetlig faglig vurdering. Her gjelder egne kriterier.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Hvert semester består av 30 studiepoeng. Utdanningen er delt inn i 12 teoretiske emner og 5 praksisperioder.

Rammeplanen er styrende for studiets innhold. Studentene skal etter 3 – årig løp ha gjennomført 180 studiepoeng fordelt på fire hovedområder. Dette er inkludert praksisstudier som har et omfang på 45 studiepoeng og ferdighetstrening (som foregår inne på skolen), som har et omfang på 30 studiepoeng (jamfør Rammeplanen):

Utdanningens emneinndeling presenteres i en tabell i slutten av dokumentet.

1. studieår Samfunnet og individet

Første studieår består av fem teoretiske emner og en praksisperiode.  Aktuelle temaer for 1. studieår er: ergoterapiens historie, ergoterapeutens rolle i et internasjonalt og nasjonalt samfunnsperspektiv og individperspektiv, basiskunnskap i anatomi og fysiologi, psykologi, aktivitetsbalanse, aktivitetsanalyse, velferdsteknologi, universell utforming, 3 – timers kreativitetskurs rettet mot innovativt arbeid. Studentene er i en kort observasjonspraksis første semester for å gi studentene et innblikk i ergoterapeuters yrkesfunksjon tidlig i studiet, og en lengre praksisperiode med ferdighetstrening i 2. semester.

2. studieår Individet i et funksjonsperspektiv

2. studieår består av fire teoretiske emner og to praksisperioder. Aktuelle temaer er rehabilitering og habilitering, psykiatrisk og somatisk sykdomslære med spesiell fokus på nevrologi, geriatri, reumatologi og ortopedi, prosjektledelse, vitenskapsteori og forskningsmetode, . Studentene jobber tverrfaglig med innovasjon i 3. semester når de deltar i idèlab 24.

3. studieår Helse

3. studieår består av tre teoretiske emner og to praksisperioder. I dette studieåret arbeides det med fordypning i ergoterapifaget med spesiell fokus på velferdsteknologi og universell utforming. Aktuelle temaer er også somatisk helse og folkehelse allmenhelse, arbeidshelse, psykisk helse og barns helse. Bacheloroppgaven er på 20 studiepoeng. Praksisperioden i 6. semester er en fordypningspraksis som forbereder studentene til bachelorpresentasjon og yrkeslivet.

Hvert studieår er på ca. 40 uker og det er forventet en arbeidsinnsats på totalt 40 timer per uke inkludert timeplanlagt undervisning, selvstudie og praksis.

Både teori- og praksisstudiene er organisert etter hovedfokusene i studieårene. Læringsutbytte i studiet er bygget opp slik at delemner fra de ulike hovedemner bygger direkte på hverandre gjennom studiet. Dette synliggjøres ved at det stilles krav om at enkeltemner (teori og veiledet praksis) må være bestått før studenten kan komme videre i studiet (beskrevet i emnebeskrivelser). Hensikten med veksling mellom teoretiske og praktiske studier er integrering av kunnskap fra ulike kilder.

Praksis og ferdighetstrening

Det er 45 studiepoeng praksis i løpet av utdanningen, og 30 studiepoeng ferdighetstrening.  Ved ergoterapiutdanningen ved HiG har vi lagt opp til 5 praksisperioder. I tillegg til disse vil studentene være i en ukes observasjonspraksis i 1. semester for å bli kjent med ergoterapeuters yrkesfunksjon.

Praksis gjennomføres i og utenfor institusjon i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er utarbeidet en praksisplan som blant annet beskriver læringsutbytte for de ulike praksisperiodene, progresjonskrav og praktisk informasjon. For å møte samfunnets behov for ergoterapeuter er første og siste praksisperiode i stor grad lagt til kommunehelsetjenesten.

Praksisperiodene inkluderer erfaring med:

• Ulike aktivitetsmuligheter og aktivitetsproblem
• Mennesker i ulike aldersgrupper
• Enkeltpersoner, utsatte grupper og befolkning generelt
• Arbeid i forhold til person, aktivitet og omgivelser(hovedfokus på universell utforming)
• Mennesker som har hatt funksjonshemming/sykdom over lang og kort tid
• Mennesker med problemer knyttet til somatisk og mental helse(spesielt fokus på velferdsteknologi)
• Arbeid i og utenfor institusjon
• Drøfting av praksiserfaringer i relasjon til teorigrunnlaget
• Planlegging av og refleksjon i forhold til praksis

(Rammeplanen for ergoterapeututdanning, 2005)

I praksisperiodene blir studentene hovedsakelig veiledet av ergoterapeut på praksisstedet og utdanningens lærere.  Alle studenter må påregne reising og ekstra hybel i flere av praksisperiodene. Høgskolen bidrar til dekning av ekstra hybelutgifter og reise i praksis.  

