Videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse, trinn II, 30 studiepoeng - VNETT2-2

Innledning

Avdeling DPS (distriktspsykiatisk senter) ved Akershus universitetssykehus har siden 2006 arbeidet for å kunne tilby åpne samtaler i nettverksmøter til brukere i opptaksområdet. I 2009 inngikk avdeling DPS et samarbeid med Høgskolen i Gjøvik for å etablere en videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse, trinn I, 30 studiepoeng. Videreutdanningen er organisert som et desentralisert deltidsstudium lokalisert til Lillestrøm. Det legges nå til rette for en påbygging videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse, trinn II, 30 studiepoeng for studenter som har gjennomført trinn I. Studiet sikter mot å gi en fordypning i kunnskapsgrunnlaget og praksisen ved bruk av Åpen dialog i nettverksmøter med fokus på brukermedvirkning, bedret samhandling og helhetlig tenkning.

Å utvikle kompetanse i å ta i bruk Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid er en prosess som tar tid. Dette handler om å endre syn og holdninger på hvordan vi kan møte mennesker, ved at vi åpner opp terapirommet og inviterer inn brukerens sosiale nettverk for å bedre kunne gi støtte og omsorg. Åpen dialog handler også om at hjelpere skal bli dyktige til å lytte til hverandre og å samhandle med hverandre.

I 2010 ble Romeriksprosjektet etablert ved Akershus universitetssykehus som landets største samhandlingsprosjekt. Prosjektet har siden oppstarten arbeidet for å etablere et systematisk og forpliktende samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten.  Målet er å gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser alene eller i kombinasjon med rusproblemer et helhetlig og sammenhengende behandlings- og tjenestetilbud.  I prosjektet arbeides det kontinuerlig med holdninger og å utvikle en behandlingskultur som er i tråd med prosjektets mål. Et ledende prinsipp for dette arbeidet kan uttrykkes gjennom likeverd i alle sammenhenger. Åpen dialog i nettverksmøter tar utgangspunkt i en måte å tenke, å forstå og å handle på hvor respekten og likeverdet i relasjonen er sentral.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er tilrettelagt som et deltidsstudium over 1 år.

Normert studietid er ett år, det vi si en forventet studieinnsats på ca. 20 timer pr. uke. Det anbefales at arbeidsgiver tilrettelegger for dette ved for eksempel en studiedag i måned mellom de obligatoriske samlingene.

Studiet gir formell kompetanse 30 studiepoeng (ECTS) innen høgere utdanning. Studiet er en videreutdanning med tilsvarende opptakskrav.

Det kreves minst 80% tilstedeværelse.

Forventet læringsutbytte

Studiet sikter mot å utvikle selvstendige og reflekterte medarbeidere som er i stand til å hjelpe personer i krise basert på et likeverdig samarbeid med alle de berørte parter. Etter fullført studie skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kandidaten har avansert kunnskap innen følgende temaer:
  • Gjennomføring av åpne samtaler i nettverksmøter
  • Dialogisk praksiser; åpen dialog, foregripende dialoger, ta opp uroen og reflekterende prosesser
  • Relasjonskompetanse og dens betydning for møtet mellom de profesjonelle, brukeren og dens sosiale nettverk
  • Kunne identifisere og analysere prosesser i åpne dialoger i nettverksmøter
  • Språkets og samtalens betydning for samhandling
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen sosialt nettverksarbeid og har kunnskap om fagets vitenskapsteori og metoder
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap og anvende kunnskap på nye områder innen sosialt nettverksarbeid

Ferdigheter

• Kandidaten kan analysere eksisterende teorier og metoder innen sosialt nettverksarbeid og arbeide selvstendig med praktisk problemløsning
• Kandidaten kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• Kandidaten kan finne, kritisk vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• Kandidaten kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset utviklingsprosjekt under veiledning
• Kandidaten har evne til å identifisere og reflektere over utfordrende situasjoner i møte med den kriserammete og hans/hennes sosiale nettverk, og handle i takt med, og med varhet for, de andres situasjon i et tempo som ivaretar deres ønsker og behov

Generell kompetanse

• Kandidaten kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og ta initiativ til faglige og etiske diskusjoner knyttet til sosialt nettverksarbeid
• Kandidaten kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder
• Kandidaten kan formidle selvstendig arbeid både skriftlig, muntlig og gjennom ande relevante uttrykksformer
• Kandidaten kan kommunisere om relevante faglige problemstillinger både med spesialister og allmennheten
• Kandidaten kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser

Målgruppe

Studiet er trinn II av videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse og målgruppen er først og fremst studenter som har gjennomført trinn I. Studiet er tverrfaglig og tilsikter å imøtekomme behovet for kompetanseoppbygging i ledelse av nettverksmøter.

