Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid -

Innledning

Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid er en utdanning som kvalifiserer for planlegging, ledelse, fagutvikling, evaluering, forskning og handlingsorientert deltagende helsefremmende lokalsamfunnsarbeid. Utdanningsprogrammet er tverrprofesjonelt og flervitenskapelig og har som hovedmål at yrkesutøvere i helse-, sosial- og utdanningssektoren, og andre relevante disipliner oppnår spesialkompetanse innenfor helsefremmende arbeid, omsorg og utvikling i lokalsamfunnet.

Studiet skal gi kunnskap om metoder og verktøy for å gjennomføre endrings- og utviklingsarbeid i ulike settinger. Samarbeid med brukergrupper og lokalbefolkningen for øvrig er en sentral forutsetning for et vellykket folkehelsearbeid. Programmet er preget av både handlingsorientert forskning for å bedre velferdstilbudene, og mer emansipatorisk aksjonsforskning som retter fokus mot grupper som er særlig utsatte for helsesvikt og sosial marginalisering.

Helsefremmende lokalsamfunnsarbeid er ikke en selvstendig vitenskapelig disiplin. Faget er utviklet og utvikles ved at forskere, helse- og sosialarbeidere og andre aktører fra allerede etablerte fag interesserer seg for helsefremmende lokalsamfunnsarbeid. I tillegg har faget koblinger til politikk i bred forstand og til politiske og samfunnsmessige prosesser. Helsefremmende lokalsamfunnsarbeid er en tverrfaglig og emansipatorisk aktivitet, hvor samarbeid mellom forskere, fagpersonell og brukere dyrkes.

Det legges gjennomgående vekt på utvikling av en helse- og sosialfaglig praksis basert på en reflektert forståelse av helsefremmende arbeid på individ-, gruppe- og systemnivå. Strategier for å fremme delaktighet fra frivillige og sosiale nettverk i nærmiljøene blir vektlagt ved gjennomføring og vurdering av prosjektoppgaver og andre studiekrav. Studiet har en stor grad av internasjonal overføringsverdi som en erfaringsbasert og profesjonsorientert mastergrad med fokus på marginaliseringsprosesser i ulike typer lokalsamfunn.

Idégrunnlag og forankring i MHPCC

Prosjekt Samarbeidskommuner handler om lokalsamfunnet som helsefremmende arena og skal ivareta det idégrunnlaget MHPCC bygger på. Dette idégrunnlaget kan oppsummeres i fem punkter.

1. Fremme deltagelse i Iokale settinger.  I studieplanen står det at ”Samarbeid med brukergrupper og lokalbefolkningen for øvrig er en sentral forutsetning for et vellykket folkehelsearbeid”. Det legges gjennomgående vekt på strategier for å fremme deltakelse fra frivillige og sosiale nettverk i nærmiljøene. Med utgangspunkt i dette må forskning og forskningsprofil utvikles ut fra lokalsamfunnets behov og i samarbeid med lokale aktører. Det handler om å gjøre FoU-virksomheten praksisnær gjennom å knytte den opp mot tiltak og virksomhet i lokale settinger og ved å identifisere mønstergyldige tiltak.
2. Frigjørende aksjonsforskning. Frigjørende aksjonsforskning med fokus på utsatte grupper står sentralt i studieplanen: ”Programmet er preget av både handlingsorientert forskning for å bedre velferdstilbudene, og mer emansipatorisk aksjonsforskning som retter fokus mot grupper som er særlig utsatt for helsesvikt og sosial marginalisering.” Frigjørende aksjonsforskning handler blant annet om å sette i gang prosesser og organisere aktiviteter ut fra et nedenfraperspektiv. Vi skal ikke bare forske på for eksempel eldre brukere, innvandrere eller barn fra fattige familier, men forske med dem.  Forskningen knyttet til studiet skal være til nytte for utsatte og sårbare grupper og for de lokalsamfunnene hvor forskningen utføres.
3. Salutogen tenkning og ressursorientering. Et gjennomgående fokus i MHPCC er å ha en positiv vinkling og identifiserer positive kvaliteter ved lokalsamfunn. Et ensidig fokus på problemer og sykdom kan hindre en i å se nye muligheter. På den andre siden må en også kjenne til motkreftene for å se og utnytte de mulighetene som fins. Salutogen tenkning er et generelt kjennetegn ved helsefremmende arbeid, et kjennetegn som innbærer at helsefremmende arbeid representerer en annen måte å tenke på enn det sykdomsforebyggende arbeidet. Sistnevnte er mer problemorientert og setter fokus på sykdom og skade og på hvordan man kan forebygge dette (se for eksempel Antonovsky  1996, Hauge 2003, Mæland 2005).
4. Handlingsorientert og praksisnær forskning. Studieplanen er opptatt av at undervisningen og forskningen knyttet til studiet skal være handlingsorientert og praksisnær. Handlingsorientert vil si å sette kunnskap inn i en praktisk sammenheng eller virksomhet, noe som kan gi opphav til nye spørsmål, innfallsvinkler og perspektiver. Praksisnær vil si at undervisningen bør ta opp konkrete eksempler fra praksis. Det er et ideal å knytte utdanningen tettere opp mot feltet for å kartlegge hvilke erfaringer og dilemmaer ansatte møter i det helsefremmende arbeidet.
5. Kritisk-humanistisk tilnærming. Det understrekes flere steder i studieplanen at MHPCC er et tverrprofesjonelt og flervitenskapelig studium. Samfunnsfaglige og filosofiske perspektiver står sentralt i undervisningen og studiet tar sikte på å gi studentene teoretiske og metodiske redskaper til å vurdere kritisk så vel praksis som forskning på helsefeltet. Studiet har som uttrykt mål å bidra til sosial rettferdighet, deltakelse og likeverd, samt arbeide for å bedre livssituasjonen for utsatte og sårbare grupper (Studieplan 2009-2010). Dette innebærer at studiet må rette et kritisk fokus på sosiale strukturer og prosesser som medfører ulikhet, undertrykkelse eller maktmisbruk.