Praksis 1

10 studiepoeng. Dette emnet består av 5 studiepoeng ferdighetstrening inne på skolen og 5 studiepoeng praksis ute i kommunehelsetjenesten. Hovedfokus for praksisperioden er profesjonelle møter mellom mennesker, universell utforming, individtilpassede aktiviteter, aktivitetsbalanse og aktivitetsanalyse.

Praksis 2

10 studiepoeng veiledet praksis i ergoterapifaglig arbeid rettet mot mennesker med utfordringer innen områdene nevrologi, ortopedi, reumatologi og geriatri. I løpet av denne praksisperioden skal studentene følge et pasientforløp, og opparbeide seg kompetanse i det teamarbeidet som er nødvendig for å ivareta individets behov. Tverrprofesjonell samarbeidslæring er sentralt i perioden.

Praksis 3

10 studiepoeng veiledet praksis med hovedvekt på folkehelse og livsstilssykdommer. Praksisplasser der studentene møter mennesker med utfordringer relatert til KOLS, diabetes, fedme og allergi vil være spesielt aktuelle. Studentene arbeider helsefremmende (health promotion) på flere av disse områdene. Migrasjon og helse som tema inngår også i praksisperioden.

Praksis 4

10 studiepoeng veiledet praksis med spesiell fordypning i universell utforming og velferdsteknologi. I denne praksisperioden vil studentene være utplassert innen ulike praksisområder, men vil fokusere på tjenestens arbeid med universell utforming og hvordan praksisstedet nyttiggjør seg velferdsteknologi som redskap. De vil i denne perioden arbeide innovativt med velferdsteknologiske muligheter i praksis gjennom et forbedringsprosjekt.

Praksis 5

10 studiepoeng veiledet praksis i ergoterapifaget. Denne praksisen vil gå parallelt med arbeidet med bacheloroppgaven. Praksisperioden vil inneholde en fordypning i ergoterapiarbeid. Det åpnes for at studentene kan ønske seg praksis innen et emneområde de har spesiell interesse for. Deler av praksisperioden vil sette fokus på praktiske presentasjon av kunnskap. Her vil studentene arbeide med relevant presentasjonsteknikk. Dette vil blant annet inkludere å forberede posterframlegg av bacheloroppgaven.

Pedagogiske metoder

I tråd med utdanningens overordnede mål om å utdanne ansvarsbevisste, handlekraftige og reflekterte ergoterapeuter, vektlegges studentenes egenaktivitet. Studiet anvender derfor problembasert læring (PBL) som hovedarbeidsform. PBL kjennetegnes ved at studentene lærer faget mens de arbeider med virkelighetsnære oppgaver i grupper. Lærerne fungerer som veiledere og ressurspersoner/støttepersoner som understøtter studentenes egen læring. Det forventes at studentene viser ansvar for egen personlig og faglig utvikling. Dette innebærer aktiv studiedeltakelse gjennom hele studieforløpet med drøfting underveis av både faglige og pedagogiske sider ved studiet. Studenten skal gjennom utdanningen bli bevisst på at kompetanse er et produkt av tilegnet kunnskap, egen erfaring, organisering og gjennomføring av arbeidet, rolleoppfatning og holdninger. Ergoterapifaget bygger på forskningsbasert kunnskap, profesjonell erfaring og kunnskap fra brukeren selv. 

Arbeidsformer som benyttes:

Gruppearbeid . Ved ergoterapiutdanningen vil studentene bli organisert i basisgrupper fra oppstart av studiet. Alle grupper får veiledning. Gruppene jobber både med veileder tilstede i gruppen og med veileder tilgjengelig ved behov. Basisgruppene er formelle samarbeidsgrupper som møtes regelmessig og holder sammen over tid. Basisgruppene er viktig arena for studentenes læring.  Arbeidet i basisgruppene resulterer i skriftlige oppgaver, postere, seminarer, dialog og/eller diskusjon omkring faglige problemstillinger. Studentene skal i basisgruppene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjennom bearbeiding og utvikling blir deres egen kunnskapsbasis og handlingsgrunnlag.

Forelesninger gir oversikt og innsikt i problemstillinger for eget studiearbeid.