Opptakskrav og rangering

For ordinært opptak til videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse, trinn II kreves minimum:

• Bestått videreutdanning i nettverkmøter og relasjonskompetanse, trinn I

Det forutsettes at studenten skal delta i nettverksmøter i studieperioden. Studiet er basert på at studenten har tilgang til pc og internett.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet gir en fordypning i dialogiske praksiser, nettverks- og relasjonsarbeid som fokuserer på mellommenneskelig samhandling og de mulighetene som ligger i nettverksmøter. Nettverksmøtet er utviklet på bakgrunn av filosofi, sosiologi, nettverksteori, veiledningsteori og psykiatri. Det legges hovedvekt på:

• hvordan nettverksmøter kan brukes som arena for læring, krisehåndtering, behandling og utvikling av brukerens, pårørendes og egen kompetanse
• hvordan nettverksmøter kan bidra til koordinert tverrfaglig samarbeid og videreutvikling av et helhetlig omsorgsnettverk
• hvordan nettverksmøter kan styrke brukerens medvirkning og mobilisere de ressursene som finnes i nettverket
• hvordan nettverksmøteledere kan bidra til at gruppeprosessene som finner sted i nettverksmøter fører til utvikling av gjensidige helsefremmende og mestringsskapende relasjoner.

Formålet med utdanningen er å gjøre studentene i stand til å ta i bruk åpne dialoger i nettverksmøter for å møte ulike problemstillinger i sin hverdag. Det forventes at den enkelte student skal kunne formulere egne læringsmål og ha et aktivt forhold til disse.

Det legges vekt på å kunne tilby studenter gode læringsbetingelser i et læringsmiljø som bygger opp under de intensjonene som studiet er basert på. Det innebærer utstrakt bruk av studentaktive metoder som forutsetter skriftliggjøring av erfaringer, bruk av basisgrupper og andre gruppeformer, at arbeid i grupper utenom timeplanlagte samlinger betraktes som en forutsetning, at lærer/fagansvarlig fungerer som veileder og samtalepartner mer enn som underviser i tradisjonell forstand og at en benytter kvalifiserte og fortrinnsvis eksterne praksisveiledere til basisgruppene. Et nasjonalt nettverk for bruk av åpne samtaler i nettverksmøter er etablert og det er ønskelig at studentene deltar i dette nettverket.

I videreutdanningen for erfarne yrkesutøvere vektlegges ulike kunnskapsformer, og interaksjon mellom ulike typer kunnskap vil stå sentralt i studiet. Studentene bringer med seg kunnskap fra egen faglige yrkesutøvelse og veiledning. Gjennom teoretisk refleksjon over egne erfaringer utvides og nyanseres studentenes kunnskapsbase. Målet er at teori og nye erfaringer skal integreres i den personlige kunnskap hos den enkelte som følge av individuell og kollektiv refleksjon og dialog mellom studenter og lærere.

Undervisningen legger vekt på refleksjon over og utdyping av områder som vurderes som sentrale innenfor hvert emne. Hva som anses som sentralt kommer også til syne gjennom ressurslitteraturen knyttet til hvert emne.

Oppbygging

Studiet er delt inn i to emner, med en indre faglig progresjon og sammenheng. Det er til hvert emne knyttet arbeidskrav som skal være vurdert til godkjent innen gitte tidsfrister. Undervisningen vil foregå på samlinger á 3 dager ca. en gang i måned.

