Master in Interaction Design - MIXD

Innledning

Vi omgir oss i stadig større grad med teknologiske produkter og løsninger, som ikke nødvendigvis har blitt designet med utgangspunkt i brukernes behov og forutsetninger. Fra et teknisk synspunkt kan dette være utmerkede løsninger, men brukeropplevelsen og reell nytteverdi forsømmes alt for ofte. I et samfunn der datamaskiner har blitt allemannseie og der digital interaksjon finnes overalt, blir det stadig viktigere å utvikle løsninger som er enkle å bruke for alle brukergrupper, intuitive, robuste og effektive. Høgskolen i Gjøvik møter denne utfordringen gjennom Master i Interaksjonsdesign, der brukskvalitet står i fokus.

Masterprogrammet kan ses på som en videreføring og spesialisering av bachelorgrader i grafisk design, media design, web design og web-utvikling, samt en relevant spesialisering av bachelorgrader innen informatikk, ingeniørfag og medieteknologi.

Studiet er tilknyttet fagmiljøet i Medieteknologilaboratoriet. det det arbeides med et bredt spekter av tekniske og designmessige forhold ved utvikling og produksjon av digitale og analoge medier – inkludert på brukskvalitet, bruk av digitale medier, interaksjonsdesign og ergonomi i digitale medier. Laboratoriet kan per i dag skilte med profilert forskning  innen fargeteknologi og bildebehandling (www.colorlab.no), bildeprosessering, videoprosessering, intelligente systemer, spillteknologi, «tingenes internett» og mobile anvendelser. Medieteknologilaboratoriet samarbeider med Norsk informasjonssikkerhetslaboratorium (NISlab) og Senter for Universell Utforming.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studieprogrammet er et toårig heltidsstudium (120 studiepoeng), og gjennomføres i sin helhet på engelsk. Etter bestått studium tildeles kandidaten graden Master in Interaction Design.

Studiet kan også gjennomføres på deltid (3-4 år etter individuell utdanningsplan).

Forventet læringsutbytte

Etter endt studie vil studenter kunne søke på jobber som blant annet informasjonsarkitekter, interaksjonsdesignere, informasjonsdesignere, testledere, prosjektledere og eksperter på brukskvalitet, universell og inkluderende design. Studentene vil kunne utvikle løsninger for et bredt spekter av brukere og brukskontekster, inkludert personer med funksjonsnedsettelser eller spesielle behov. Mastergraden kan også kvalifisere til doktorgradsstudier

Kunnskaper

Etter fullført studium

• Har studenten dybdekunnskap og kan drøfte og reflektere over menneskelige faktorer og sluttbrukeres behov og forutsetninger ved design av brukergrensesnitt og interaktive miljøer.
• Kan studenten anvende sin kunnskap i design og optimalisering av brukskvaliteten i produkter, tjenester og interaktive miljøer.
• Har studenten inngående kjennskap til vitenskapelige teori og metodikk innen fagområdet interaksjonsdesign.
• Har studenten spesialisert innsikt i forskningsfronten på et avgrenset område, som utgjør grunnlaget for masteroppgaven i interaksjonsdesign.
• Kan studenten anvende sin kunnskap på nye områder innen interaksjonsdesign.

Ferdigheter

Etter fullført studium

• Er studenten i stand til å analysere, velge og benytte egnede metoder for faglig utviklingsarbeid innen optimalisering av produkter og tjenesters brukskvalitet.
• Er studenten i stand til å analysere, velge og benytte egnede metoder i forskning på brukskvalitet.
• Er studenten i stand til å selvstendig planlegge, initiere, lede og utføre brukersentrert arbeid og brukskvalitetsarbeid i prosjekt- og utviklingssammenheng.
• Er studenten i stand til å selvstendig planlegge, initiere, lede og utføre brukersentrert forskning og brukskvalitetsforskning.
• Er studenten i stand til å gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
• Er studenten i stand til å analysere faglige og akademiske problemstillinger, eksisterende teorier, metoder og fortolkninger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.
• Er studenten i stand til å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer.