Hovedmålet med Prosjekt Samarbeidskommuner er å styrke kompetansen i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid og kvalifisere medarbeidere til dette feltet. Dette er tenkt utført ved å bygge opp langsiktige samarbeidsrelasjoner mellom forskere, lærere og studenter ved HiG på den ene siden og viktige aktører og institusjoner i det helsefremmende arbeidet i noen utvalgte lokalsamfunn på den andre. Utfordringen er å skape et utdanningstilbud som ivaretar studentenes kompetansebehov og samtidig tilføre lokalsamfunn forsknings- og utviklingsressurser. Masterstudiet i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid er et deltidsstudium over fire år. Masterstudentene er inndelt i to kull som hver for seg består av ca 20 studenter. Vi ønsker å involvere disse i lokalt forankrede helsefremmende prosjekter. Med basis i den modellen som skisseres, vil det bli utformet en mer detaljert forskningsplan og søknader om finansiering fra andre programmer. Langsiktige samarbeidsrelasjoner med praksisfeltet vil være nyttige på minst tre ulike måter:

• Samarbeid vil bidra til økt kompetanse i lærerstaben og blant studentene om hvordan helsefremmende arbeid drives i norske kommuner. Slik kompetanse er nødvendig for å videreutvikle og synliggjøre forskningsaktiviteten og forskningsmiljøet rundt MHPCC.
• Samarbeid vil bidra til å generere nye forskningsideer og gi et mer helhetlig fokus til forskningen og undervisningen som drives i regi av MHPCC og HiG. I tillegg til masteroppgaven handler to av emneområdene i studiet om henholdsvis planlegging og implementering av lokalt utviklingsarbeid (emne 5 og 6). I dette ligger det en unik mulighet til å gjøre samfunnsnyttig forsknings- og utviklingsarbeid samtidig som studentene bygger opp sin kompetanse.
• Samarbeid vil bidra til kunnskapsutvikling og gi økt kompetanse om helsefremmende arbeid i Samarbeidskommunene og i regionen som helhet. Det vil styrke det faglige grunnlaget for det helsefremmende og forebyggende arbeidet lokalt. Samarbeidet med HiG vil gi folkehelsekoordinatorer, øvrig kommunal forvaltning, utdanningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, politiske partier m.m. mulighet til å lære mer om helsefremmende arbeid. Den kommunale og regionale forvaltningen vil få større oversikt over hva som faktisk gjøres av helsefremmende arbeid i regionen.