VIU8461 Fordypning i nettverksmøter og relasjonskompetanse (15 studiepoeng)
VIU8461 vil gi studentene en fordypning i de temaer som er av betydning i forhold til gjennomføring av åpne dialoger i nettverksmøter. Sentralt vil være studentens arbeid med å integrere de ulike teoretiske perspektivene i et praktisk anvendelig repertoar.

VIU8471 Åpne dialoger i nettverksmøter (15 studiepoeng)
VIU8471 vil gi studentene en praktisk fordypning i ledelse av åpne dialoger i nettverksmøter. Studenten skal sette seg inn i de teoretiske og praktiske aspektene ved åpne samtaler i nettverksmøter. Sentralt vil være å få erfaring med nettverksmøtet gjennom ledelse av minst to nettverksmøter. Gjennom veiledning på, refleksjon over og evaluering av egen praksis og arbeid med eksamen skal studenten videreutvikle sin evne til å hjelpe andre gjennom bruk av åpne dialoger i nettverksmøter.

Arbeidsmåter

Utvikling av kompetansen innen ledelse av nettverksmøter forutsetter at deltakerne får anledning til å delta i, planlegge og lede slike møter. Utprøving vil skje i aktiviteter studentene imellom, og gjennom studentenes praksis.

Studenten skal kritisk kunne reflektere og analysere egen praksis. Nyanserte refleksjoner over praksis krever at studentene får erfare nye sider av rollen som leder av nettverksmøter, og at de får tilgang til begreper og forståelsesmåter som har forklaringsverdi for den enkeltes praksis. Refleksjon skjer gjennom øvelser, oppgaver og veiledning i tilknytting til egen praksis, og ulike former for undervisning og drøftinger mellom studenter og lærere.

Samlinger

Ca. ni samlinger, á to-tre dager, vil bli arrangert i løpet av studiet. Arbeidsmåtene i samlingene vil variere mellom:

• forelesninger
• diskusjoner
• øvelser
• gjenforeningsaktiviteter
• studentpresentasjoner av litteratur / teori
• rollespill
• veiledning av medstudenter

Dialoggrupper

Dialoggrupper er å forstå som faste grupper som består gjennom hele studiet. Dialoggruppene består av ca. fem-syv personer. Studentene danner selv dialoggruppene i løpet av den første samling etter nærmere veiledning fra fagansvarlig.

Dialoggruppene kan brukes til:

• gjensidig veiledning og refleksjon mellom deltakerne
• trene på å anvende reflekterende team i gruppen
• arbeid med teori, med utgangspunkt i egen praksis
• drøfting og bearbeiding av skriftlige oppgaver
• drøfting og bearbeiding av aktuell litteratur

Dialoggruppene skal også fortrinnsvis brukes til den gruppebaserte praksisveiledning.

Egen praksis med åpne samtaler i nettverksmøter

I løpet av studiet skal studentene delta i gjennomføring av minimum tre nettverksmøter og skal lede minst en av disse. I den forbindelse skal studentene også delta i 10 timer gruppebasert praksisveiledning ledet av godkjent veileder fra høgskolen. Studentene har selv ansvaret for anskaffelse av egnet veileder. Det forutsettes at denne veiledningen bekostes av arbeidsgiverne for de respektive studenter (se Avtale om ansvars- og oppgavefordeling mellom studentens arbeidsgiver og Høgskolen i Gjøvik ved videreutdanning i ledelse av nettverksmøter ). Dette anses for å være en særdeles viktig del av studiet.

I undervisningsplanen er den totale rammen som er lagt for studentenes obligatorisk deltakelse i aktiviteter utenom den timeplanlagte undervisningen:

Gjennomføring av åpne dialog i nettverksmøter                     minimum 10 timer

Gruppeveiledning i forbindelse med praksis                                       10 timer

Totalt                                                                                       20 timer

Studentene må derfor, i søknad til arbeidsgiver om permisjon og ved personlig planlegging av studieåret, ta høyde for 20 timer utenom timeplanlagt undervisning.  Både deltakelse i nettverksmøter og gruppeveiledning er absolutte krav og studentene som ikke kan dokumentere dette gjennom sine praksislogger vil ikke bestå studiet.

Så langt det er gjennomførlig vil undervisningen som sådan ha et veiledningspreg gjennom at studentenes erfaringer og innspill anvendes i drøfting og teoriutvikling.