Generell kompetanse

Etter fullført studium

• Er studenten i stand til å analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger.
• Er studenten i stand til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen brukskvalitet eller brukersentrert design.
• Er studenten i stand til å formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer.
• Er studenten i stand til å kommunisere faglige og akademiske problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten.
• Kan studenten bidra til innovasjonsprosesser og nytenking.

Internasjonalisering

For studenter som ønsker å erstatte deler av studietilbudet med et opphold ved universiteter i utlandet, vil det bli lagt til rette for dette i tredje semester (for fulltidsstudenter). Studenter som planlegger dette rådes til å ta obligatoriske emner i første høstsemester.

Studieprogrammet tilbys som en engelskspråklig master, og alle emner vil undervises på engelsk. Alt pensum finnes på engelsk, og emner kan tilbys utvekslingsstudenter.

Målgruppe

Programmet har som mål å rekruttere studenter som er interesserte i utvikling av programvare, design og digitale medier generelt, og brukervennlighet og brukskvalitet, kontekstuell design, inkluderende design, universell utforming og tilgjengelighet spesielt.

Studieprogrammet ønsker å rekruttere søkere med fullført bachelorgrad (eller tilsvarende tre-årig utdannelse) innen IT og/eller media og/eller designstudier som en videreføring av sin utdanning. Ingen arbeidserfaring er forventet, men programmet er godt egnet for personer med erfaring fra interaksjonsdesign, prosjektarbeid og systemutvikling.

Studien er også egnet for studenter som ønsker å kombinere studier med jobb. Mange av emnene er seminarbaserte, og det er mulig å gjennomføre studiet på deltid (3-4 år).

Opptakskrav og rangering

Søkere til masterprogrammet må ha fullført en bachelorgrad eller likeverdig utdanning av minimum tre års omfang som inkluderer 80 studiepoeng i media, design og/eller IT-fag (jf. Forskrift om krav til mastergrad § 3).

Høgskolen i Gjøvik gir følgende interne bachelorprogram grunnlag for opptak til studiet:
1. Bachelor i webutvikling/medieteknologi
2. Bachelor i mediemanagement/medieledelse og innovasjon
3. Bachelor i mediedesign
4. Bachelor i programvareutvikling
5. Bachelor i medieproduksjon
6. Bachelor i spillprogrammering
7. Bachelor i ingeniørfag, data
8. Bachelor i informasjonssikkerhet
9. Bachelor i drift av nettverk og datasystemer

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Innhold

Studiet fokuserer på praktiske metoder for optimalisering av produkters og tjenesters brukskvalitet, og gjør studentene  i stand til å initiere, lede og utføre brukskvalitetssarbeid i prosjekt- og utviklingssammenheng.

Fordi det er av avgjørende betydning at studentene har ferdigheter og handlingskompetanse som er relevant for arbeidsmarkedet,  inkluderer studiet temaer som etablering av brukervennlige informasjonsarkitekturer og systemutviklingsmetodikk.

Oppbygging

Emnene er organisert som en kombinasjon av forelesninger og seminarer/samlinger. De fleste emnene er  på 10 studiepoeng, og vil normalt ha en 700-siders pensum. De fleste av kursene har obligatoriske arbeidskrav, for eksempel essay eller empirisk arbeid. Studentenes arbeidsinnsats forventes å være 45 timer per uke gjennom semesteret