Kunnskapssynet som ligger til grunn i utdanningen er ideen om at kunnskap ikke er fast og uforanderlig, men noe som skapes og utvikles kontinuerlig. Lærestoffet (teori og metoder) og erfaring møtes i en prosess mellom student, lokalsamfunn og brukere der målet er erfaringsbasert kunnskapsutvikling hos studenten.  Læring og kunnskapsutviklingen betraktes som en prosess som ikke kan løsrives fra sosial praksis eller den kontekst kunnskapen anvendes i.  Betingelsene for læring er også at den som skal lære deltar aktivt i samspillet med andre gjennom konkrete aktiviteter i det handlingsorienterte helsefremmende lokalsamfunnsarbeidet. Siden læring betraktes som en individuell og kollektiv prosess som involverer hele mennesket, vil resultatet av læringen være både endret kunnskapsforståelse, endret atferd og endrede holdninger.

Studiets erfaringsbaserte og handlingsorienterte karakter skal ivaretas ved at teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og ressursmobiliserende kontekstuell kompetanse vektlegges. Arbeidsformene i studiet skal ivareta mangfold, personlig uttrykksform og faglig forståelse for å fremme den enkelte students yrkes- og samarbeidskompetanse innen helsefremmende lokalsamfunnsarbeid. Studentaktive metoder og kunnskap om voksenpedagogikk vil medføre at det tilrettelegges for en læringsprosess med høy grad av selvstendighet fra studentens side. Opplegget vil veksle mellom samlinger på høgskolen(e) og nettstøttede studentgruppeaktiviteter.

Studiet er et samarbeid mellom Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studieprogrammet utgjør 120 studiepoeng. Studiet organiseres som et emnebasert (7 emner) deltidsstudium over fire år. I henhold til Forskrift om krav til Mastergrad er studieprogrammet klassifisert som mastergrad etter § 5. Begrunnelsen for å tilrettelegge studietilbudet som en erfaringsbasert master (§5), er behovet for og vektleggingen av studentens relevante yrkespraksis som et vesentlig bidrag til kunnskapsdannelsen i løpet av studiet.

Forventet læringsutbytte

Kunnskapsdepartementet fastsatte i 2009 et Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Dette består av kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Rammeverket er videre delt inn i tre sykluser, hvor masternivået er plassert i syklus 2. Med en mastergrad i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid skal studenten etter dette ha oppnådd følgende læringsutbytte. Etter fullført studieprogram skal studenten:

Kunnskaper:

• Ha grundige kunnskaper om hvilken betydning sosial rettferdighet, deltagelse og likeverd har for folkehelsen.
• Ha grundig kunnskap om tverrprofesjonelle og flervitenskapelige perspektiver innen helsefremmende arbeid og omsorg i ulike typer lokalsamfunn.

Ferdigheter:

• Kunne lede og initiere nytenkning i arbeidet med utvikling og fornyelse av det offentlige velferdssystemet.
• Ha handlingskompetanse innen ressursmobiliserende arbeid for å oppnå en bedret livssituasjon for utsatte og sårbare grupper.
• Kunne bidra i nettverksbygging og samarbeid mellom ulike yrkesgrupper.

Generell kompetanse:

• Kunne utføre planleggings- og dokumentasjonsarbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå på en faglig etiske forsvarlig måte.
• Kunne initiere, planlegge og gjennomføre ressursmobiliserende arbeid for å skape bedre folkehelse og offentlig velferd i samarbeid med brukergrupper og lokalbefolkningen.

Internasjonalisering

I forbindelse med prosjektarbeid kan det tilrettelegges for å gjennomføre dette i utlandet, etter individuell vurdering.

Målgruppe

Målgruppen for mastergraden er yrkesutøvere innen helse- og sosial eller andre velferdsyrker, men studiet henvender seg også til andre profesjoner som ønsker å utvikle kompetanse innen feltet helsefremmende arbeid og omsorg i lokalsamfunn. En kandidat med mastergrad innen Helsefremmende lokalsamfunnsarbeid vil oppnå handlingskompetanse til å iverksette helsefremmende prosesser og å lede endrings- og utviklingsarbeid i ulike lokalsamfunn. Studiet gir kompetanse for leder- og fagutviklingsstillinger som har fokus på å mobilisere ressurser og skape fornyelse og endring i lokalsamfunnet.

