Videreutdanning i tverrfaglig veiledning 60 studiepoeng - VVEILEDN

Innledning

Videreutdanning i veiledning 60 stp. er et samarbeid mellom Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer.

Studiet har som utgangspunkt at veiledning er nært knyttet til yrkeshverdagens praksisvirkelighet og erfaring. Praksis skal være gjenstand for refleksjon og utvikling både på individ, gruppe og organisasjonsnivå. En vesentlig grunntanke ved studiet er at læring er en uavsluttet livslang prosess. Som utdannede veiledere skal studentene ha kompetanse i å kunne lede, strukturere og legge til rette for virksomme læreprosesser på individ, gruppe og organisasjonsnivå.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er et deltidsstudium på 60 studiepoeng over to år

Organisering

Studiet har samling på en fast ukedag. Ca. én gang pr. måned har studentene studiedag hvor det arbeides med ulike oppgaver og arbeidskrav. Det er ca. 25 samlingsdager i løpet av studieåret. Normert studietid for hvert trinn er 1 år, med en forventet studieinnsats i gjennomsnitt ca. 20 timer pr. uke. Det er obligatoriske samlingsdager – noe som innebærer 80% frammøte for å kunne ta eksamen.

Oppstart for emne 1 og 3 er månedskiftet august/september. For emne 2 og 4 er oppstart i januar. Emne 1 og 2 er lokalisert til Høgskolen i Gjøvik, emne 3 og 4 på Høgskolen i Lillehammer. Fagmiljø fra begge høgskoler er involvert i alle emner.

Forventet læringsutbytte

Studiet har som målsetting at studentene skal få forståelse for og innsikt i veiledning, samt utvikle ferdigheter i kommunikasjon og samhandling på individ, gruppe og organisasjonsnivå. Dette skal gjøre studentene i stand til hjelpe personer til å utvikle selvinnsikt og ferdigheter som grunnlag for å bedre deres handlings- og samhandlingskompetanse.
Studentene skal etter endt utdanning:

Kunnskap

• ha utviklet et personlig forhold til valg og begrunnelse for ulike metoder i veiledning

Ferdigheter

• ha tilegnet seg kvalifikasjoner til å planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplegg i veiledning
• ha utviklet et personlig og bevisst forhold til skriftlig formidling

Generell kompetanse

• ha oppøvet evnen til systematisk refleksjon over teoretisk kunnskap og praksiserfaring 
• ha utviklet forståelse for og innsikt i verdier og etisk grunnlag for veiledning 
• kunne se sin faglig virksomhet som veileder i en samfunnsmessig sammenheng
• ha kunnskap om ulike retninger og tilnærminger i veiledning som grunnlag for kritisk refleksjon i møte med fagstoff

Internasjonalisering

Det er ingen mulighet for utveksling i dette studieprogrammet.

Målgruppe

Studiet har 30 studieplasser. Det henvender seg til studenter med minimum 3-årig utdanning fra høgskole eller universitet som ønsker veiledningsoppgaver i offentlige eller privat virksomhet på individ-, gruppe- eller organisasjonsnivå. Utdanningen er tverrfaglig og relevant for yrkesgrupper der dialog, samhandling og relasjonskompetanse står sentralt.

Opptakskrav og rangering

3-årig bachelorutdanning fra høgskole eller universitet (eller tilsvarende), og minst 2 års relevant yrkespraksis.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Faglig profil og teoretisk referanseramme

Tverrfaglig veiledning bygger på en forståelse av mennesket som et fortolkende og meningskapende individ, knyttet til en tradisjon og en sammenheng. Studiet representerer en intensjon om å handle konsekvent og ikke strategisk i veiledning og har en klar ikke -instrumentell tilnærming. Studiets faglige og teoretiske referanseramme er synliggjort gjennom valg av tre ulike perspektiver : det narrative, det kroppslige og det kognitive.

Det narrative perspektivet
Å arbeide med sin egen fortelling/ forståelse i møte med ”den andre” er sentralt i arbeidet med sin posisjon i veiledning. Møtet med den andre, den andres fortelling og forståelse av seg selv sees som kjernepunkt i utdanningen. I dette samspillet er veilederen sentral, og bevissthet om hvem man er i denne posisjonen er avgjørende for hva slags veiledning som kan skapes.
 Som et ledd i denne prosessen har arbeidet med livsfortelling fått en viktig plass. Denne fortellingen skapes ut i fra hva den enkelte student ser at han /hun bringer med seg inn i sin veilederposisjon, og blir studentens verktøy i arbeidet med å utvikle seg som veileder. I dette perspektivet sees læring / utdanning som en personlig prosess som den enkelte selv må konstruere og integrere.
 