I studiets første semester møter studentene to av studiets kjerneemner, emnet IMT4032 Brukskvalitet og Menneskelige Faktorer i Interaksjonsdesign og emnet IMT4042 Brukersentrert Informasjonsarkitektur. Sentrale temaer innen brukskvalitet, som menneskelig kognisjon og atferd, konsepter, begreper og definisjoner dekkes i det første obligatoriske emnet, sammen med teori og teknikker for design og prototyping og trening i ekspertevaluering av design. Studentene blir også introdusert til universell utforming, hjelpemiddelteknologi og tilgjengelighet. Informasjonsarkitektur har i senere tid utkrystallisert seg som et sentralt kunnskapsfelt ved utvikling av store og komplekse nettsteder, tunge e-handelsapplikasjoner og interaktive webtjenester. Dette emnet introduserer også studentene til søkemotoroptimalisering. Emnet IMT4192 Forskning og Vitenskapelige Metoder i HCI introduserer studentene til dagens forskning innen menneske-maskin interaksjon, med fokus mot laboratorieundersøkelser, bruk av avansert forskningsutstyr, kvantitativ og kvalitativ dataanalyse og statistikk. I dette emnet skal studentene også gjennomføre et mindre forskningsprosjekt.

I andre semester får studentene en dypere kunnskap om grensesnittsdesign gjennom emnet IMT4212 Farger i Grensesnittsdesign. Fokus vil særlig være på bruk av farge i visuell kommunikasjon, menneskelig fargepersepsjon, fargeegenskaper, fargeforskning og fargebruk for personer med nedsatt syn. I løpet av andre semester vil studentene også ta emnet IMT5341 Metoder for Brukersentrert Design. Her er brukskvalitetsfokuset innen brukskontekst og kontekstuell design, teorier og teknikker for samarbeidende, brukersentrert og deltakende design og opplæring i brukbarhetstesting. Studentene øver og sammenligner ulike teknikker for å utforske sammenhenger, aktiviteter og atferd, og til å analysere, spesifisere og designe løsninger. Et brukersentrert fokus gjennom formativ-iterative designprosesser er avgjørende for å sikre en riktig kravspesifisering og forståelse av sluttbrukeres behov. Videre kobler emnet IMT4062 Prosjektledelse og Systemutvikling  interaksjonsdesign til programvareutvikling og ulike systemutviklingsmodeller, og aktiviteter, prosesser og faser i systemutvikling. Studentene lærer å analysere og diskutere hensiktsmessigheten i metodikk, prosesser, teknikker og lederstiler. Emnet reflekterer også over paradigmer og yrkesetikk. Dette semesteret kan i tillegg studentene velge et 5-studiepoengs valgemne (se tabell over valgemner).

Tredje semester gir studentene mulighet til å spesialisere seg innenfor et relevant område basert på egeninteresse. Det legges vekt på å få studentene i gang med egen skriving og forskning. Arbeidet med å utforme masteroppgaven står sentralt i dette semesteret. I emnet IMT4601 Research Project Planning skal studentene utvikle skissen til planlagt masteroppgave. Studentene vil studere teoretisk materiale for å støtte fokuset for masteroppgaven, lære å formulere relevante forskningstemaer og forskningsspørsmål og begynne å forberede ett av avhandlingens kapitler. I løpet av dette semesteret får også studentene tildelt en veileder. I tredje semester vil studentene også utvikle sine ferdigheter innen design, designprosesser og medieteknologi gjennom emnet IMT4182 Design, kreativitet og innovasjon, der de også introduseres til forskning på medier og design. Semesteret omfatter også 15 studiepoeng valgfrie emner (se tabell over valgemner).

I det fjerde semesteret arbeider studentene under veiledning med IMT4904 Masteroppgaven. Arbeidet i det fjerde semesteret forutsetter at alle forutgående emner er bestått. Masteroppgaven må representere en faglig progresjon i forhold til praktiske, empiriske og/eller teoretiske temaer i relevante emner (IMT4032, IMT4042, IMT4062, IMT4192, IMT4212, IMT4182, IMT5341 eller spesialiseringer).

Tekniske forutsetninger

Datalab med nødvendig programvare er tilgjengelig ved høgskolen. Studentene forventes å ha tilgang til personlig datamaskin og Internett.