Opptakskrav og rangering

Det generelle grunnlag for opptak er minimum 3-årig bachelorutdanning innen helse- og sosialfag og velferdsfag, samt to års relevant yrkespraksis. Søkere med annen relevant utdanning på cand.mag/bachelornivå, samt minimum to års relevant yrkeserfaring, kan tas opp etter individuell vurdering.

Søkere rangeres etter konkurransepoeng med utgangspunkt i hovedkarakter innen profesjonsrettet grunnutdanning eller annen høgskole- eller universitetsutdanning, samt praksiserfaring utover minimumskravet på 2 års relevant praksis.

Beregning av konkurransepoeng:
Gjennomsnitts tallkarakterer konverteres til bokstavkarakterer etter følgende skala:

 1.0-2.2 er lik A som gir 5 poeng
 2.3-2.5 er lik B som gir 4 poeng
 2.6-2.7 er lik C som gir 3 poeng
 2.8-3.0 er lik D som gir 2 poeng
 3.1-4.0 er lik E som gir 1 poeng.

Tilleggspoeng for praksis utover minimumskravet gis etter følgende skala:

• Ett års praksis i full stilling gir 0,5 poeng
• Ett års praksis i 50 % stilling gir 0,25 poeng.

 Det gis maksimalt 3 poeng for relevant tilleggspraksis.
 Kravene vil bli justert i henhold til nasjonale krav for opptak til mastergradsstudier.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studieplanen består i alt av 7 emner:

Mastergradsprogrammet er organisert i syv emner. I disse inngår tema og perspektiver med fokus på helsefremmende arbeid, omsorg og livskvalitet for utsatte grupper samt utvikling og fornyelse av det offentlige velferdssystemet. Alle emner bygger på hverandre og er obligatoriske.  Det er obligatorisk frammøte på samlingene. Fravær utover 20 % per emne kan eventuelt kompenseres på annen måte etter avtale med emneansvarlig.

Kunnskap fra ulike fagfelt inngår i den innholdsmessige oppbyggingen. Sentralt er kunnskapstilfang fra folkehelsevitenskap, samfunnsvitenskap, herunder menneske- og miljøstudier, sykepleievitenskap og pedagogikk. Emnene belyses fra globale, nasjonale, regionale og lokale perspektiver. Handlingsorientert og brukerorientert forskning utgjør sentrale deler av utdanningsprogrammets forskningsmetodiske innretning.

Undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer

Studiet gjennomføres med fleksible, nettbaserte metoder kombinert med faste studiesamlinger av tre dagers varighet ca. tre ganger pr. semester. De fleste samlingene vil bli holdt ved den emneansvarlige høgskolen. Fronter brukes som læringsplattform, og det forutsettes at studentene bruker Fronter aktivt mellom samlingene. Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer, inklusive forelesninger, seminarer, prosjektarbeid, individuell- og gruppeveiledning, studentstyrt basisgruppearbeid og kollokvier. Forelesningene presenterer og problematiserer temaer som er knyttet til pensum for de ulike emneområdene og studiets innhold for øvrig. Det vises til den enkelte emnebeskrivelse for detaljer omkring arbeidsformer, vurdering og faglig innhold.

Organisering av læringsaktiviteter 

Arbeidsformer i studiet vil søke å løfte fram og synliggjøre den enkelte students erfaringsbaserte kunnskap gjennom beskrivelse av yrkesmessige problemstillinger. Poenget er å fremme refleksjon på et erfaringsmessig og vitenskapelig grunnlag. Læringsmodellen er interaktiv og søker å ivareta en balanse mellom ressursforelesninger og dialog.

Det legges opp studentstyrte basisgrupper. Basisgruppene er først og fremst studentenes studiegruppe mellom hver samling. Basisgrupper er faste, studentstyrte grupper som består gjennom et eller flere emner. Studentene danner selv basisgruppene etter nærmere veiledning fra emneansvarlig. Det er den enkelte basisgruppen som gjennomfører de gruppebaserte eksamener.

Basisgruppene kan også brukes til:

• gjensidig veiledning og idéutveksling mellom deltagerne
• arbeid med teori med utgangspunkt i egen praksis
• drøfting og bearbeiding av skriftlige oppgaver/prosjekter
• drøfting og bearbeiding av aktuell litteratur

Tekniske forutsetninger

For å kunne følge utdanningen er det en forutsetning at studentene har tilgang til PC med internettilkobling.