Det stilles krav om at deltakeren under hele studieforløpet arbeider med pasienter/brukere. Den enkelte arbeidsgiver må påse at rammer og forutsetninger er til stede i arbeidssituasjonen slik at deltakerne kan oppfylle intensjonene i studieplanen. Den tilrettelagte del av utdanningen foregår i vanlig arbeidstid, og ansatte bør ha lønnet permisjon i forbindelse med dette.

Kontinuitet og stabilitet er helt vesentlige pedagogiske prinsipper i denne type utdanning.

Vurderingsformer

Vurderingen i studiet gjennomføres dels som formativ og dels som summativ vurdering.

Den formative vurderingi studiet er knyttet til studentenes gjennomføring av studiekrav og dokumentasjon av studiearbeider i en lærings- og vurderingsmappe. Hensikten her er primært knyttet til studentens læring, bevisstgjøring og strukturering. Innlevering av arbeider til mappen, skjer fortløpende etter frister som settes for de enkelte arbeidskrav.

Den summative vurdering i studiet tar utgangspunkt i studiekravene og studentenes dokumentasjon. Den består av skriftlige oppgaver som skal innleveres og vurderes. For å få studiet godkjent forutsettes det at studenten deltar på samlinger, basisgrupper og gruppeveiledning. Videre må studenten ha fått godkjent gjennomføring av nettverksmøter på grunnlag av dokumentasjon i mappe.

Arbeidskrav

I studiet forutsettes skriftliggjøring av egne læringsmål, erfaringer og refleksjoner og at dette kobles til teori.  Studentene skal kontinuerlig dokumentere eget studiearbeid gjennom innlevering av logger. Dokumentasjonen omfatter obligatoriske studiekrav som gjennomføres underveis i studiet.

All skriftlig dokumentasjon skal leveres elektronisk gjennom læringsplattformen ”Fronter” som studiet benytter og som studentene får opplæring i ved studiets begynnelse. Tilsvarende vil alle skriftlige kommentarer skje elektronisk. Arbeidskravene danner grunnlag for godkjenning av studentens gjennomføring av nettverksmøter og studiet som helhet. Arbeidskravene leveres til fastsatt dato. Arbeidskravene inngår i mappevurderingen.

Arbeidskravene omfatter:

• Den individuelle læringsplan (minst 500 ord)
• Seks refleksjonslogger (hver på minst 1000 ord)
• Skriftlig kommentar til fem andre semesteroppgaver (hver på minst 100 ord)
• Tjuefire diskusjonsinnlegg (hver på minst 25 ord)
• Egenvurdering (minst 250 ord)

Den individuelle læringspla n er en beskrivelse av ens forventninger og mål med videreutdanningen samt en plan for hvordan man skal nå disse målene. Den skal beskrive relevante erfaringer og forkunnskaper og antatt relevans av nettverksmøter og relasjonskompetanse for egen arbeidssituasjon. Som en del av planen skal studenten utarbeide et tidsbudsjett med en strategi for hvordan man skal organisere studietiden mest effektivt.

En refleksjonslogg integrerer teori og praksis. Den skal ta utgangspunkt i en beskrivelse og en eller flere konkrete praksissituasjoner og gjør rede for hvordan situasjon kan forståes med utgangspunkt i relevant litteratur. Målet er å gi studenten øvelse i å sammenfatte fagstoff, utvide egne forståelsesrammer, se relevansen av teori for praksis, ta andre perspektiver, analysere gruppeprosesser, resonnere logisk, ivareta etiske hensyn og bli bevisst egne måter å oppfatte og bearbeide sine erfaringer.

Et diskusjonsinnlegg er et innspill til en nettbasert faglig dialog i Fronter. Det kan være et innspill til evaluering av undervisning, teoretiske spørsmål eller utdypninger, refleksjoner som man ønsker tilbakemeldinger på, beskrivelse av et etisk dilemma, skildring av hvordan man har opplevd aktiviteter på samling, eller en konstruktiv kommentar til innlegg fra en medstudent, osv. 

En egenvurderinger en evaluering av egen måloppnåelse slik de ble satt fram i den individuelle læringsplanen. Det skal også innholde refleksjoner knyttet til videreutdanningen og i hvilken grad man har tilegnet seg den nødvendige kompetansen til å kunne lede nettverksmøter.