Det kroppslige perspektive
Den kroppslige tilnærmingen forankres i et fenomenologisk livsverdenperspektiv der kroppen framstår og oppfattes som levende, erfarende og kommuniserende. Det kroppslige perspektivet knyttes i studiet til læringsprosesser i veiledning på ulike nivå. Kroppen vies oppmerksomhet både som en inngang til selvrefleksjon og til det å være i relasjon med andre i ulike kontekster. Egen sårbarhet, forstått som evne og vilje til å være i kontakt med egne følelser, vektlegges som ressurs i veiledning. Tilstedeværelse fo den andre i veiledning, knyttes kroppslig til oppmerksomt nærvær.

Det kognitive perspektivet
Det kognitive perspektivet handler om mentale prosesser og hvordan disse påvirker og blir påvirket av ytre og indre forhold hos mennesket. Hva mennesket tenker om hendelser påvirker hvordan det føler, på samme måte som følelsene påvirker hva det tenker. Ved å styre tankene i konstruktiv retning kan mennesket påvirke måten det møter seg selv og andre på. I veiledning vil det kognitive perspektivet bety at veileder legger vekt på å bevisstgjøre den andres tankemønstre og hvordan dette kan ha betydning for følelser, språk og atferd. Veileder skal i studiet også arbeide med egne indre dialoger og tankestrukturer for å utvikle større selvinnsikt i veilederrollen. Særlig viktig er bevisstheten om hvordan egen erfaring-og forståelse påvirker tolkningen av den andre, noe som står sentralt for å opparbeide en tydelig jeg/du-sortering i veiledning.

Lærings- og kunnskapsforståelse
Studiets syn på veiledning reflekteres av hvordan veiledning kan læres. Gjennom å arbeide med samtalen i undervisning, loggskriving og i veiledningsgrupper, gis språket en sentral plass. Denne bevisstgjøringen sees som både en måte å lære på, og som redskapet i veiledning, og representerer et sosialkonstruksjonistisk syn både på læring og veiledning. Studiet bygger på at læring skjer fra et innenfraperspektiv der den enkelte selv må konstruere og integrere kunnskapen.

Lærings- og kunnskapsforståelsen i studiet bygger på selve møte med den andre og poengterer samtalen og samværet. Arbeid med refleksjon over seg selv og sin posisjon i møte med andre i veiledning er gjennomgående. Å skape undring og åpne opp for en god dialog er derfor sentralt. Erfaringslæring og erfaringsdelingbidrar til at studentene utvikler seg som personer og former sin veilederposisjon ut fra dette.

Videre studiet
Fra høsten 2009 ble det formalisert et samabeid mellom HIG/HIL og NTNU om innpasning av 60 stp. i mastergrad i rådgivning. Opptak til masterstudiet skjer ved NTNU og gjøres midtveis i emne 3. Masteren er på 120 stp.
NTNU bruker rådgivning som et paraplybegrep som inkluderer veiledning, coaching, mentoring og rådgivning i ulike sammenhenger.

Arbeidsformer
Samlingsdagene er sammensatt slik at de tr perspektivene aktiveres på ulike måter og i ulik grad. Det legges tilrette gjennom øvelser, trening og drøftinger til at egne erfaringer danner grunnlag for samspill og samhandling i veiledning. Teori presenteres både gjennom forelesninger og etterlesninger. Det legges stor vekt på skriftlighet gjennom loggskriving og andre arbeidskrav. Det forventes aktiv deltakelse av alle. Studentene har egen veiledningspraksis tilsvarende 60 timer i løpet av studiet.
Studentene deltar i 15 timer veiledning pr. emne. Gruppene blir ledet av høgskolens veiledere.

Emner
VIU8281 Grunnlagsforståelse i veiledning
Hermeneutisk grunnlagsforståelse: min fortelling i møte med den andre
Nærhetsetikk: møte med den unike andre
Den språsystemiske/narrative veiledningen med vekt på virkelighetsforståelse, språk og meningsskaping
Kroppsperspektivet i veiledning

VIU8291 Arbeidssmåter i veiledning
Ulike arbeidsmåter/metoder i veiledning
Reflekterende prosesser i veiledning
Etisk, moralske og filosofiske perspektiver i møte med den andre

VIU 8301 Selvrefleksivitet som grunnalg for relasjonskompetanse i veiledning
Videreføring av arbeid med egen veilederposisjon
Selvledelse i veiledning
Gruppedynamikk, teambygging, konfliktforhandling
Den reflekterte praktiker

VIU 8311 Veiledning i ulike kontekster
Kontekstens betydning for veiledning
Organisasjonsforståelser
Ledelse og coaching

VIU 8281 vektlegger grunnlagstenkning i veiledning knyttet til etisk fundament og læringssyn
VIU 8281 og VIU 8291 knyttes primært til individ - og gruppenivå
VIU 8301 har fokus på selvrefleksivitet og utvider elementer fra VIU 8281 både i dybde og bredde. Emnet har større fokus på gruppedynamikk og nettverksbygging.
VIU 8311 utvider perspektivene til også å omfatte veiledning i organisasjons- og samfunnsmessige kontekster.

Tekniske forutsetninger

 Studentene vil få opplæring i bruk av Fronter, som er en elektronisk læringsplattform. Det er en forutsetning at studentene har tilgang til PC med internettilknytning.