Ferdighetstreninger rettet mot den praktiske del av yrkesutøvelsen og utgjør 30 studiepoeng. Dette innebærer av studentene øver på sentrale ferdigheter for yrket. Det dreier seg om utprøving og opptrening i aktiviteter i forbindelse med dagliglivets aktiviteter, kreativ virksomhet, arbeidsteknikker/-operasjoner og bevegelsesaktiviteter. Ferdighetstrening er nødvendig for studentens tilegnelse av fagets grunnleggende ferdigheter og danner grunnlag for studentenes videre dyktiggjøring i disse. Ferdighetstreningen foregår i ulike laboratorier i grupper og i samarbeid med studenter fra andre fagområder innen helse og teknologi. Høgskolen har egne laboratorier for simulering, universell utforming, klinisk arbeid osv.

Selvstudier . Det stilles store krav til studentenes egenaktivitet, og forventes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke, det vil si omlag 40 timer.

Praksis utgjør 45 studiepoeng. Studenten skal ut i praksis i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder. Hensikten er at studenten skal få mulighet til å anvende kunnskap, innarbeide ferdigheter og utvikle holdninger i tråd med studiets målsettinger. Praksisperiodene gjennomføres i kommunene i spesialisthelsetjenesten og andre relevante fagområder.

Seminarer . Det avholdes seminarer der studentene presenterer sine kunnskaper for lærere og medstudenter med påfølgende tilbakemelding og diskusjoner. Etiske holdninger synliggjøres og formes i dialogen og i all språklig aktivitet på utdanningen.

IKT Læringsplattform . HiG har valgt Fronter som læringsplattform og alle studenter vil være brukere av denne.

Informasjon og kildekompetanse . Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder, og bruke disse på riktig måte bl.a ved oppgaveskriving. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse, og basis for livslang læring. I studiet gis innføring i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater – trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider om å gi studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon, og å bruke informasjon på en effektiv og riktig måte. Alt skriftlig arbeid på utdanningen utføres i henhold til universell utforming.  Dette forutsetter både kunnskaper om, og teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse, bearbeiding, strukturering og formidling av informasjon. Det er derfor viktig at studenten oppøver disse ferdighetene.

Eksamen . Eksamen er i tillegg til å være en vurderingsform også en viktig læringsarena. Studentene får her trening i muntlig og skriftlig formulering, og faglig argumentasjon gjennom ulike eksamensformer.

Obligatorisk deltagelse

Det er forventet at studentene deltar på alt undervisningsopplegg i utdanningen. Deler av timeplanfestet arbeid er obligatorisk. Dette er når studentene vanskelig kan tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som inngår i denne undervisningen som selvstudium.

Teori

Ved avslutning av hvert emne må studentene selv kunne dokumentere at de har deltatt i minst 80 % av teoretisk obligatorisk undervisning for å få gå opp til påfølgende eksamen. Ved fravær utover 20 % må studenten kontakte emneansvarlig om hvordan studenten kan ta igjen tapt læring. Studenten har selv ansvar for å ta kontakt snarest mulig med ansvarlig lærer og inngå avtalen.

Praksis

All praksis er obligatorisk og fravær utover 10 % gir ikke bestått praksis. Den læring som forekommer på de respektive praksissteder, er knyttet til selve utøvelsen av ergoterapiyrket og dermed vanskelig å tilegne seg andre steder.

Litteratur

Lærerne vil gi studentene veiledning i valg av litteratur, slik at de gjennom hele studiet utvikler ferdigheter i å vurdere relevant litteratur innen fagområdet. Liste over ressurslitteratur er utarbeidet med tanke på at studenten selv skal kunne velge relevant litteratur til studiet. Denne listen finnes på HiGs hjemmesider. Dette er i tråd med den pedagogiske metoden, der fokus er å fremme at studentene tar ansvar for egen læring, og utvikler en kompetanse de kan nyttiggjøre seg i sin profesjon. Kunnskapsbasert praksis krever at studentene skal tilegne seg kompetanse i å søke etter aktuell litteratur. Studentene vil få opplæring i søk i databaser og bruk av bibliotek.

Skikkethetsvurdering

Ergoterapiutdanningen er underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006, i lov av 1. april 2005 nr. 15 om Universiteter og høgskoler § 4-10 sjette ledd. Alle studenter må levere gyldig politiattest ved oppstart av studiet.

Tekniske forutsetninger

Studentene vil få opplæring i bruk av Fronter. Oppgaver og hjemmeeksamener leveres elektronisk, i pdf-format eller tilsvarende. Plagiatkontroll gjennomføres. Det er en forutsetning at studentene har tilgang til PC med internettilknytning.