Arbeid som skal vurderes:

• Semesteroppgaven leveres i slutten av emne 1. Oppgaven skrives individuelt eller i mindre grupper på to til tre studenter. Formen på oppgaven skal være et essay med utgangspunkt i refleksjonsloggene som studenten(e) har skrevet. Semesteroppgaven skal omfatte minimum 2000 ord. Oppgaven skal presenteres og drøftes i forbindelse med eksamensseminaret som arrangeres på slutten av semesteret. Semesteroppgaven vurderes til bestått / ikke-bestått.
• Den avsluttende eksamensoppgaven som leveres ved slutten av emne 2. Oppgaven skrives individuelt eller i mindre grupper på to til tre studenter.Formen på eksamensoppgaven skal være et bokkapittel med utgangspunkt i refleksjonsloggene som studenten har skrevet. Oppgaven skal omfatte minimum 2000 ord. Oppgaven skal presenteres og drøftes ifm eksamensseminaret som arrangeres på slutten av semesteret. Avsluttende eksamensoppgaven gis bokstavkarakter. Avsluttende eksamensoppgaven vektes med 50% i beregning av den endelige karakteren for studiet.
• Mappen leveres ved slutten av emne 2. Mappen er individuell. Mappen skal inneholde;
  • Den individuelle læringsplan
  • Seks refleksjonslogger
  • Skriftlig kommentar til fem andre semesteroppgaver
  • Tjuefire diskusjonsinnlegg
  • Egenvurdering

Det gis bokstavkarakter. Mappen vektes med 50% i beregning av den endelige karakteren for studiet.

Litteratur

• Binder, P.E. (2011). Et oppmerksomt liv: Om relasjon, kropp og nærvær i eksistensens psykologi. Bergen: Fagbokforlaget.
• Vibe, M. de, & Karem, R. (2012). Nå: Tilstedeværelse i hverdagen (2. utg.). Oslo: Karem/de Vibe.
• Hårtveit, H. & Jensen, P. (2004) Familien – pluss én: Innføring i familieterapi. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget.
• Dyregrov, K. & Dyregrov, A. (2007) Sosial nettverkstøtte ved brå død: Hvordan kan vi hjelpe? Bergen: Fagbokforlaget.
• Kinge, E. (2012). Tverretatlig samarbeid omkring barn: En kilde til styrke og håp? Oslo: Gyldendal.
• Glistrup, K. (2006) Hvad børn ikke ved ... har de ondt af: familiesamtaler om psykiske lidelser (2. utg.). København: Hans Reitzels.
• Kjølstad, H. (2004) Gruppeterapi. Oslo: Gyldendal Akademisk.
• Gjerde, S. (2003) Coaching: Hva, hvorfor, hvordan. Oslo: Fagbokforlaget.
• Gran, S., Lie, K., & Kroese, A. (2011) Oppmerksomhetstrening: En historisk, psykologisk og praktisk innføring i mindfulness. Olso: Gyldendal akademisk.
• Williams, M., Teasdale, J., Segal, Z. & Kabat-Zinn, J. (2010). Mindfulness: En vei ut av depresjon og nedstemthet. Oslo: Arneberg.
• Gilbert, P. (2010). Kunsten å vise medfølelse. Oslo: Tapir.
• Grelland, H. H. (2005) Følelsenes filosofi. Oslo: Abstrakt.
• Bøe, T. D. & Thomassen, A. (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid: Om etikk, relasjoner og nettverk. Oslo: Universitetsforlaget.
• Eide, S., et al (red.) (2008) Til den andres beste: en bok om veiledningens etikk. Oslo: Gyldendal akademisk.
• Schibbye, A.-L L. (2006) Livsbevissthet: Om å være tilstede i eget liv. Oslo: Universitetsforlaget.
• Yalom, I. (2003) Terapiens gave: Åpent brev til en ny generasjon terapeuter og deres pasienter. Oslo: Pax.

Tekniske forutsetninger

 For å kunne følge utdanningen er det en forutsetning at studentene har tilgang til PC med internett-tilkobling.